Sjarkfiske.

Kvotemeldinga må trekkes tilbake!

Regjeringen trosser kystopprøret og vedtar kvotemeldinga. Nei til EU krever utsettelse med ny konsekvensutredning.

Det går en lang historisk tradisjon i Norge som startet med konsesjonslovene for vannkrafta for 110 år siden. Både strømmen, olja og fisken er folkets felles eiendom og skal brukes til å utvikle landet.

Fisken tilhører folket

Havressursloven slår fast at fisken tilhører folket. Fellesressursene skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten, ifølge deltakerloven.

Riksrevisjonens rapport 28. april (Dokument 3:6 (2019–2020)) slår fast at lovens intensjon ikke er fulgt. Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse av kvotesystemets praktisering i kyst- og havfisket. Rapporten bekrefter det som mange fiskeriforskere har dokumentert i lang tid: Innføring av omsettelige kvoter stikk i strid med deltakerloven har ført til sterk konsentrasjon av retten til å høste våre felles fiskeressurser på færre eiere, færre og større fartøy og færre steder langs kysten. Riksrevisjonen påpeker en lang rekke ganger alvorlige og sterkt kritikkverdige forhold i fiskeriforvaltningen (s. 11, 12,  13, 15, 17 og 21). Hastebehandlingen av kvotemeldinga viser Regjeringens maktarroganse overfor Stortinget.

Fiskerettighetene er konsentrert på færre hender, privat og utenlandsk eierskap økt, fiskemottak for torsk har på fire år gått ned med 25 % til 192. Trålerne leverer 95 % av fisken direkte til land i EU. En stadig større del av verdiskapingen skjer utenfor Norge. Alt dette er et resultat av regjeringers snikinnføring av markedsstyring og ikke-bruk av den myndighet som departementet plikter å utøve i henhold til politiske vedtaksprosesser.

Riksrevisjonen sier at dette har skjedd gjennom ugjennomtenkte politiske vedtak uten grundig konsekvensutredning. Det gjelder også den kvotemeldinga som skal opp i Stortinget 7. mai. Den vil befeste utviklinga og er et langt skritt i å gjøre kvotene til evigvarende private rettigheter i klar strid med formålet i havressursloven.

Landsmøtet i Nei til EU vedtok:

«Nei til EU ser det som overordnet med felles eierskap, for å sikre arbeid, inntekt og vedlikehold av kyst- og fjordsamfunn i fiskeripolitikken.»

Nei til EU mener kvotemeldinga må trekkes tilbake slik at vi får en grundig utredning om forslaget begrenser framtidige politiske flertall å endre fordeling av kvoter til fordel for kystfiskerne.

Nei til EU vil påpeke at også EØS-avtalen befester den samme utviklingen: 

  • Helt umotivert har fiskeriforvaltningen åpnet norsk fiske for alle EØS-borgere og selskap for fartøy under 15 meter.
  • Gjennom null toll eller svært lav toll på eksport av ubearbeidet fisk som råstoff men høy toll på norsk eksport av bearbeidet fisk fra Norge har den som formål å styrke verdiskapinga i EU. Ikke verdiskaping i Norge. 
  • Gjennom 0-toll på import på all fisk til Norge oppmuntrer Norge til utflagging av bedrifter – selv for slike produkter som er beregnet på konsum her i landet.
  • Et EU med 50% sjølforsyningsgrad greier seg ikke uten norsk fisk. Uten EØS-avtalen kan Norge bygge opp en norsk bearbeidingsindustri.

Stort bilde i toppen: Sjarkfiske. (CC BY Matthias Tillen on Unsplash)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU utfordrer til omkamp om Svalbardtraktaten

14. feb. 2020

Svalbardtraktaten, som gir Norge «full og uinnskrenket overhøyhet», er hundre år. Traktaten har vist seg levedyktig. Norsk suverenitet har stort sett blitt respektert av alle, bortsett fra EU.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Nei til EU krev respekt for norsk rett

30. nov. 2019

Nei til EU forventar at den norske regjeringa krev respekt for norsk rett, og at EU bøyer seg for Høgsterett sin dom i snøkrabbesaka.

Fiskerikonferansen var en suksess

03. okt. 2019

Nei til EUs fiskerikonferanse i Tromsø 28.–29. september var en suksess med over 70 deltakere.

Standpunkt 2-2019

09. mai 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at EØS-avtalen griper inn i det kommunale selvstyret. Og Nei til EU feirer at det er 25 år siden folkeavstemningen i 1994.

– Vi vil styre fiskeressursene selv. Bli medlem i Nei til EU

24. april 2019

– Nei til EU tar kampen for å hindre at EU får råderett over fiskeressursene. Derfor er jeg medlem i Nei til EU, sier Petter Myklebust.

Folder til vervekampanjen

12. april 2019

Last ned folder om offentlige tjenester, jernbanepakke 4, internasjonal solidaritet og fisk.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

Folkeretten gir Norge eksklusiv rett til snøkrabba

14. feb. 2019

Høyesterett har enstemmig avvist anken fra et latvisk fartøy med ugyldig EU-lisens. Fartøyet «Senator» er tidligere dømt for ulovlig fangst av snøkrabbe utenfor Svalbard.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.