Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

Overføringstapet på mellomlandsforbindelsene i 2023 var i overkant av 1 TWh, eller 2,4 prosent av kraftutvekslinga, ifølge energiminister Terje Aasland (Ap).[1] Det tilsvarer halve årsforbruket i en by som Trondheim. I tillegg kommer et innenlandsk tap på rundt 8 TWh. Nettselskapene må hente inn «strømmen som forsvant» til markedspris, noe som bidrar til at de må øke nettleien for nettkundene, forklarer Energidepartementet.

Energitapet øker

Grovt sett har det norske strømnettet et energitap på rundt 10 prosent. Dette tallet er stigende. Grunnen til at stadig mer strøm «forsvinner» på veien, skyldes flere ting. Først og fremst at tilkoblinga til det europeiske kraftmarkedet gir stadig mer langreist strøm. Når belastninga på nettet øker, øker også energitapet. En økende andel uregulerbar kraft, som vindkraft, gir økt belastning. Det samme gjelder når grensene tøyes for nettkapasiteten, slik det nå skjer ved innføring av ACER-bestemt flytbasert markedskobling. Dette algoritmestyrte systemet reduserer de innebygde sikkerhetsmarginene som skal beskytte nettet og gjør at strøm lettere kan transporteres helt fra Nord-Norge via Sverige eller Finland for å nå det mestbetalende europeiske markedet, eller høyprisområdet Østlandet (NO 1).

For å tilpasse det fysiske kraftsystemet mest mulig til det flybaserte markedet, blir det dessuten installert ekstremt kostbare transformatorer og omformere og annet såkalt fasevridende utstyr. Også disse kostnadene er det i siste runde strømbrukerne som betaler.

Økt andel uregulerbar produksjon og økt systemutnyttelse med drift nærmere nettets kapasitetsgrenser gir økte reguleringskostnader og nettap, forklarer det offentlige utvalget bak rapporten «Nett i tide». Samme sted blir det påpekt at nettapet øker eksponentielt med strømmen som overføres. Når en dobler strømmen som overføres på ei linje, vil nettapet firedobles.[2]

Kortreist strøm er historie

Energitap i nettet er uunngåelig. Men akkurat som kortreist mat gir mindre svinn, gir kortreist strøm mindre tap. Norske myndigheter og EU fnyser på sin side av en sånn tankegang, fordi det forstyrrer markedsmekanismene. De presterer også å bruke forsyningssikkerhet som begrunnelse!

Derfor øker nettleia formidabelt og stadig hyppigere. I høst varsla store nettselskaper som Elvia og andre økning på ti prosent. Dette skjer på tross av at Reguleringsmyndigheten (RME) har gitt regjeringa og Statnett «lov» til å dempe økninga litt, ved å delkompensere nettselskapene ved å bruke noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia. Flaskehalsinntekter er prisforskjellen på strøm fra forskjellige prisområder, hvorav Statnett får halvparten. De utgjør totalt mange milliarder kroner.

De største flaskehalsinntektene kommer imidlertid fra overføringslinjene til EU-land. Men disse skal ikke brukes til å redusere nettleia, fordi dette som hovedregel er forbudt etter EUs grensehandelsforordning, som Norge nå er bundet av.

Dersom du ikke synes uforutsigbare strømpriser er grunn god nok til å bryte med EUs energiunion og ACER, så er dramatisk økende nettleie enda en grunn.

Stort bilde i toppen: Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: Alex Jones fra Unsplash