Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon.

Frost i taklampa

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Om Hurdalsplattformen er vag på flere punkter, så er den krystallklar hva drosjenæringa angår: Den ultraliberale taxireformen skal reverseres. Blant de mange konkrete tiltakene nevner Arbeiderpartiet og Senterpartiet eksplisitt at Regjeringa vil:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringen.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Krav om sentraltilknytning og gradvis reduksjon i løyvetallet (antallsregulering) er det logiske stedet å starte, dernest at app-tjenester av typen Uber, Bolt og Yango uten plikt til å holde vognparken i løpende drift, stenges ute.

– Vi vil gjeninnføre krav om taxisentraler, lys på taket, taksameter og uniformerte sjåfører, garanterte Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran før valget i fjor høst. – Vi vil i gang med dette løpet av de første 100 dagene, siden det haster om vi skal rekke å redde taxinæringen før det går helt gæli, sa han da til E24.

Fortsatt fritt fram

Etter hundre dager har ingenting av dette skjedd. Fortsatt er det fritt fram for å søke taxiløyve hos fylkeskommunene, uten andre vilkår enn en registrert virksomhet, noenlunde plettfri vandel og «tilfredsstillende økonomisk evne».

Ved utgangen av 2021 var det registrert 12281 taxiløyver. Før reformen var tallet 7649. Bare i Oslo har antall løyver blitt mer enn fordobla siden taxireformen ble innført av den forrige regjeringa. Når dobbelt så mange biler skal konkurrere om de samme turene, betyr det svelt i hel for sjåførene og ekstra magre tider under pandemien.

«Du kan søke om så mange drosjeløyve du vil. Kvart løyve kostar 3400 kroner og kan berre bli brukt i drosjebilar», opplyser Vestland fylkeskommune på sine nettsider.

Ingen nye retningslinjer

Når vi spør fylkeskommunens avdeling for mobilitet og kollektivtransport om de har fått nye retningslinjer fra Samferdselsdepartementet etter regjeringsskiftet, er svaret benektende. Alt er som etter at liberaliseringsreformen ble innført i november 2020. – Reversering av reformen var nok mer omfattende enn de trodde, svarer saksbehandleren. Søknader om nye løyver har strømmet inn i siste halvdel av desember, opplyser hun, men ser ut til å avta i det nye året.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har vist seg som ualminnelig tafatt når det gjelder å følge opp løftet om å sikre unntak og delvis reversering av EUs fjerde jernbanepakke. Nå ser det ut til at det går like smått med reversering av taxireformen, i den grad at troverdigheten til regjeringa er i fritt fall blant velgerne.

Begeistringa avtar også i fagbevegelsen. «Dersom regjeringa og stortingsflertallet ikke klarer å gjøre noe med denne systematiske sosiale dumpinga, har vi etablert et permanent sjikt av arbeidende fattige her i landet, og det er bare å begynne å ta imot veddemål på hvilken bransje som er den neste som skal raseres», sier Roald Arentz i en kommentar. Arentz er mangeårig drosjesjåfør og leder i Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening.

ESA står klar med spanskrøret

Velgerflukten vil fortsette hvis regjeringa fortsetter med sin EØS-servilitet og avfinner seg med at overvåkingsorganet ESA behandler dem som uskikkelige skoleelever.

– Om reglene i Norge skulle endres tilbake til det som gjaldt da ESA leverte sin grunngitte uttalelse, så tilsier uttalelsen at ESA vil se på det som EØS-regelbrudd, bekreftet kommunikasjonsrådgiver Stefania Reynisdottir i ESA overfor E24 i august i fjor.

Det bekrefter hva Nei til EU har sagt utallige ganger, også lenge før valget: En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Valgløfter har en lei tendens til å fordunste i etterkant av valget. Men nye regjeringer pleier å innfri sine viktigste velgergarantier de første månedene. Er vi kommet dithen at også valgløfter kan annulleres hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Les mer:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon. (Foto: Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Tommel opp for toget

23. mai 2022

Det er opp til LO-kongressen å parkere konkurranseutsettingen av jernbanen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

​​​​​​​Truer ikke EUs minstelønnsdirektiv lenger den norske modellen?

11. mars 2022

EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.