Sjarkfiske.

Kvotemeldinga må trekkes tilbake!

Regjeringen trosser kystopprøret og vedtar kvotemeldinga. Nei til EU krever utsettelse med ny konsekvensutredning.

Det går en lang historisk tradisjon i Norge som startet med konsesjonslovene for vannkrafta for 110 år siden. Både strømmen, olja og fisken er folkets felles eiendom og skal brukes til å utvikle landet.

Fisken tilhører folket

Havressursloven slår fast at fisken tilhører folket. Fellesressursene skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten, ifølge deltakerloven.

Riksrevisjonens rapport 28. april (Dokument 3:6 (2019–2020)) slår fast at lovens intensjon ikke er fulgt. Riksrevisjonen har gjort en grundig undersøkelse av kvotesystemets praktisering i kyst- og havfisket. Rapporten bekrefter det som mange fiskeriforskere har dokumentert i lang tid: Innføring av omsettelige kvoter stikk i strid med deltakerloven har ført til sterk konsentrasjon av retten til å høste våre felles fiskeressurser på færre eiere, færre og større fartøy og færre steder langs kysten. Riksrevisjonen påpeker en lang rekke ganger alvorlige og sterkt kritikkverdige forhold i fiskeriforvaltningen (s. 11, 12,  13, 15, 17 og 21). Hastebehandlingen av kvotemeldinga viser Regjeringens maktarroganse overfor Stortinget.

Fiskerettighetene er konsentrert på færre hender, privat og utenlandsk eierskap økt, fiskemottak for torsk har på fire år gått ned med 25 % til 192. Trålerne leverer 95 % av fisken direkte til land i EU. En stadig større del av verdiskapingen skjer utenfor Norge. Alt dette er et resultat av regjeringers snikinnføring av markedsstyring og ikke-bruk av den myndighet som departementet plikter å utøve i henhold til politiske vedtaksprosesser.

Riksrevisjonen sier at dette har skjedd gjennom ugjennomtenkte politiske vedtak uten grundig konsekvensutredning. Det gjelder også den kvotemeldinga som skal opp i Stortinget 7. mai. Den vil befeste utviklinga og er et langt skritt i å gjøre kvotene til evigvarende private rettigheter i klar strid med formålet i havressursloven.

Landsmøtet i Nei til EU vedtok:

«Nei til EU ser det som overordnet med felles eierskap, for å sikre arbeid, inntekt og vedlikehold av kyst- og fjordsamfunn i fiskeripolitikken.»

Nei til EU mener kvotemeldinga må trekkes tilbake slik at vi får en grundig utredning om forslaget begrenser framtidige politiske flertall å endre fordeling av kvoter til fordel for kystfiskerne.

Nei til EU vil påpeke at også EØS-avtalen befester den samme utviklingen: 

  • Helt umotivert har fiskeriforvaltningen åpnet norsk fiske for alle EØS-borgere og selskap for fartøy under 15 meter.
  • Gjennom null toll eller svært lav toll på eksport av ubearbeidet fisk som råstoff men høy toll på norsk eksport av bearbeidet fisk fra Norge har den som formål å styrke verdiskapinga i EU. Ikke verdiskaping i Norge. 
  • Gjennom 0-toll på import på all fisk til Norge oppmuntrer Norge til utflagging av bedrifter – selv for slike produkter som er beregnet på konsum her i landet.
  • Et EU med 50% sjølforsyningsgrad greier seg ikke uten norsk fisk. Uten EØS-avtalen kan Norge bygge opp en norsk bearbeidingsindustri.

Stort bilde i toppen: Sjarkfiske. (CC BY Matthias Tillen on Unsplash)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU på røvartokt til Svalbard

22. mars 2021

EU har tatt seg rett til å fordela fiskekvotar i Svalbard-sona. Dei har fastsett kvotar både for eigne medlemsland og for Storbritannia, som ikkje lenger er medlem i EU.

Fisker i fjernt farvann

15. mars 2021

EU utfordrer kyststatenes rettigheter i nord og sør, med like stor appetitt på tunfisk som torsk.

Blir det fiskekrig mellom Norge og EU? 

19. feb. 2021

EU går til strid mot norsk suverenitet og fastsetter torskekvoter i fiskevernsonen rundt Svalbard helt på egenhånd. Dette er uakseptabel framferd fra EU.  

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

«Kvotebytte» er ikke noe «bytte» men ran av nord-norsk torsk  

01. des. 2020

Mens den nord-norske sjarkflåte er sulteforet med små torskekvoter planlegger minister Odd Emil Ingebrigtsen å gi bort opp mot 29.000 tonn fisk til EU, skriver Peter Ørebech.

Ingen grunn til å avgi fiskekvoter til EU når Storbritannia ikke lenger er medlem

16. nov. 2020

Kvoteforhandlinger kreves ved økonomisk betydelig fiske av delte bestander. Etter at Storbritannia er ute av EU har Norge og EU ingen slike bestander av fisk som ikke allerede er dekket av eksisterende avtaler. Det fins ingen grunn til at Norge skal avgi kvoter til EU.

Hvorfor skal ikke Norge få samme avtale på veterinær grensekontroll som Færøyene uten en EØS-avtale?

16. nov. 2020

Sjømat Norge har stadig gjentatt at uten EØS-avtalen vil det oppstå store og kostbare forsinkelser på grensa fordi veterinæravtalen opphører. 

Fiskeriforhandlinger og posisjonspapirene  

12. nov. 2020

Om forhandlingene mellom Storbritannia og EU, og hva som er Norges stilling i den pågående «tautrekkingen» etter Brexit.

Internasjonalt samarbeid som metter

14. okt. 2020

Nei til EU gratulerer Verdens matvareprogram med fredsprisen. Verdens matvareprogram er en verdig, viktig og riktig mottager av årets fredspris.

EU utfordrer til omkamp om Svalbardtraktaten

14. feb. 2020

Svalbardtraktaten, som gir Norge «full og uinnskrenket overhøyhet», er hundre år. Traktaten har vist seg levedyktig. Norsk suverenitet har stort sett blitt respektert av alle, bortsett fra EU.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.