Krise for næringslivet. Den spanske regjeringen støtta næringslivet med to prosent av den tyske regjeringens statsstøtte. På bildet prøver en kunde i Barcelona å begrense smittefaren.

Korona-kamp på tvers av grenser

Korona-pandemien stiller land overfor utfordringer av enorm rekkevidde. Der hvor smitten slår til, må viktige deler av arbeidslivet stenges.

Det innebærer at regjeringene må gi pengestøtte til sårbare bransjer og til de mange som står uten arbeid og inntekt. Den støtten som trengs, har et omfang som overstiger alt det var mulig å forestille seg så nylig som i februar.

I Europa er det EU som blir stilt overfor flest nye utfordringer.  Noen av dem griper inn i den mest grunnleggende debatten: Hva er EU egentlig til for?

Standpunkt 2-2020

Denne kommentaren har stått på trykk i Standpunkt 2-2020.

Den mest akutte debatten er denne: Skal hver regjering sørge for å bekjempe smitten i eget land og for å holde liv i eget næringsliv og egne arbeidsløse? Eller kan EU-systemet se det som et felles ansvar å ta opp kampen mot korona-utfordringene?

De økonomiske forskjellene mellom EU-land er så store at det er et skrikende behov for solidariske løsninger på tvers av landegrensene. De brutale skillelinjene går både mellom øst og vest i EU og i stigende grad også mellom nord og sør. Tragisk nok er det også slik at korona-kampen forsterker forskjellene. 

EU har i utgangspunktet et veldig stramt regelverk for hva slags næringsstøtte medlemsstatene kan gi sitt eget næringsliv. I prinsippet er all næringsstøtte forbudt. Men det er unntak: På visse områder kan det gis støtte på vilkår som er klart regelfesta, for eksempel til landbruksstøtte, regionalstøtte, sosiale støtteordninger og så videre. Disse reglene er de samme over hele EU og skal sikre at konkurransen i næringslivet skjer under samme vilkår overalt.

EU-regler har også satt klare grenser for hvor mye penger EU-land kan bruke for å støtte næringslivet sitt i dårlige tider. Når samfunnsøkonomien hang­ler, er et viktig mottrekk at næringslivet støttes så mye at statsbudsjettet legges opp med underskudd. Den såkalte «vekst- og stabilitetspakten» som ble bygd inn i EU-traktaten på 1990-tallet, krevde at underskuddene på statsbudsjettene aldri måtte bli større enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og at statsgjelda måtte holdes under 60 prosent av BNP.

De siste månedene er disse begrensningene feid til side. EU-kommisjonen har gitt de nasjonale regjeringene fri adgang til å støtte næringer og enkeltfirma så mye de vil.

EUs indre marked stiller land som Italia, Spania og Frankrike overfor et umulig valg | Dag Seierstad i Standpunkt 2-2020

Det paradoksale er at denne nye friheten til å støtte eget næringsliv, har utløst store spenninger internt i EU. Grunnen er enkel. Noen regjeringer har lav gjeld, mens andre regjeringer har ei gjeld som er så stor at renteutgiftene er en stor belastning. Frankrike og Spania sliter for eksempel med ei gjeld på nærmere 100 prosent av BNP, og Italia har ei gjeld på over 130 prosent av BNP. 

All slik statsstøtte skal i prinsippet godkjennes av EU-kommisjonen sjøl om det for tida er slik at all næringsstøtte godkjennes. Det viser seg da at Tyskland fram til starten av mai hadde fått godkjent en statsstøtte som summerte seg til 990 milliarder euro. Det er 52 prosent av all statsstøtte godkjent i de 28 EU-land. 

Til sammenlikning hadde den spanske regjeringen – med ansvar for et land med halvparten av Tysklands folketall – støtta næringslivet sitt med 20 milliarder euro, altså med skarve to prosent av den tyske støtten. Da er det ikke til å unngå at når korona-krisa en gang er over, er spanske bedrifter kraftig svekka i forhold til tyske konkurrenter.

Det blir et paradoks at EU ved å åpne for friere støtte, skyver til side det stramme regelverket for statsstøtte som skulle sikre konkurranse på like vilkår mellom medlemsstatene sine – nettopp ved å være så stramt.

EUs indre marked stiller i stedet land som Italia, Spania og Frankrike overfor et umulig valg. De står fritt til å spenne ut sikkerhetsnett som svarer til de sikkerhetsnett Tyskland og andre EU-land i nord har spent ut under sine næringsliv. Men for å få til det, må Italia, Spania og Frankrike ta opp nye, store lån og øke ei statsgjeld som er for stor fra før. 

Resultatet blir at næringslivet i Italia, Spania og Frankrike kommer særlig hardt svekka ut av korona-krisa. Mange av bedriftene deres klarer ikke konkurransen med bedrifter i Tyskland, Nederland – og for den del Norge. De risikerer konkurs – eller å bli overtatt av utenlandske konkurrenter.

Den danske EU-kommissæren med ansvar for konkurransepolitikken og statsstøtte-regelverket i EU-kommisjonen, Margrethe Vestager, har erkjent at de økonomiske ulikhetene mellom EU-land vil øke videre som følge av korona-krisa. Vi har sett lite til at EU kan klare å møte slike utfordringer med solidariske mottiltak.

Stort bilde i toppen: Krise for næringslivet. Den spanske regjeringen støtta næringslivet med to prosent av den tyske regjeringens statsstøtte. På bildet prøver en kunde i Barcelona å begrense smittefaren. (Foto: Ajuntament Barcelona/Isaac Planella)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Suverene nasjonalstater i et forpliktende internasjonalt samarbeid

08. juli 2020

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Mer eller mindre union?

10. juni 2020

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.