Ventetida blir lang på holdeplassene. Illustrasjonsfoto.

Taxihavari med EØS

En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Klassekampen har i flere reportasjer og oppslag avdekket det sørgelige kaoset etter høstens taxifrislipp. Allerede før reformen var næringa rammet av for mange løyver i sentrale strøk. Stadig dårligere inntjening er forsøkt kompensert med høyere takster. Taxi er blitt dyrere, utøverne flere og fattigere.

Dette er en varslet katastrofe. Fagbevegelsen, Taxiforbundet og Nei til EU slo alarm for flere år tilbake, til ingen nytte. I løpet av fire måneder er det sluppet 1700 nye løyver, 600 av dem bare i Oslo. Resultatet er vill vest-tilstander og en oppskrift på sosial dumping, spesielt nå under pandemien.

Flere partier rykker nå ut og vil reversere reformen helt eller delvis. Det er utmerket, men er det mulig uten å utfordre EØS-avtalen? Det som blir underkommunisert fra så vel regjering som opposisjon, er at ordren om å kjøre taxinæringa i grøfta kom fra EØS-tilsynet ESA.

Det var ESA som i 2017 krevde at det måtte bli slutt på behovsprøving og begrensning av antall løyver, fordi dette var i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Pålagt sentraltilknytning er også en begrensning av denne retten, ifølge ESA. Avtalens overvåkere avviste at Norge kunne påberope seg allmenne samfunnsmessige hensyn for å fravike EØS-retten.

Regjeringen lystret ESA ved å endre Yrkestransportloven tilsvarende. En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres. Noen som tør?

Innlegg i avisa Klassekampen 1. mars 2021.

Stort bilde i toppen: Ventetida blir lang på holdeplassene. Illustrasjonsfoto. (© Solveig Smith-Kielland Sønnervik | Norges Taxiforbund)

reLATERT

Se alle arrangementer

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts dom om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Skotsk jernbanedrift tilbake i offentlig regi

29. mars 2021

Det EU-vennlige uavhengighetspartiet SNP nasjonaliserer jernbanen i Skottland. Paradokset er at det ville ha vært umulig dersom Storbritannia fremdeles var bundet av EU-regelverket.

Kabotasje i sjøfart – verre enn på land

26. mars 2021

EUs kabotasjeforordning for sjøtransport tar myndigheten fra vertslandet Norge, og overfører den til flaggstaten.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

Fortsatt kabotasje med EUs mobilitetspakker

16. mars 2021

Situasjonen for vogntog er ille med sosial dumping og svekket trafikksikkerhet. I turbussbransjen er den håpløs. Hvordan virker EUs nye mobilitetspakker i denne virkeligheten?

Luftig boikott kan få hard landing

12. mars 2021

Som et EØS-registrert selskap kan Wizz Air fritt etablere seg i Norge. Det er ikke krav om en fast mannskapsbase i Norge, heller ikke for å føre priskrig på norske innenlandske flyruter. Men det kan finnes en nødutgang for å sikre arbeidsvilkårene i lufta.