En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa?
Ett av Arbeiderpartiets 40 valgløfter de første hundre dagene i regjering er å reversere liberaliseringa av drosjeregelverket. Løftet blir hilst velkommen av både kusker og kunder.
Hvordan dette skal la seg gjøre uten samtidig å gå til «krig» mot EØS-avtalen, sier ikke Arbeiderpartiet noe om i sin 100-dagersplan – en plan der også flere andre punkter er skjærende umusikalske i ørene til EØS-tilsynet ESA.
Frislipp som en følge av EØS
Frislippet i drosjenæringa var ikke bare en våt drøm som gikk i oppfyllelse for høyreregjeringa. Liberaliseringa som ligger i den nye Yrkestransportloven ble framskyndet etter lengre tids brevveksling med ESA. EØS-tilsynet mente det norske behovsprøvde løyvesystemet med krav om sentraltilknytning og at utøveren måtte ha drosjeyrket som hovederverv, var i strid med etableringsretten i EØS-avtalen (art. 31 og 34).
Som et første skritt for å få vekk de useriøse aktørene i næringa, vil Ap gjeninnføre krav om både taksameter og tilknytning til drosjesentraler, sier partiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli til FriFagbevegelse.
Det er veldig bra, men det aller viktigste tiltaket mangler: Nemlig begrensing av antall løyver. Det er når alt for mange drosjer skal dele på samme antall kunder at vi får timelønninger ned i 30 kroner og økte takster. Men behovsprøving er samtidig det mest kontroversielle i forhold til EØS-avtalens frie etableringsrett.
Myrli medgir at det er mye mer som må til, men at dette er en viktig start for å bremse for aktører av typen Uber. Det har han rett i, og intensjonen er utvilsomt den aller beste. Men også Myrli vet at handlingsrommet i EØS-avtalen i dette tilfellet ligner mer på et hanskerom. ESA vil nok ikke uten videre finne seg i at norske myndigheter snur om på et lovverk som er blitt tilpasset etter pålegg fra det samme EØS-tilsynet.
Nå står Island for tur
I disse dager kjører ESA en tilsvarende sak mot Island med krav om liberalisering. Island har en drosjeregulering som ligner den vi inntil nylig hadde i Norge. Den foreløpig siste formelle advarselen (formell notifisering) fra ESA ble sendt regjeringa i Reykjavik 20. januar i år.
Her viser ESA blant annet til at EU-domstolen og EFTA-domstolen har slått fast at ethvert tiltak som hemmer EØS-borgeres rett til fritt å etablere virksomhet, er uforenlig med EØS-avtalens artikkel 31. Begrensninger av antall løyver vekker «bekymring» hos ESA.
Likeledes peker ESA på at krav om at løyvehaver må ha yrket som hovederverv og være tilknytta en drosjesentral, «begrenser den frie etableringsretten ytterligere», og må følgelig tas ut av islandsk lov.
ESA gjør det klinkende klart at etableringsfriheten i EU-retten er hellig.
For ESA er etableringsfriheten i EU-retten hellig
Når Island ennå ikke har endra lovverket sitt, konkluderer ESA med at landet har brutt forpliktelsene som følger av EØS-avtalens artikkel 31.1 fordi Island (1) setter tak på antall løyver, (2) stiller «ikke-objektive» vilkår for tildeling av løyver, (3) forplikter løyvehavere å være tilknyttet en sentral og (4) forlanger at drosjeyrket skal være hovederverv.
ESA setter foten ned for nettopp de reverseringstiltaka Arbeiderpartiet (og mange andre) ønsker å gjennomføre.
Det gir sjølsagt ikke mindre grunn til å utfordre handlingsrommet og åpent trosse ESA, gjerne i et naturlig samarbeid med Island. Dersom Ap og de andre rødgrønne partiene lover det, fortjener de all støtte. Det ville legge ekstra press på ESA hvis Ap varsler at ei ny regjering om nødvendig er beredt til å ta i bruk EØS-avtalens nødparagraf (art. 112) for å beskytte vitale samfunnsinteresser i form av en regulert, sunn og pålitelig drosjenæring.
I en redelig valgkamp må partier som sier de vil reversere taxifrislippet også fortelle velgerne at dette innebærer å trosse ESA og etableringsretten i EØS-avtalen.
Stort bilde i toppen: Foto av Solveig Smith-Kielland Sønnervik, Norges Taxiforbund
