Ventetida blir lang på holdeplassene. Illustrasjonsfoto.

Taxihavari med EØS

En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres.

Klassekampen har i flere reportasjer og oppslag avdekket det sørgelige kaoset etter høstens taxifrislipp. Allerede før reformen var næringa rammet av for mange løyver i sentrale strøk. Stadig dårligere inntjening er forsøkt kompensert med høyere takster. Taxi er blitt dyrere, utøverne flere og fattigere.

Dette er en varslet katastrofe. Fagbevegelsen, Taxiforbundet og Nei til EU slo alarm for flere år tilbake, til ingen nytte. I løpet av fire måneder er det sluppet 1700 nye løyver, 600 av dem bare i Oslo. Resultatet er vill vest-tilstander og en oppskrift på sosial dumping, spesielt nå under pandemien.

Flere partier rykker nå ut og vil reversere reformen helt eller delvis. Det er utmerket, men er det mulig uten å utfordre EØS-avtalen? Det som blir underkommunisert fra så vel regjering som opposisjon, er at ordren om å kjøre taxinæringa i grøfta kom fra EØS-tilsynet ESA.

Det var ESA som i 2017 krevde at det måtte bli slutt på behovsprøving og begrensning av antall løyver, fordi dette var i strid med etableringsretten i EØS-avtalen. Pålagt sentraltilknytning er også en begrensning av denne retten, ifølge ESA. Avtalens overvåkere avviste at Norge kunne påberope seg allmenne samfunnsmessige hensyn for å fravike EØS-retten.

Regjeringen lystret ESA ved å endre Yrkestransportloven tilsvarende. En reversering av taxifrislippet betyr at EØS-avtalen og ESA må utfordres. Noen som tør?

Innlegg i avisa Klassekampen 1. mars 2021.

Stort bilde i toppen: Ventetida blir lang på holdeplassene. Illustrasjonsfoto. (© Solveig Smith-Kielland Sønnervik | Norges Taxiforbund)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.