Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon.

Frost i taklampa

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Om Hurdalsplattformen er vag på flere punkter, så er den krystallklar hva drosjenæringa angår: Den ultraliberale taxireformen skal reverseres. Blant de mange konkrete tiltakene nevner Arbeiderpartiet og Senterpartiet eksplisitt at Regjeringa vil:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringen.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Krav om sentraltilknytning og gradvis reduksjon i løyvetallet (antallsregulering) er det logiske stedet å starte, dernest at app-tjenester av typen Uber, Bolt og Yango uten plikt til å holde vognparken i løpende drift, stenges ute.

– Vi vil gjeninnføre krav om taxisentraler, lys på taket, taksameter og uniformerte sjåfører, garanterte Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran før valget i fjor høst. – Vi vil i gang med dette løpet av de første 100 dagene, siden det haster om vi skal rekke å redde taxinæringen før det går helt gæli, sa han da til E24.

Fortsatt fritt fram

Etter hundre dager har ingenting av dette skjedd. Fortsatt er det fritt fram for å søke taxiløyve hos fylkeskommunene, uten andre vilkår enn en registrert virksomhet, noenlunde plettfri vandel og «tilfredsstillende økonomisk evne».

Ved utgangen av 2021 var det registrert 12281 taxiløyver. Før reformen var tallet 7649. Bare i Oslo har antall løyver blitt mer enn fordobla siden taxireformen ble innført av den forrige regjeringa. Når dobbelt så mange biler skal konkurrere om de samme turene, betyr det svelt i hel for sjåførene og ekstra magre tider under pandemien.

«Du kan søke om så mange drosjeløyve du vil. Kvart løyve kostar 3400 kroner og kan berre bli brukt i drosjebilar», opplyser Vestland fylkeskommune på sine nettsider.

Ingen nye retningslinjer

Når vi spør fylkeskommunens avdeling for mobilitet og kollektivtransport om de har fått nye retningslinjer fra Samferdselsdepartementet etter regjeringsskiftet, er svaret benektende. Alt er som etter at liberaliseringsreformen ble innført i november 2020. – Reversering av reformen var nok mer omfattende enn de trodde, svarer saksbehandleren. Søknader om nye løyver har strømmet inn i siste halvdel av desember, opplyser hun, men ser ut til å avta i det nye året.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har vist seg som ualminnelig tafatt når det gjelder å følge opp løftet om å sikre unntak og delvis reversering av EUs fjerde jernbanepakke. Nå ser det ut til at det går like smått med reversering av taxireformen, i den grad at troverdigheten til regjeringa er i fritt fall blant velgerne.

Begeistringa avtar også i fagbevegelsen. «Dersom regjeringa og stortingsflertallet ikke klarer å gjøre noe med denne systematiske sosiale dumpinga, har vi etablert et permanent sjikt av arbeidende fattige her i landet, og det er bare å begynne å ta imot veddemål på hvilken bransje som er den neste som skal raseres», sier Roald Arentz i en kommentar. Arentz er mangeårig drosjesjåfør og leder i Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening.

ESA står klar med spanskrøret

Velgerflukten vil fortsette hvis regjeringa fortsetter med sin EØS-servilitet og avfinner seg med at overvåkingsorganet ESA behandler dem som uskikkelige skoleelever.

– Om reglene i Norge skulle endres tilbake til det som gjaldt da ESA leverte sin grunngitte uttalelse, så tilsier uttalelsen at ESA vil se på det som EØS-regelbrudd, bekreftet kommunikasjonsrådgiver Stefania Reynisdottir i ESA overfor E24 i august i fjor.

Det bekrefter hva Nei til EU har sagt utallige ganger, også lenge før valget: En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Valgløfter har en lei tendens til å fordunste i etterkant av valget. Men nye regjeringer pleier å innfri sine viktigste velgergarantier de første månedene. Er vi kommet dithen at også valgløfter kan annulleres hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Les mer:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon. (Foto: Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Faglig formøte under Trondheimskonferansen 2023 

01. feb. 2023

Som vanlig deltok Nei til EU ved Faglig utvalg med et formøte før årets Trondheimskonferanse. Vi satte fokus på strømpriskrisa og veien ut av den. 

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Direktivforslag om digitalt plattformarbeid møter motstand

04. jan. 2023

I et forsøk på å klargjøre rettighetene til dem som jobber på digitale plattformer, ender EU opp med å endevende det skandinaviske arbeidstakerbegrepet.

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

EUs minstelønn i praksis – eksemplet Kypros

10. nov. 2022

Lovbestemt minstelønn innføres i stadig flere land. LO og regjeringa trøster oss med at EUs minstelønnsdirektiv ikke er merket EØS-relevant. Det kan være ei skummel sovepute.

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

EUs digitale dilemma

11. aug. 2022

EU vil sette grenser for de store nettgigantenes bruk av europeiske data og personopplysninger. Tiltakene innebærer at Unionen også gjør den offentlige samtalen på sosiale medier til gjenstand for kontroll og lovregulering.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.