Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon.

Frost i taklampa

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Om Hurdalsplattformen er vag på flere punkter, så er den krystallklar hva drosjenæringa angår: Den ultraliberale taxireformen skal reverseres. Blant de mange konkrete tiltakene nevner Arbeiderpartiet og Senterpartiet eksplisitt at Regjeringa vil:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringen.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Krav om sentraltilknytning og gradvis reduksjon i løyvetallet (antallsregulering) er det logiske stedet å starte, dernest at app-tjenester av typen Uber, Bolt og Yango uten plikt til å holde vognparken i løpende drift, stenges ute.

– Vi vil gjeninnføre krav om taxisentraler, lys på taket, taksameter og uniformerte sjåfører, garanterte Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran før valget i fjor høst. – Vi vil i gang med dette løpet av de første 100 dagene, siden det haster om vi skal rekke å redde taxinæringen før det går helt gæli, sa han da til E24.

Fortsatt fritt fram

Etter hundre dager har ingenting av dette skjedd. Fortsatt er det fritt fram for å søke taxiløyve hos fylkeskommunene, uten andre vilkår enn en registrert virksomhet, noenlunde plettfri vandel og «tilfredsstillende økonomisk evne».

Ved utgangen av 2021 var det registrert 12281 taxiløyver. Før reformen var tallet 7649. Bare i Oslo har antall løyver blitt mer enn fordobla siden taxireformen ble innført av den forrige regjeringa. Når dobbelt så mange biler skal konkurrere om de samme turene, betyr det svelt i hel for sjåførene og ekstra magre tider under pandemien.

«Du kan søke om så mange drosjeløyve du vil. Kvart løyve kostar 3400 kroner og kan berre bli brukt i drosjebilar», opplyser Vestland fylkeskommune på sine nettsider.

Ingen nye retningslinjer

Når vi spør fylkeskommunens avdeling for mobilitet og kollektivtransport om de har fått nye retningslinjer fra Samferdselsdepartementet etter regjeringsskiftet, er svaret benektende. Alt er som etter at liberaliseringsreformen ble innført i november 2020. – Reversering av reformen var nok mer omfattende enn de trodde, svarer saksbehandleren. Søknader om nye løyver har strømmet inn i siste halvdel av desember, opplyser hun, men ser ut til å avta i det nye året.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har vist seg som ualminnelig tafatt når det gjelder å følge opp løftet om å sikre unntak og delvis reversering av EUs fjerde jernbanepakke. Nå ser det ut til at det går like smått med reversering av taxireformen, i den grad at troverdigheten til regjeringa er i fritt fall blant velgerne.

Begeistringa avtar også i fagbevegelsen. «Dersom regjeringa og stortingsflertallet ikke klarer å gjøre noe med denne systematiske sosiale dumpinga, har vi etablert et permanent sjikt av arbeidende fattige her i landet, og det er bare å begynne å ta imot veddemål på hvilken bransje som er den neste som skal raseres», sier Roald Arentz i en kommentar. Arentz er mangeårig drosjesjåfør og leder i Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening.

ESA står klar med spanskrøret

Velgerflukten vil fortsette hvis regjeringa fortsetter med sin EØS-servilitet og avfinner seg med at overvåkingsorganet ESA behandler dem som uskikkelige skoleelever.

– Om reglene i Norge skulle endres tilbake til det som gjaldt da ESA leverte sin grunngitte uttalelse, så tilsier uttalelsen at ESA vil se på det som EØS-regelbrudd, bekreftet kommunikasjonsrådgiver Stefania Reynisdottir i ESA overfor E24 i august i fjor.

Det bekrefter hva Nei til EU har sagt utallige ganger, også lenge før valget: En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Valgløfter har en lei tendens til å fordunste i etterkant av valget. Men nye regjeringer pleier å innfri sine viktigste velgergarantier de første månedene. Er vi kommet dithen at også valgløfter kan annulleres hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Les mer:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon. (Foto: Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.