Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

På kvinnedagen, 8. mars er det viktig å se på hva som regulerer livene til kvinner. I 2018 satte fredsprisen fokus på at kvinner bevisst utsettes for seksualisert vold i krig og konflikter, med prisen til Nadia Murad og Denis Mukwege. Når et samfunn er i krise er det første som ryker kvinners rettigheter. Aktive tiltak for å sikre kvinner gode liv, blir nedprioritert. Dette ble underkommunisert under finanskrisen, og blir underkommunisert under den pågående flyktningkrisen.

For vi har fortsatt en flyktningkrise i verden, selv om innvandringen til europeiske land har gått kraftig ned. 68 500 000 mennesker var på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt ved inngangen til 2018.

Dette er en økning på 2,9 millioner sammenliknet med året før. EU har redusert den såkalte ulovlige innvandringen med 90 prosent ved å lage buffersoner utenfor unionens grenser. Disse sonene er det kvinner, barn og minoriteter som betaler for. EU har valgt å stole på at Erdogan kan ta vare på flyktninger, selv om kurdiske politikere forfølges i Tyrkia. De stoler på at den libyske kystvakten tar gode vurderinger, selv om flyktninger i dag står i fare for å bli solgt som slaver for 1000 kr på markeder i Libya. Når mennesker hindres fra å flykte fra krig og konflikt, eller fanges i dårlig sikrede flyktningleirer, går det hardt utover kvinner og barn.

Under finanskrisen i EU ble det kuttet ukritisk i velferdsgoder. Disse kuttene rammet kvinner mest. I dag ligger timelønna til EUs kvinner på 84 prosent av timelønnen for menn og det er bare to prosent av mennene som tar ut pappaperm. Kvinnene har en løsere tilknytning til arbeidslivet. EU sier de ønsker å fokusere på sysselsetting, men er ikke så opptatt av hvordan folk er sysselsatt. Derfor deltar kvinner oftere i gig-økonomien der ideen er at folk leies inn på timesbasis. Dermed mister de rettighetene ved å være ansatt, og har en løsere tilknytning til arbeidslivet.

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning.

reLATERT

Se alle arrangementer

Helse og velferd i fokus på årets kvinnekonferanse. Meld deg på i dag!

23. okt. 2019

Kvinnekonferansen til Nei til EU 2. og 3. november kaster seg over et høyaktuelt tema: Velferd og helse for kvinner i EU og Norge.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

– EU er et antisosialt maskineri, sier fransk kvinneorganisasjon

25. juni 2019

Mens EU-traktatene snakker om likestilling, blir arbeidstakerne i «det virkelige Europa» stadig fattigere. Kvinnene er de store taperne.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

En sosial pilar i EU?

19. juni 2019

Halvannet år er gått siden EU lanserte den europeiske pilaren for sosiale rettigheter på toppmøtet i Gøteborg. Har forventningene blitt innfridd? Eller kommer det sosiale spørsmålet til å forbli en verkebyll for unionen, seks tiår etter at det første gang ble satt på dagsorden?

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.