Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: <a href="https://unsplash.com/@alexjones?utm_content=creditCopyText&utm_medium=referral&utm_source=unsplash">Alex Jones</a> fra <a href="https://unsplash.com/photos/assorted-bird-lot-under-the-cloudy-sky-XPcsu_Da5qw?utm_content=creditCopyText&utm_medium=referral&utm_source=unsplash">Unsplash</a>

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Overføringstapet på mellomlandsforbindelsene i 2023 var i overkant av 1 TWh, eller 2,4 prosent av kraftutvekslinga, ifølge energiminister Terje Aasland (Ap).[1] Det tilsvarer halve årsforbruket i en by som Trondheim. I tillegg kommer et innenlandsk tap på rundt 8 TWh. Nettselskapene må hente inn «strømmen som forsvant» til markedspris, noe som bidrar til at de må øke nettleien for nettkundene, forklarer Energidepartementet.

Energitapet øker

Grovt sett har det norske strømnettet et energitap på rundt 10 prosent. Dette tallet er stigende. Grunnen til at stadig mer strøm «forsvinner» på veien, skyldes flere ting. Først og fremst at tilkoblinga til det europeiske kraftmarkedet gir stadig mer langreist strøm. Når belastninga på nettet øker, øker også energitapet. En økende andel uregulerbar kraft, som vindkraft, gir økt belastning. Det samme gjelder når grensene tøyes for nettkapasiteten, slik det nå skjer ved innføring av ACER-bestemt flytbasert markedskobling. Dette algoritmestyrte systemet reduserer de innebygde sikkerhetsmarginene som skal beskytte nettet og gjør at strøm lettere kan transporteres helt fra Nord-Norge via Sverige eller Finland for å nå det mestbetalende europeiske markedet, eller høyprisområdet Østlandet (NO 1).

For å tilpasse det fysiske kraftsystemet mest mulig til det flybaserte markedet, blir det dessuten installert ekstremt kostbare transformatorer og omformere og annet såkalt fasevridende utstyr. Også disse kostnadene er det i siste runde strømbrukerne som betaler.

Økt andel uregulerbar produksjon og økt systemutnyttelse med drift nærmere nettets kapasitetsgrenser gir økte reguleringskostnader og nettap, forklarer det offentlige utvalget bak rapporten «Nett i tide». Samme sted blir det påpekt at nettapet øker eksponentielt med strømmen som overføres. Når en dobler strømmen som overføres på ei linje, vil nettapet firedobles.[2]

Kortreist strøm er historie

Energitap i nettet er uunngåelig. Men akkurat som kortreist mat gir mindre svinn, gir kortreist strøm mindre tap. Norske myndigheter og EU fnyser på sin side av en sånn tankegang, fordi det forstyrrer markedsmekanismene. De presterer også å bruke forsyningssikkerhet som begrunnelse!

Derfor øker nettleia formidabelt og stadig hyppigere. I høst varsla store nettselskaper som Elvia og andre økning på ti prosent. Dette skjer på tross av at Reguleringsmyndigheten (RME) har gitt regjeringa og Statnett «lov» til å dempe økninga litt, ved å delkompensere nettselskapene ved å bruke noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia. Flaskehalsinntekter er prisforskjellen på strøm fra forskjellige prisområder, hvorav Statnett får halvparten. De utgjør totalt mange milliarder kroner.

De største flaskehalsinntektene kommer imidlertid fra overføringslinjene til EU-land. Men disse skal ikke brukes til å redusere nettleia, fordi dette som hovedregel er forbudt etter EUs grensehandelsforordning, som Norge nå er bundet av.

Dersom du ikke synes uforutsigbare strømpriser er grunn god nok til å bryte med EUs energiunion og ACER, så er dramatisk økende nettleie enda en grunn.

Dette består strømreginga av

  • Strømpris
  • Nettleie (fastledd, energiledd og offentlige avgifter)
  • Elavgift (alminnelig sats 2024 (april-desember) 15,84 øre per kWh)  
  • Enova-avgift
  • Moms (fritak i Nord-Norge)

Avhengig av forbruk og gjeldende strømpris, kan nettleia i perioder utgjøre mer enn spotprisen.

Noter

[1] Svar på spørsmål fra representanten Marius Arion Nilsen (FrP) i Stortinget 12. januar 2024.

[2] NOU 2022:6 Nett i tide, s. 61.
https://www.regjeringen.no/contentassets/9dabbb7fb58e4bb297f4388696570460/no/pdfs/nou202220220006000dddpdfs.pdf

Stort bilde i toppen: Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: Alex Jones fra Unsplash

reLATERT

Se alle arrangementer

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Kampen mot EUs energiunion og ACER fortsetter!  

31. okt. 2023

– Høyesteretts dom i ACER-rettssaken var en skuffelse. Landets høyeste domstol har dessverre gitt grønt lys for Stortingets ja til ACER i 2018, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.  

Høyesteretts dom i ACER-saken kommer på tirsdag

27. okt. 2023

Tirsdag 31. oktober kl. 09 avsier Høyesterett dom i Nei til EUs ACER-søksmål mot staten. 

Følg dommen i Høyesterett direkte

27. okt. 2023

Følg domsavsigelsen i Nei til EUs plenumssak om Acer i Høyesterett direkte på nett på tirsdag 31. oktober 09.00.