Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon.

Frost i taklampa

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Om Hurdalsplattformen er vag på flere punkter, så er den krystallklar hva drosjenæringa angår: Den ultraliberale taxireformen skal reverseres. Blant de mange konkrete tiltakene nevner Arbeiderpartiet og Senterpartiet eksplisitt at Regjeringa vil:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringen.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Krav om sentraltilknytning og gradvis reduksjon i løyvetallet (antallsregulering) er det logiske stedet å starte, dernest at app-tjenester av typen Uber, Bolt og Yango uten plikt til å holde vognparken i løpende drift, stenges ute.

– Vi vil gjeninnføre krav om taxisentraler, lys på taket, taksameter og uniformerte sjåfører, garanterte Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran før valget i fjor høst. – Vi vil i gang med dette løpet av de første 100 dagene, siden det haster om vi skal rekke å redde taxinæringen før det går helt gæli, sa han da til E24.

Fortsatt fritt fram

Etter hundre dager har ingenting av dette skjedd. Fortsatt er det fritt fram for å søke taxiløyve hos fylkeskommunene, uten andre vilkår enn en registrert virksomhet, noenlunde plettfri vandel og «tilfredsstillende økonomisk evne».

Ved utgangen av 2021 var det registrert 12281 taxiløyver. Før reformen var tallet 7649. Bare i Oslo har antall løyver blitt mer enn fordobla siden taxireformen ble innført av den forrige regjeringa. Når dobbelt så mange biler skal konkurrere om de samme turene, betyr det svelt i hel for sjåførene og ekstra magre tider under pandemien.

«Du kan søke om så mange drosjeløyve du vil. Kvart løyve kostar 3400 kroner og kan berre bli brukt i drosjebilar», opplyser Vestland fylkeskommune på sine nettsider.

Ingen nye retningslinjer

Når vi spør fylkeskommunens avdeling for mobilitet og kollektivtransport om de har fått nye retningslinjer fra Samferdselsdepartementet etter regjeringsskiftet, er svaret benektende. Alt er som etter at liberaliseringsreformen ble innført i november 2020. – Reversering av reformen var nok mer omfattende enn de trodde, svarer saksbehandleren. Søknader om nye løyver har strømmet inn i siste halvdel av desember, opplyser hun, men ser ut til å avta i det nye året.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har vist seg som ualminnelig tafatt når det gjelder å følge opp løftet om å sikre unntak og delvis reversering av EUs fjerde jernbanepakke. Nå ser det ut til at det går like smått med reversering av taxireformen, i den grad at troverdigheten til regjeringa er i fritt fall blant velgerne.

Begeistringa avtar også i fagbevegelsen. «Dersom regjeringa og stortingsflertallet ikke klarer å gjøre noe med denne systematiske sosiale dumpinga, har vi etablert et permanent sjikt av arbeidende fattige her i landet, og det er bare å begynne å ta imot veddemål på hvilken bransje som er den neste som skal raseres», sier Roald Arentz i en kommentar. Arentz er mangeårig drosjesjåfør og leder i Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening.

ESA står klar med spanskrøret

Velgerflukten vil fortsette hvis regjeringa fortsetter med sin EØS-servilitet og avfinner seg med at overvåkingsorganet ESA behandler dem som uskikkelige skoleelever.

– Om reglene i Norge skulle endres tilbake til det som gjaldt da ESA leverte sin grunngitte uttalelse, så tilsier uttalelsen at ESA vil se på det som EØS-regelbrudd, bekreftet kommunikasjonsrådgiver Stefania Reynisdottir i ESA overfor E24 i august i fjor.

Det bekrefter hva Nei til EU har sagt utallige ganger, også lenge før valget: En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Valgløfter har en lei tendens til å fordunste i etterkant av valget. Men nye regjeringer pleier å innfri sine viktigste velgergarantier de første månedene. Er vi kommet dithen at også valgløfter kan annulleres hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Les mer:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon. (Foto: Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

1. Mai -Arbeiderane sin kampdag

29. april 2024

Gratulerer med dagen! 

26. april 2024

La oss bruke 1. mai til å stå sammen mot EU, og kjempe for en rettferdig og likestilt verden. Vi har kraften til å skape endring. La oss bruke den. 

Gå med Nei til EU 1. mai!

26. april 2024

1. mai markerer arbeidernes dag og Nei til EU samles over hele landet for å vise styrke og solidaritet i kampen for sosial rettferdighet.

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

Del 7 Beredskap i en urolig tid

12. feb. 2024

Denne delen omhandler fire områder innen beredskap: mat, transport, helse og energi.

Del 6 Digitale trusler mot demokratiet

12. feb. 2024

EU ønsker å lage reguleringer som er i forkant av den hurtige digitale utviklingen, hvilket er fornuftig.

Del 2 Arbeidsliv i forandring - kamp mot sosial dumping og løsarbeid

12. feb. 2024

EU og EØS-avtalen har forandret europeisk og norsk arbeidsliv dramatisk. Fagbevegelsen i Europa er sterkt svekket.

Uvisst om ESA godtar sentrallås for drosjene

08. jan. 2024

Samferdselsministeren vil innføre sentrallås for taxinæringa. Han har også klokelig funnet ut at det er på tide å tallfeste hva midlertidig busskabotasje skal bety.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.