Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.
Det er misvisende når norske myndigheter sier ELA er et byrå. ELA er en myndighet, European Labour Authority.
Men ifølge regjeringens notat har ELA slett ingen myndighet. Det er kun et samarbeidsorgan for å bekjempe økonomisk kriminalitet over landegrensene. LO ser heller ingen fare i sitt høringssvar. Det eneste er at ELA ikke må bry seg om vikarbyrådirektivet.
Men sjølsagt vil ELA bry seg om hvordan Norge følger opp vikarbyrådirektivet. Det er ingen slike begrensninger i ELAs mandat. ELAs myndighet spenner vidt. Det gjelder alt innenfor arbeidsliv og trygder. Ja faktisk skal ELA rapportere inn til EU-kommisjonen alle mistanker om brudd på EU-retten, uansett område. ELA skal også passe på at EUs sosiale søyle blir fulgt. Der er det meste med.
Det ser ikke ut som verken regjering eller LO har lest Stortingets Utredningsseksjons vurdering av ELA. En utredning Arbeiderpartiet sjøl ba om.
ELA skal megle om land er uenige
Stortingets Utredningsseksjon (SU) sier følgende: «Kompetansen til å megle gjelder uenighet om EU/EØS-rett på området. Tatt i betraktning det store antallet rettsakter på arbeidslivsområdet, herunder flere nylig foreslåtte rettsakter fra EU-kommisjonen, ref. punkt 6.2.4, vil byråets meglingskompetanse være vidtfavnende.»
«Forordningen sier ingenting om hvem som skal mekle, hvordan avgjørelser utformes, tidsfrister og om meglingsavgjørelser kan ankes til EU-kommisjonen eller EU-domstolen. Forordningens taushet på disse viktige områdene, er egnet til å skape usikkerhet knyttet til rekkevidden av meglingsorganets kompetanse.»
Nekter Norge å følge meglingsresultatet skal det meldes og begrunnes til kommisjonen innen 3 måneder. SU påpeker at EU-kommisjonen kan bringe saken inn for EFTA-domstolen som en traktatbruddssak. Det sitter nok langt inne å nekte.
Det samme gjelder felles inspeksjoner. Norge kan si nei, men avslag skal rapporteres inn og må begrunnes. SU sier: «Samlet sett kan bestemmelsene som foreskriver inspeksjoner, potensielt fungere inngripende overfor en medlemsstat. Det er ikke utdypet om og på hvilken måte nasjonale tilsynsmyndigheter skal være involvert i inspeksjonene. Videre fremstår byråets rapporteringsforpliktelse til Kommisjonen som svært vidtfavnende, jf. at byrået også skal rapportere om forhold utenfor dets kompetanse, uten at det er gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor det er nødvendig med en slik rapporteringsmekanisme. Ei heller fremgår hvordan Kommisjonen skal bruke informasjonen.»
Kontaktforvaltere/underkontor i Norge med rett til ubegrenset informasjon
Selv om kontaktforvalteren skal oppnevnes av Norge, er den en del av ELA og underlagt ELA. Retten til å få informasjon går faktisk lengre enn noe nasjonalt forvaltningsorgan har.
Stortingets Utredningskontor sier det slik: «I og med at medlemsstatene skal gi de nasjonale kontaktforvalterne en lovfestet adgang til generelt å få tilgang til etterspurt informasjon, vil dette være egnet til å binde medlemsstatene til faktisk å utlevere slik informasjon i konkrete tilfeller. Spørsmålet er hvordan en slik generell adgang til informasjon faktisk skal utformes, ikke minst med tanke på utveksling av sensitive personopplysninger o.l. Et annet spørsmål er hvordan byråets og Kommisjonens anvendelse av informasjonen man samler inn, vil påvirke nasjonale tilsynsmyndigheters oppdrag, herunder om byrået kan få en mer overnasjonal karakter enn det som isolert sett synes forutsatt i forordningen.»
ELAs myndighet utvides gradvis
Faktisk utvides myndigheten hvert femte år. Her er også LO mer på vakt og forlanger ny behandling i Stortinget dersom mandatet endres. Det er liten tvil om at ELA vil få økt myndighet og at hvert slikt ekstraskritt vil bli definert som lite inngripende.
Heller ikke tariffavtaler unngår ELAs overvåkning
Land kan velge å følge opp direktiv gjennom tariffavtale istedenfor gjennom lov og forskrift. Da kan ELA overvåke at tariffavtalen oppfyller direktivets formål.
Hva som egentlig ligger i å følge opp EUs sosiale søyle
EUs sosiale søyle ble vedtatt på EUs toppmøte i Gøteborg i 2018. Knapt noen del av EU-systemet er i en så rivende utvikling som denne. Det handler om et område der nasjonalstatene til nå har vært enerådende og der spesielt nordisk fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og regjeringer ønsker å hegne om vår modell.
13. mars 2018 la EU-kommisjonen fram social fairness-pakka:
- ELA-forordningen
- Sosial beskyttelse for atypiske og selvstendige arbeidstakere
- Gjennomføring av sosial søyle som en del av det europeiske semester
Allerede i 2017 kom opplysningsdirektivet om klare og forutsigbare arbeidsvilkår.
En rekke nye direktiv, forordninger og anbefalinger er vedtatt eller på vei:
- Direktiv om EU minstelønn
- Direktiv om plattformøkonomi
- Direktiv om likelønn
Alt dette ligger innenfor ELA sitt mandat. Intet norsk organ har så omfattende mandat. Dette er å avgi suverenitet på et område som både i Lisboatraktaten og i EØS-avtalen kun er et nasjonalt anliggende. Får først EU gjennom ELA makt innenfor arbeidsliv og trygder, er det umulig å forutsi hvor omfattende denne myndigheten er om noen år.
Saken er nå til behandling i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.
Stort bilde i toppen: EU-byrået ELA ble etablert i Bratislava i 2019, og vil være i full drift i 2024. (Illustrasjon: Skjermbilde fra ELAs video «European Labour Authority».)
