Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: <a href="https://unsplash.com/@alexjones?utm_content=creditCopyText&utm_medium=referral&utm_source=unsplash">Alex Jones</a> fra <a href="https://unsplash.com/photos/assorted-bird-lot-under-the-cloudy-sky-XPcsu_Da5qw?utm_content=creditCopyText&utm_medium=referral&utm_source=unsplash">Unsplash</a>

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Overføringstapet på mellomlandsforbindelsene i 2023 var i overkant av 1 TWh, eller 2,4 prosent av kraftutvekslinga, ifølge energiminister Terje Aasland (Ap).[1] Det tilsvarer halve årsforbruket i en by som Trondheim. I tillegg kommer et innenlandsk tap på rundt 8 TWh. Nettselskapene må hente inn «strømmen som forsvant» til markedspris, noe som bidrar til at de må øke nettleien for nettkundene, forklarer Energidepartementet.

Energitapet øker

Grovt sett har det norske strømnettet et energitap på rundt 10 prosent. Dette tallet er stigende. Grunnen til at stadig mer strøm «forsvinner» på veien, skyldes flere ting. Først og fremst at tilkoblinga til det europeiske kraftmarkedet gir stadig mer langreist strøm. Når belastninga på nettet øker, øker også energitapet. En økende andel uregulerbar kraft, som vindkraft, gir økt belastning. Det samme gjelder når grensene tøyes for nettkapasiteten, slik det nå skjer ved innføring av ACER-bestemt flytbasert markedskobling. Dette algoritmestyrte systemet reduserer de innebygde sikkerhetsmarginene som skal beskytte nettet og gjør at strøm lettere kan transporteres helt fra Nord-Norge via Sverige eller Finland for å nå det mestbetalende europeiske markedet, eller høyprisområdet Østlandet (NO 1).

For å tilpasse det fysiske kraftsystemet mest mulig til det flybaserte markedet, blir det dessuten installert ekstremt kostbare transformatorer og omformere og annet såkalt fasevridende utstyr. Også disse kostnadene er det i siste runde strømbrukerne som betaler.

Økt andel uregulerbar produksjon og økt systemutnyttelse med drift nærmere nettets kapasitetsgrenser gir økte reguleringskostnader og nettap, forklarer det offentlige utvalget bak rapporten «Nett i tide». Samme sted blir det påpekt at nettapet øker eksponentielt med strømmen som overføres. Når en dobler strømmen som overføres på ei linje, vil nettapet firedobles.[2]

Kortreist strøm er historie

Energitap i nettet er uunngåelig. Men akkurat som kortreist mat gir mindre svinn, gir kortreist strøm mindre tap. Norske myndigheter og EU fnyser på sin side av en sånn tankegang, fordi det forstyrrer markedsmekanismene. De presterer også å bruke forsyningssikkerhet som begrunnelse!

Derfor øker nettleia formidabelt og stadig hyppigere. I høst varsla store nettselskaper som Elvia og andre økning på ti prosent. Dette skjer på tross av at Reguleringsmyndigheten (RME) har gitt regjeringa og Statnett «lov» til å dempe økninga litt, ved å delkompensere nettselskapene ved å bruke noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia. Flaskehalsinntekter er prisforskjellen på strøm fra forskjellige prisområder, hvorav Statnett får halvparten. De utgjør totalt mange milliarder kroner.

De største flaskehalsinntektene kommer imidlertid fra overføringslinjene til EU-land. Men disse skal ikke brukes til å redusere nettleia, fordi dette som hovedregel er forbudt etter EUs grensehandelsforordning, som Norge nå er bundet av.

Dersom du ikke synes uforutsigbare strømpriser er grunn god nok til å bryte med EUs energiunion og ACER, så er dramatisk økende nettleie enda en grunn.

Dette består strømreginga av

  • Strømpris
  • Nettleie (fastledd, energiledd og offentlige avgifter)
  • Elavgift (alminnelig sats 2024 (april-desember) 15,84 øre per kWh)  
  • Enova-avgift
  • Moms (fritak i Nord-Norge)

Avhengig av forbruk og gjeldende strømpris, kan nettleia i perioder utgjøre mer enn spotprisen.

Noter

[1] Svar på spørsmål fra representanten Marius Arion Nilsen (FrP) i Stortinget 12. januar 2024.

[2] NOU 2022:6 Nett i tide, s. 61.
https://www.regjeringen.no/contentassets/9dabbb7fb58e4bb297f4388696570460/no/pdfs/nou202220220006000dddpdfs.pdf

Stort bilde i toppen: Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: Alex Jones fra Unsplash

reLATERT

Se alle arrangementer

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.