Korona-kamp på tvers av grenser

Det innebærer at regjeringene må gi pengestøtte til sårbare bransjer og til de mange som står uten arbeid og inntekt. Den støtten som trengs, har et omfang som overstiger alt det var mulig å forestille seg så nylig som i februar.

I Europa er det EU som blir stilt overfor flest nye utfordringer.  Noen av dem griper inn i den mest grunnleggende debatten: Hva er EU egentlig til for?

Den mest akutte debatten er denne: Skal hver regjering sørge for å bekjempe smitten i eget land og for å holde liv i eget næringsliv og egne arbeidsløse? Eller kan EU-systemet se det som et felles ansvar å ta opp kampen mot korona-utfordringene?

De økonomiske forskjellene mellom EU-land er så store at det er et skrikende behov for solidariske løsninger på tvers av landegrensene. De brutale skillelinjene går både mellom øst og vest i EU og i stigende grad også mellom nord og sør. Tragisk nok er det også slik at korona-kampen forsterker forskjellene. 

EU har i utgangspunktet et veldig stramt regelverk for hva slags næringsstøtte medlemsstatene kan gi sitt eget næringsliv. I prinsippet er all næringsstøtte forbudt. Men det er unntak: På visse områder kan det gis støtte på vilkår som er klart regelfesta, for eksempel til landbruksstøtte, regionalstøtte, sosiale støtteordninger og så videre. Disse reglene er de samme over hele EU og skal sikre at konkurransen i næringslivet skjer under samme vilkår overalt.

EU-regler har også satt klare grenser for hvor mye penger EU-land kan bruke for å støtte næringslivet sitt i dårlige tider. Når samfunnsøkonomien hang­ler, er et viktig mottrekk at næringslivet støttes så mye at statsbudsjettet legges opp med underskudd. Den såkalte «vekst- og stabilitetspakten» som ble bygd inn i EU-traktaten på 1990-tallet, krevde at underskuddene på statsbudsjettene aldri måtte bli større enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og at statsgjelda måtte holdes under 60 prosent av BNP.

De siste månedene er disse begrensningene feid til side. EU-kommisjonen har gitt de nasjonale regjeringene fri adgang til å støtte næringer og enkeltfirma så mye de vil.

EUs indre marked stiller land som Italia, Spania og Frankrike overfor et umulig valg | Dag Seierstad i Standpunkt 2-2020

Det paradoksale er at denne nye friheten til å støtte eget næringsliv, har utløst store spenninger internt i EU. Grunnen er enkel. Noen regjeringer har lav gjeld, mens andre regjeringer har ei gjeld som er så stor at renteutgiftene er en stor belastning. Frankrike og Spania sliter for eksempel med ei gjeld på nærmere 100 prosent av BNP, og Italia har ei gjeld på over 130 prosent av BNP. 

All slik statsstøtte skal i prinsippet godkjennes av EU-kommisjonen sjøl om det for tida er slik at all næringsstøtte godkjennes. Det viser seg da at Tyskland fram til starten av mai hadde fått godkjent en statsstøtte som summerte seg til 990 milliarder euro. Det er 52 prosent av all statsstøtte godkjent i de 28 EU-land. 

Til sammenlikning hadde den spanske regjeringen – med ansvar for et land med halvparten av Tysklands folketall – støtta næringslivet sitt med 20 milliarder euro, altså med skarve to prosent av den tyske støtten. Da er det ikke til å unngå at når korona-krisa en gang er over, er spanske bedrifter kraftig svekka i forhold til tyske konkurrenter.

Det blir et paradoks at EU ved å åpne for friere støtte, skyver til side det stramme regelverket for statsstøtte som skulle sikre konkurranse på like vilkår mellom medlemsstatene sine – nettopp ved å være så stramt.

EUs indre marked stiller i stedet land som Italia, Spania og Frankrike overfor et umulig valg. De står fritt til å spenne ut sikkerhetsnett som svarer til de sikkerhetsnett Tyskland og andre EU-land i nord har spent ut under sine næringsliv. Men for å få til det, må Italia, Spania og Frankrike ta opp nye, store lån og øke ei statsgjeld som er for stor fra før. 

Resultatet blir at næringslivet i Italia, Spania og Frankrike kommer særlig hardt svekka ut av korona-krisa. Mange av bedriftene deres klarer ikke konkurransen med bedrifter i Tyskland, Nederland – og for den del Norge. De risikerer konkurs – eller å bli overtatt av utenlandske konkurrenter.

Den danske EU-kommissæren med ansvar for konkurransepolitikken og statsstøtte-regelverket i EU-kommisjonen, Margrethe Vestager, har erkjent at de økonomiske ulikhetene mellom EU-land vil øke videre som følge av korona-krisa. Vi har sett lite til at EU kan klare å møte slike utfordringer med solidariske mottiltak.

Stort bilde i toppen: Krise for næringslivet. Den spanske regjeringen støtta næringslivet med to prosent av den tyske regjeringens statsstøtte. På bildet prøver en kunde i Barcelona å begrense smittefaren. (Foto: Ajuntament Barcelona/Isaac Planella)