Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon.

Frost i taklampa

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Om Hurdalsplattformen er vag på flere punkter, så er den krystallklar hva drosjenæringa angår: Den ultraliberale taxireformen skal reverseres. Blant de mange konkrete tiltakene nevner Arbeiderpartiet og Senterpartiet eksplisitt at Regjeringa vil:

  • Stoppe frislippet i drosjenæringen.
  • Gjeninnføre ordningen med fylkeskommunal antallsregulering.
  • Sørge for tilknytningsplikt til drosjesentral og generell driveplikt.

Krav om sentraltilknytning og gradvis reduksjon i løyvetallet (antallsregulering) er det logiske stedet å starte, dernest at app-tjenester av typen Uber, Bolt og Yango uten plikt til å holde vognparken i løpende drift, stenges ute.

– Vi vil gjeninnføre krav om taxisentraler, lys på taket, taksameter og uniformerte sjåfører, garanterte Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran før valget i fjor høst. – Vi vil i gang med dette løpet av de første 100 dagene, siden det haster om vi skal rekke å redde taxinæringen før det går helt gæli, sa han da til E24.

Fortsatt fritt fram

Etter hundre dager har ingenting av dette skjedd. Fortsatt er det fritt fram for å søke taxiløyve hos fylkeskommunene, uten andre vilkår enn en registrert virksomhet, noenlunde plettfri vandel og «tilfredsstillende økonomisk evne».

Ved utgangen av 2021 var det registrert 12281 taxiløyver. Før reformen var tallet 7649. Bare i Oslo har antall løyver blitt mer enn fordobla siden taxireformen ble innført av den forrige regjeringa. Når dobbelt så mange biler skal konkurrere om de samme turene, betyr det svelt i hel for sjåførene og ekstra magre tider under pandemien.

«Du kan søke om så mange drosjeløyve du vil. Kvart løyve kostar 3400 kroner og kan berre bli brukt i drosjebilar», opplyser Vestland fylkeskommune på sine nettsider.

Ingen nye retningslinjer

Når vi spør fylkeskommunens avdeling for mobilitet og kollektivtransport om de har fått nye retningslinjer fra Samferdselsdepartementet etter regjeringsskiftet, er svaret benektende. Alt er som etter at liberaliseringsreformen ble innført i november 2020. – Reversering av reformen var nok mer omfattende enn de trodde, svarer saksbehandleren. Søknader om nye løyver har strømmet inn i siste halvdel av desember, opplyser hun, men ser ut til å avta i det nye året.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har vist seg som ualminnelig tafatt når det gjelder å følge opp løftet om å sikre unntak og delvis reversering av EUs fjerde jernbanepakke. Nå ser det ut til at det går like smått med reversering av taxireformen, i den grad at troverdigheten til regjeringa er i fritt fall blant velgerne.

Begeistringa avtar også i fagbevegelsen. «Dersom regjeringa og stortingsflertallet ikke klarer å gjøre noe med denne systematiske sosiale dumpinga, har vi etablert et permanent sjikt av arbeidende fattige her i landet, og det er bare å begynne å ta imot veddemål på hvilken bransje som er den neste som skal raseres», sier Roald Arentz i en kommentar. Arentz er mangeårig drosjesjåfør og leder i Fellesforbundet avd. 16 Midtnorsk Transportarbeiderforening.

ESA står klar med spanskrøret

Velgerflukten vil fortsette hvis regjeringa fortsetter med sin EØS-servilitet og avfinner seg med at overvåkingsorganet ESA behandler dem som uskikkelige skoleelever.

– Om reglene i Norge skulle endres tilbake til det som gjaldt da ESA leverte sin grunngitte uttalelse, så tilsier uttalelsen at ESA vil se på det som EØS-regelbrudd, bekreftet kommunikasjonsrådgiver Stefania Reynisdottir i ESA overfor E24 i august i fjor.

Det bekrefter hva Nei til EU har sagt utallige ganger, også lenge før valget: En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Valgløfter har en lei tendens til å fordunste i etterkant av valget. Men nye regjeringer pleier å innfri sine viktigste velgergarantier de første månedene. Er vi kommet dithen at også valgløfter kan annulleres hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Les mer:

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Etter taxireformen er det blitt dobbelt så mange drosjeløyver, men ikke flere passasjerer. Her fra Oslo Sentralstasjon. (Foto: Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Uten grenser, uten vern

22. mai 2023

Hvor ble det av arbeidervernet og likebehandlingen i alt mylderet?

Etikken i teknikken

15. mai 2023

Hvor smart er det å gi kommersielle selskapers kunstige intelligens tilgang til helseopplysninger?

Kamp om innleieforbud

10. mai 2023

På arbeidslivsområdet er innleieforbudet for byggevirksomhet rundt Oslofjorden et aktuelt eksempel på bruk av handlingsrommet. Forbudet er resultat av en ensidig norsk lovendring våren 2023.

Uavklart handlingsrom 

10. mai 2023

Enhver fagforening og statsråd som rokker ved markedsvendingen i arbeidslivet vil høste storm. 

Sjåfører i blindsonen

02. mai 2023

Transporten er på ville veier når de som vil drive seriøst, taper i konkurransen, og kontrollmyndighetene ikke henger med i svingene.

EUs plattformdirektiv er feil medisin mot sosial dumping  

19. april 2023

Det er uholdbart hvis Norge og partene i arbeidslivet lar EU få tolkningsretten av hva som er en arbeidstaker (og arbeidsgiver).  Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

Ute og sykler

17. april 2023

EUs Green Deal skal kutte klimautslipp, men er også en strategi for økonomisk vekst. Kommisjonen har mye å bevise.

Trondheimskonferansen 27.-29.1.2023 på Scandic Lerkendal

28. mars 2023

Lill Fanny Sæther, Johan Petter Andresen og Dag Hagen Berg deltok fra Oslo Nei til EU. Deltagerne skrev en rapport. Dette er et utdrag av rapporten. 

Aksjonsdagens strømbudskap: Vis ryggrad og handlekraft!

21. mars 2023

Det å få kontroll over strømprisen handler i første rekke om politisk ryggrad og vilje. Herom rådde det stor enighet mellom innlederne på strømpriskonferansen i regi av Industriaksjonen, LO i Oslo og Nei til EU torsdag 16. mars.

ESA krever begrunnelse for norsk innleieforbud

09. mars 2023

LO og Fellesforbundet jubler for et innleieforbud. Det gjør ikke EØS-tilsynet ESA, som har reist åpningssak mot Norge for mulig brudd på vikarbyrådirektivet og EØS-avtalen.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Faglig formøte under Trondheimskonferansen 2023 

01. feb. 2023

Som vanlig deltok Nei til EU ved Faglig utvalg med et formøte før årets Trondheimskonferanse. Vi satte fokus på strømpriskrisa og veien ut av den.