Foto av Solveig Smith-Kielland Sønnervik, Norges Taxiforbund

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

Ett av Arbeiderpartiets 40 valgløfter de første hundre dagene i regjering er å reversere liberaliseringa av drosjeregelverket. Løftet blir hilst velkommen av både kusker og kunder.  

Hvordan dette skal la seg gjøre uten samtidig å gå til «krig» mot EØS-avtalen, sier ikke Arbeiderpartiet noe om i sin 100-dagersplan – en plan der også flere andre punkter er skjærende umusikalske i ørene til EØS-tilsynet ESA.  

Frislipp som en følge av EØS 

Frislippet i drosjenæringa var ikke bare en våt drøm som gikk i oppfyllelse for høyreregjeringa. Liberaliseringa som ligger i den nye Yrkestransportloven ble framskyndet etter lengre tids brevveksling med ESA. EØS-tilsynet mente det norske behovsprøvde løyvesystemet med krav om sentraltilknytning og at utøveren måtte ha drosjeyrket som hovederverv, var i strid med etableringsretten i EØS-avtalen (art. 31 og 34).  

Som et første skritt for å få vekk de useriøse aktørene i næringa, vil Ap gjeninnføre krav om både taksameter og tilknytning til drosjesentraler, sier partiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli til FriFagbevegelse. 

Det er veldig bra, men det aller viktigste tiltaket mangler: Nemlig begrensing av antall løyver. Det er når alt for mange drosjer skal dele på samme antall kunder at vi får timelønninger ned i 30 kroner og økte takster. Men behovsprøving er samtidig det mest kontroversielle i forhold til EØS-avtalens frie etableringsrett.  

Myrli medgir at det er mye mer som må til, men at dette er en viktig start for å bremse for aktører av typen Uber. Det har han rett i, og intensjonen er utvilsomt den aller beste. Men også Myrli vet at handlingsrommet i EØS-avtalen i dette tilfellet ligner mer på et hanskerom. ESA vil nok ikke uten videre finne seg i at norske myndigheter snur om på et lovverk som er blitt tilpasset etter pålegg fra det samme EØS-tilsynet.  

Nå står Island for tur 

I disse dager kjører ESA en tilsvarende sak mot Island med krav om liberalisering. Island har en drosjeregulering som ligner den vi inntil nylig hadde i Norge. Den foreløpig siste formelle advarselen (formell notifisering) fra ESA ble sendt regjeringa i Reykjavik 20. januar i år. 

Her viser ESA blant annet til at EU-domstolen og EFTA-domstolen har slått fast at ethvert tiltak som hemmer EØS-borgeres rett til fritt å etablere virksomhet, er uforenlig med EØS-avtalens artikkel 31. Begrensninger av antall løyver vekker «bekymring» hos ESA.  

Likeledes peker ESA på at krav om at løyvehaver må ha yrket som hovederverv og være tilknytta en drosjesentral, «begrenser den frie etableringsretten ytterligere», og må følgelig tas ut av islandsk lov.

ESA gjør det klinkende klart at etableringsfriheten i EU-retten er hellig. 

For ESA er etableringsfriheten i EU-retten hellig

Når Island ennå ikke har endra lovverket sitt, konkluderer ESA med at landet har brutt forpliktelsene som følger av EØS-avtalens artikkel 31.1 fordi Island (1) setter tak på antall løyver, (2) stiller «ikke-objektive» vilkår for tildeling av løyver, (3) forplikter løyvehavere å være tilknyttet en sentral og (4) forlanger at drosjeyrket skal være hovederverv. 

ESA setter foten ned for nettopp de reverseringstiltaka Arbeiderpartiet (og mange andre) ønsker å gjennomføre.  

Det gir sjølsagt ikke mindre grunn til å utfordre handlingsrommet og åpent trosse ESA, gjerne i et naturlig samarbeid med Island. Dersom Ap og de andre rødgrønne partiene lover det, fortjener de all støtte. Det ville legge ekstra press på ESA hvis Ap varsler at ei ny regjering om nødvendig er beredt til å ta i bruk EØS-avtalens nødparagraf (art. 112) for å beskytte vitale samfunnsinteresser i form av en regulert, sunn og pålitelig drosjenæring.

I en redelig valgkamp må partier som sier de vil reversere taxifrislippet også fortelle velgerne at dette innebærer å trosse ESA og etableringsretten i EØS-avtalen. 

Stort bilde i toppen: Foto av Solveig Smith-Kielland Sønnervik, Norges Taxiforbund

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Enda en seier for innleiereglene  

22. jan. 2025

Forbudet mot innleie fra bemanningsforetak i byggebransjen er å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen!

Minstelønnsdirektivet kan bli annullert

17. jan. 2025

EUs minstelønnsdirektiv skal annulleres sier EU-domstolens generaladvokat i sin innstilling til avgjørelse i den omstridte saken.

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

EU er ikke riktig retning

12. des. 2024

Nordisk fagbevegelse frykter, med god grunn, at lovpålagt minstelønn ikke bare blir et bunnivå, men vil være et tak som begrenser arbeidernes lønnsutvikling.

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.