Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

På kvinnedagen, 8. mars er det viktig å se på hva som regulerer livene til kvinner. I 2018 satte fredsprisen fokus på at kvinner bevisst utsettes for seksualisert vold i krig og konflikter, med prisen til Nadia Murad og Denis Mukwege. Når et samfunn er i krise er det første som ryker kvinners rettigheter. Aktive tiltak for å sikre kvinner gode liv, blir nedprioritert. Dette ble underkommunisert under finanskrisen, og blir underkommunisert under den pågående flyktningkrisen.

For vi har fortsatt en flyktningkrise i verden, selv om innvandringen til europeiske land har gått kraftig ned. 68 500 000 mennesker var på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018.

Dette er en økning på 2,9 millioner sammenliknet med året før. EU har redusert den såkalte ulovlige innvandringen med 90 prosent ved å lage buffersoner utenfor unionens grenser. Disse sonene er det kvinner, barn og minoriteter som betaler for. EU har valgt å stole på at Erdogan kan ta vare på flyktninger, selv om kurdiske politikere forfølges i Tyrkia. De stoler på at den libyske kystvakten tar gode vurderinger, selv om flyktninger i dag står i fare for å bli solgt som slaver for 1000 kr på markeder i Libya. Når mennesker hindres fra å flykte fra krig og konflikt, eller fanges i dårlig sikrede flyktningleirer, går det hardt utover kvinner og barn.

Under finanskrisen i EU ble det kuttet ukritisk i velferdsgoder. Disse kuttene rammet kvinner mest. I dag ligger timelønna til EUs kvinner på 84 prosent av timelønnen for menn og det er bare to prosent av mennene som tar ut pappaperm. Kvinnene har en løsere tilknytning til arbeidslivet. EU sier de ønsker å fokusere på sysselsetting, men er ikke så opptatt av hvordan folk er sysselsatt. Derfor deltar kvinner oftere i gig-økonomien der ideen er at folk leies inn på timesbasis. Dermed mister de rettighetene ved å være ansatt, og har en løsere tilknytning til arbeidslivet.

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning.

reLATERT

Se alle arrangementer

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.