Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

På kvinnedagen, 8. mars er det viktig å se på hva som regulerer livene til kvinner. I 2018 satte fredsprisen fokus på at kvinner bevisst utsettes for seksualisert vold i krig og konflikter, med prisen til Nadia Murad og Denis Mukwege. Når et samfunn er i krise er det første som ryker kvinners rettigheter. Aktive tiltak for å sikre kvinner gode liv, blir nedprioritert. Dette ble underkommunisert under finanskrisen, og blir underkommunisert under den pågående flyktningkrisen.

For vi har fortsatt en flyktningkrise i verden, selv om innvandringen til europeiske land har gått kraftig ned. 68 500 000 mennesker var på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018.

Dette er en økning på 2,9 millioner sammenliknet med året før. EU har redusert den såkalte ulovlige innvandringen med 90 prosent ved å lage buffersoner utenfor unionens grenser. Disse sonene er det kvinner, barn og minoriteter som betaler for. EU har valgt å stole på at Erdogan kan ta vare på flyktninger, selv om kurdiske politikere forfølges i Tyrkia. De stoler på at den libyske kystvakten tar gode vurderinger, selv om flyktninger i dag står i fare for å bli solgt som slaver for 1000 kr på markeder i Libya. Når mennesker hindres fra å flykte fra krig og konflikt, eller fanges i dårlig sikrede flyktningleirer, går det hardt utover kvinner og barn.

Under finanskrisen i EU ble det kuttet ukritisk i velferdsgoder. Disse kuttene rammet kvinner mest. I dag ligger timelønna til EUs kvinner på 84 prosent av timelønnen for menn og det er bare to prosent av mennene som tar ut pappaperm. Kvinnene har en løsere tilknytning til arbeidslivet. EU sier de ønsker å fokusere på sysselsetting, men er ikke så opptatt av hvordan folk er sysselsatt. Derfor deltar kvinner oftere i gig-økonomien der ideen er at folk leies inn på timesbasis. Dermed mister de rettighetene ved å være ansatt, og har en løsere tilknytning til arbeidslivet.

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

Grønt kvinnewebinar: Kvinner, klima og EU

20. okt. 2020

Årets konferanse ble annerledes på flere måter: For første gang har det aktuelle klimaspørsmålet stått i fokus. Og for første gang ble konferansen gjennomført som et webinar.

20 år siden danskene sa nei til euro 

02. okt. 2020

28. september 2000 sa et flertall av danskene nei til å innføre euroen.  

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

Utsett brexitfrist kan koste 380 milliardar pund

12. juni 2020

Brexit-motstandarane vil bruke koronakrisa for å forlenge overgangsperioden før Storbritannia er heilt ute av EU. Ein ny rapport viser at forlenga overgang blir svært dyrt for britane. 

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Mer eller mindre union?

10. juni 2020

Koronakrisen er ikke som andre kriser for EU. Det har betydning for unionens utvikling.

EU i stormens øye 

08. juni 2020

I essaysamlingen ‘New Old World’ fra 2007 leverte historikeren Perry Anderson en glimrende studie av Europas gamle stormakter og EU i spennet mellom øst og vest. Nå et dusin år seinere ser vi ‘den nye verden’ (USA) nærmest gå i oppløsning foran øynene på oss.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.