LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.
«Norges viktigste politiske verksted» pågår fra 30. mai til 3. juni etter å ha blitt utsatt i ett år på grunn av pandemien. Klubber, foreninger og avdelinger har levert inn hundretalls forslag, særlig til handlingsprogrammet for neste kongressperiode.
Nær sagt alt som kan oppfattes som en dytt til regjeringa for at den skal holde valgløftene sine, møter en kald skulder fra LO-sekretariatet. Det samme gjelder alt som kan oppfattes som kritikk av EØS. Delegatene som fremmer grunnplanets krav får en stri tørn på kongressen.
Energi og ACER
På energiområdet foreligger det ei lang liste med endringsforslag og tillegg til LOs handlingsprogram, fra ulike forbundsområder.
«LO vil ikke akseptere en fremtidig utvikling som vil gi Acer større makt på bekostning av nasjonal suverenitet», foreslår Fagforbundet.
«Tiltres ikke», svarer LO-sekretariatet. Det kan leses som om LO-ledelsen forbereder et ja til fjerde energipakke, sjøl om den sa nei til den tredje. Delegatene lar neppe den «glippen» gå upåtalt hen.
«Myndighetene må si nei til direktiver og forordninger som hindrer Norge å redusere eksport av elektrisk kraft for å sikre lave og stabile strømpriser for norsk industri», foreslår LO Nordland.
«Tiltres ikke», er LO-sekretariatets respons.
Antydninger til kritikk av EØS og ACER «tiltres ikke»
«LO skal fortsatt arbeide for at Statnett skal eie og drifte utenlandskabler til og fra Norge», mener Forbundet for ledelse og teknikk.
«Tiltres ikke», sier LO-sekretariatet. Her åpner sekretariatet tilsynelatende for at også private aktører av typen som står bak NorthConnect skal kunne drifte kabler. Det er oppsiktsvekkende – og noe helt annet enn Arbeiderpartiets forsikringer overfor fagbevegelsen og egne medlemmer om at ingen andre enn Statnett skal eie og drifte slike kabler.
LO i Trøndelag ønsker at «LO vil si nei til direktiv og forordninger som hindrer Norge å senke kapasitet for eksport over utenlandskabler dersom det er nødvendig for å sikre strømpriser norsk industri kan leve med».
«Tiltres ikke», svarer LO-sekretariatet.
Samferdsel på felgen
Sekretariatets forslag til samferdselspolitisk uttalelse er ikke mindre vassen. Her går man rundt grøten for å slippe å snakke om EØS og unngå å sette regjeringspartiene i forlegenhet.
«LO arbeider for å stoppe frislippet i drosjenæringen og jobber for at det fremmes tiltak for å bekjempe sosial dumping og styrke de seriøse aktørene i næringen. Drosjenæringen må ha et rammeverk som sikrer dette», lyder teksten fra sekretariatet.
Vel og bra. Men ikke et ord om at antallsbegrensning og sentraltilknytning er helt avgjørende forutsetninger for å få dette til.
«Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering» står det svart på hvitt i Hurdalserklæringa. Det er nettopp slik behovsprøving og kjøreplikt EØS-politiet ESA sier tvert nei til. Og som regjeringa derfor bøyer unna for å utfordre, egne tydelige løfter til tross. LO burde i det minste refse regjeringa for at den vrir seg unna sine egne konkrete velgergarantier.
Stort bedre er det ikke når det kommer til jernbane.
«LO ønsker derfor en annen utvikling av jernbanen, og erfaringer fra andre land viser at en samlet styring av jernbanen gir best resultater. Det offentlige eierskapet er en nøkkel for å få til økt effektivitet og samordning, og jernbaneselskapene må derfor beholdes i offentlig eie.»
Om uttalelsen stopper med det, antar vi at den er uspiselig for jernbaneforbundene – og for en LO-kongress som ved forrige korsvei sa tydelig nei til EUs fjerde jernbanepakke.
Legg merke til at jernbaneselskapene står i flertall. Her nevnes ikke at regjeringa må sikre unntakene fra EUs fjerde jernbanepakke som den har lovet, eller at to offentlige jernbaneselskaper under hvert sitt departement minner lite om samlet styring. Samferdselsministeren fra Ap vil heller la statseide Vy og Flytoget konkurrere seg imellom gjennom en begrenset anbudskonkurranse.
Delegatene på LO-kongressen har en stri tørn foran seg.
Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.
Om LO-kongressen 2022
Landsorganisasjonen avholder normalt kongress hvert fjerde år. Forrige gang var i 2017. LOs 35. kongress skulle vært avholdt i 2021, men ble utsatt til 2022.
Kongressen består av 315 delegater. 260 velges fra forbundene og 40 fra fylkene (regionene). I tillegg tiltrer de 15 medlemmene av LOs Sekretariat.
LO-kongressen blir ofte omtalt som «Norges største politiske verksted».
LO-forbundene har til sammen oppunder en million medlemmer.