Taxihavari med EØS

Klassekampen har i flere reportasjer og oppslag avdekket det sørgelige kaoset etter høstens taxifrislipp. Allerede før reformen var næringa rammet av for mange løyver i sentrale strøk. Stadig dårligere inntjening er forsøkt kompensert med høyere takster. Taxi er blitt dyrere, utøverne flere og fattigere.

Dette er en varslet katastrofe. Fagbevegelsen, Taxiforbundet og Nei til EU slo alarm for flere år tilbake, til ingen nytte. I løpet av fire måneder er det sluppet 1700 nye løyver, 600 av dem bare i Oslo. Resultatet er vill vest-tilstander og en oppskrift på sosial dumping, spesielt nå under pandemien.

Flere partier rykker nå ut og vil reversere reformen helt eller delvis. Det er utmerket, men er det mulig uten å utfordre EØS-avtalen? Det som blir underkommunisert fra så vel regjering som opposisjon, er at ordren om å kjøre taxinæringa i grøfta kom fra EØS-tilsynet ESA.

Det var ESA som i 2017 krevde at det måtte bli slutt på behovsprøving og begrensning av antall løyver, fordi dette var i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Pålagt sentraltilknytning er også en begrensning av denne retten, ifølge ESA. Avtalens overvåkere avviste at Norge kunne påberope seg allmenne samfunnsmessige hensyn for å fravike EØS-retten.

Regjeringen lystret ESA ved å endre Yrkestransportloven tilsvarende. En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres. Noen som tør?

Innlegg i avisa Klassekampen 1. mars 2021.