Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: <a href="https://unsplash.com/@alexjones?utm_content=creditCopyText&utm_medium=referral&utm_source=unsplash">Alex Jones</a> fra <a href="https://unsplash.com/photos/assorted-bird-lot-under-the-cloudy-sky-XPcsu_Da5qw?utm_content=creditCopyText&utm_medium=referral&utm_source=unsplash">Unsplash</a>

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Overføringstapet på mellomlandsforbindelsene i 2023 var i overkant av 1 TWh, eller 2,4 prosent av kraftutvekslinga, ifølge energiminister Terje Aasland (Ap).[1] Det tilsvarer halve årsforbruket i en by som Trondheim. I tillegg kommer et innenlandsk tap på rundt 8 TWh. Nettselskapene må hente inn «strømmen som forsvant» til markedspris, noe som bidrar til at de må øke nettleien for nettkundene, forklarer Energidepartementet.

Energitapet øker

Grovt sett har det norske strømnettet et energitap på rundt 10 prosent. Dette tallet er stigende. Grunnen til at stadig mer strøm «forsvinner» på veien, skyldes flere ting. Først og fremst at tilkoblinga til det europeiske kraftmarkedet gir stadig mer langreist strøm. Når belastninga på nettet øker, øker også energitapet. En økende andel uregulerbar kraft, som vindkraft, gir økt belastning. Det samme gjelder når grensene tøyes for nettkapasiteten, slik det nå skjer ved innføring av ACER-bestemt flytbasert markedskobling. Dette algoritmestyrte systemet reduserer de innebygde sikkerhetsmarginene som skal beskytte nettet og gjør at strøm lettere kan transporteres helt fra Nord-Norge via Sverige eller Finland for å nå det mestbetalende europeiske markedet, eller høyprisområdet Østlandet (NO 1).

For å tilpasse det fysiske kraftsystemet mest mulig til det flybaserte markedet, blir det dessuten installert ekstremt kostbare transformatorer og omformere og annet såkalt fasevridende utstyr. Også disse kostnadene er det i siste runde strømbrukerne som betaler.

Økt andel uregulerbar produksjon og økt systemutnyttelse med drift nærmere nettets kapasitetsgrenser gir økte reguleringskostnader og nettap, forklarer det offentlige utvalget bak rapporten «Nett i tide». Samme sted blir det påpekt at nettapet øker eksponentielt med strømmen som overføres. Når en dobler strømmen som overføres på ei linje, vil nettapet firedobles.[2]

Kortreist strøm er historie

Energitap i nettet er uunngåelig. Men akkurat som kortreist mat gir mindre svinn, gir kortreist strøm mindre tap. Norske myndigheter og EU fnyser på sin side av en sånn tankegang, fordi det forstyrrer markedsmekanismene. De presterer også å bruke forsyningssikkerhet som begrunnelse!

Derfor øker nettleia formidabelt og stadig hyppigere. I høst varsla store nettselskaper som Elvia og andre økning på ti prosent. Dette skjer på tross av at Reguleringsmyndigheten (RME) har gitt regjeringa og Statnett «lov» til å dempe økninga litt, ved å delkompensere nettselskapene ved å bruke noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia. Flaskehalsinntekter er prisforskjellen på strøm fra forskjellige prisområder, hvorav Statnett får halvparten. De utgjør totalt mange milliarder kroner.

De største flaskehalsinntektene kommer imidlertid fra overføringslinjene til EU-land. Men disse skal ikke brukes til å redusere nettleia, fordi dette som hovedregel er forbudt etter EUs grensehandelsforordning, som Norge nå er bundet av.

Dersom du ikke synes uforutsigbare strømpriser er grunn god nok til å bryte med EUs energiunion og ACER, så er dramatisk økende nettleie enda en grunn.

Dette består strømreginga av

  • Strømpris
  • Nettleie (fastledd, energiledd og offentlige avgifter)
  • Elavgift (alminnelig sats 2024 (april-desember) 15,84 øre per kWh)  
  • Enova-avgift
  • Moms (fritak i Nord-Norge)

Avhengig av forbruk og gjeldende strømpris, kan nettleia i perioder utgjøre mer enn spotprisen.

Noter

[1] Svar på spørsmål fra representanten Marius Arion Nilsen (FrP) i Stortinget 12. januar 2024.

[2] NOU 2022:6 Nett i tide, s. 61.
https://www.regjeringen.no/contentassets/9dabbb7fb58e4bb297f4388696570460/no/pdfs/nou202220220006000dddpdfs.pdf

Stort bilde i toppen: Bare fuglene slipper å betale nettleie. Illustrasjonsfoto: Alex Jones fra Unsplash

reLATERT

Se alle arrangementer

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.