Sjarkfiske.

Kvotemeldinga må trekkes tilbake!

Regjeringen trosser kystopprøret og vedtar kvotemeldinga. Nei til EU krever utsettelse med ny konsekvensutredning.

Det går en lang historisk tradisjon i Norge som startet med konsesjonslovene for vannkrafta for 110 år siden. Både strømmen, olja og fisken er folkets felles eiendom og skal brukes til å utvikle landet.

Fisken tilhører folket

Havressursloven slår fast at fisken tilhører folket. Fellesressursene skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten, ifølge deltakerloven.

Riksrevisjonens rapport 28. april (Dokument 3:6 (2019–2020)) slår fast at lovens intensjon ikke er fulgt. Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse av kvotesystemets praktisering i kyst- og havfisket. Rapporten bekrefter det som mange fiskeriforskere har dokumentert i lang tid: Innføring av omsettelige kvoter stikk i strid med deltakerloven har ført til sterk konsentrasjon av retten til å høste våre felles fiskeressurser på færre eiere, færre og større fartøy og færre steder langs kysten. Riksrevisjonen påpeker en lang rekke ganger alvorlige og sterkt kritikkverdige forhold i fiskeriforvaltningen (s. 11, 12,  13, 15, 17 og 21). Hastebehandlingen av kvotemeldinga viser Regjeringens maktarroganse overfor Stortinget.

Fiskerettighetene er konsentrert på færre hender, privat og utenlandsk eierskap økt, fiskemottak for torsk har på fire år gått ned med 25 % til 192. Trålerne leverer 95 % av fisken direkte til land i EU. En stadig større del av verdiskapingen skjer utenfor Norge. Alt dette er et resultat av regjeringers snikinnføring av markedsstyring og ikke-bruk av den myndighet som departementet plikter å utøve i henhold til politiske vedtaksprosesser.

Riksrevisjonen sier at dette har skjedd gjennom ugjennomtenkte politiske vedtak uten grundig konsekvensutredning. Det gjelder også den kvotemeldinga som skal opp i Stortinget 7. mai. Den vil befeste utviklinga og er et langt skritt i å gjøre kvotene til evigvarende private rettigheter i klar strid med formålet i havressursloven.

Landsmøtet i Nei til EU vedtok:

«Nei til EU ser det som overordnet med felles eierskap, for å sikre arbeid, inntekt og vedlikehold av kyst- og fjordsamfunn i fiskeripolitikken.»

Nei til EU mener kvotemeldinga må trekkes tilbake slik at vi får en grundig utredning om forslaget begrenser framtidige politiske flertall å endre fordeling av kvoter til fordel for kystfiskerne.

Nei til EU vil påpeke at også EØS-avtalen befester den samme utviklingen: 

  • Helt umotivert har fiskeriforvaltningen åpnet norsk fiske for alle EØS-borgere og selskap for fartøy under 15 meter.
  • Gjennom null toll eller svært lav toll på eksport av ubearbeidet fisk som råstoff men høy toll på norsk eksport av bearbeidet fisk fra Norge har den som formål å styrke verdiskapinga i EU. Ikke verdiskaping i Norge. 
  • Gjennom 0-toll på import på all fisk til Norge oppmuntrer Norge til utflagging av bedrifter – selv for slike produkter som er beregnet på konsum her i landet.
  • Et EU med 50% sjølforsyningsgrad greier seg ikke uten norsk fisk. Uten EØS-avtalen kan Norge bygge opp en norsk bearbeidingsindustri.

Stort bilde i toppen: Sjarkfiske. (CC BY Matthias Tillen on Unsplash)

reLATERT

Se alle arrangementer

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

09. sep. 2021

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.

EU tar seg til rette. Blir det fiskekrig?

16. aug. 2021

EU tar seg til rette i Svalbardsonen. Det kan være en forsmak på den arktisstrategien som unionen er i ferd med å utarbeide.