Lemfeldig om EØS-avtalen

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Tidligere ESA-presidenter Knut Almelid og Einar M. Bull har rett i at debatten om EUs fjerde jernbanepakke har avdekket en serie mangler i forståelsen av grunnleggende prinsipper i EØS-avtalen, slik de skriver i kronikken «Den irrasjonelle EU-debatten» (Klassekampen 5. januar).

Desto mer beklagelig er det at Almelid og Bull ikke benytter anledningen til å rette opp i de utbredte misforståelsene, men i stedet mangfoldiggjør dem.

EU-byråene eksisterte ikke da EØS-avtalen ble til, påpeker forfatterne. Av dette trekker de den besynderlige konklusjon at disse forvaltningsorganene underlagt EU-kommisjonens delegerte lovgivningsmyndighet innebærer en forbedring av forhandlingsresultatet mellom EFTA-landa og EU. Selv fraværet av stemmerett i byråene beskrives som et «mindre handikap».

Da EØS-avtalen ble inngått var det en forutsetning at EU aldri skulle ha dømmende eller direkte lovgivende myndighet overfor EFTA-statene. Like utenkelig var det med en overnasjonal forvaltningsmyndighet som satte EFTA-statenes suverenitet på spill. Hensikten med EØS-avtalen, som noe kvalitativt annet enn et EU-medlemskap, skulle være å sikre EFTA-statenes myndigheter mot å bli underlagt EUs kontroll. Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet.

Et grunnleggende prinsipp i EØS-avtalen er at EU og de tre EFTA-statene har hver sin pilar (topilarsystemet). Almestad og Bull hevder at regjeringens forslag til innføring av jernbanepakka slett ikke innebærer noen sløyfing av dette topilarsystemet. Har det gått dem hus forbi at Samferdselsdepartementet poengterer det stikk motsatte i sin lov- og samtykkeproposisjon, nemlig at man bevisst har valgt en énpilarløsning som forbigår EFTAs EØS-tilsyn ESA?

Så seint som i oktober i fjor advarte dagens ESA-president, Bente Angell-Hansen, EFTA-ministrene mot den økende tendensen til å omgå topilarsystemet. «Når en én-pilarløsning blir valgt, forsvinner muligheten til å bringe en sak inn for EFTA-domstolen», sa hun samtidig som hun understreket nødvendigheten av «robuste» institusjoner i EFTA-pilaren. Tidligere president for EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher, er enda krassere i sine uttalelser. Han har ved flere anledninger gått skarpt ut mot norske byråkrater og jurister for systematisk undergraving og nedvurdering av ESA og EFTA-domstolen, om enn med et annet utgangspunkt.

På Island har forvitringa av topilarstrukturen i EØS vakt frustrasjon og forbitrelse i en årrekke. Det er påfallende at Almelid og Bull ikke later til å ha fått med seg noe av dette.
Kunnskapsnivået er heller ikke overbevisende hva EUs fjerde jernbanepakke angår. Forfatterne hevder at EU-domstolen og Kommisjonen ikke får dømmende eller lovgivende myndighet i Norge, og heller ikke skal ha det ifølge EØS-avtalen. Det siste er riktig, mens det første er feil. EU-domstolen kan i visse tilfeller felle dommer som gir tvangsgrunnlag i Norge ved å overprøve beslutninger fattet av jernbanebyrået ERA. Og Kommisjonen kan de facto utforme norske forskrifter i form av gjennomføringsforordninger, noe Almelid og Bull vedgår i en bortgjemt bisetning. Ettersom det er et felleseuropeisk system av sikkerhetsgodkjenninger som ligger til grunn når EU fatter vedtak, får slike gjennomføringsforordninger virkning i Norge allerede før de er behandlet i EØS-komiteen.

Omgåelsen av EFTA-pilaren er det som gjør det uaktuelt å benytte § 115

Almelid og Bull kommer med flere misvisende «oppklaringer» i sitt innlegg for å underbygge hvorfor de støtter Lovavdelingens vurdering av at jernbaneproposisjonen er «lite inngripende» og ikke trenger å vedtas med tre fjerdedels flertall i Stortinget (Grunnloven § 115).

Ironien her er at det ikke er graden av myndighetsoverføring, men omgåelsen av EFTA-pilaren i EØS som gjør det uaktuelt å benytte § 115. Dette fordi suverenitetsavståelse etter Grunnloven bare kan skje til internasjonale organer Norge er tilsluttet. Vi er tilsluttet EFTA, men ikke EU og EUs jernbanebyrå.

At EUs fjerde jernbanepakke er langt mer enn «lite inngripende» har professor Christoffer C. Eriksen grunngitt i en betenkning som foranlediget Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité til å be Høyesterett om å vurdere forholdet til Grunnloven.

Behandlingen av en så viktig sak fortjener et mindre lemfeldig forhold til Grunnloven og EØS-avtalen enn det Almelid og Bull legger for dagen.

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen 7. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?