Togsignal. Illustrasjonsfoto av Vojtěch Prouza, Unsplash.com

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

«Vi sier nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen, og vil stanse den pågående anbudsutsettingen av jernbanestrekninger i Norge», heter det i Hurdalsplattformen. Som en logisk konsekvens vil regjeringa «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke» (s. 80)

– Hvis det er områder hvor vi er pålagt politikk som vi mener virker i strid med mulighetene vi har til å utvikle norsk jernbane, så må vi ta det opp med EU, sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten 27. oktober 2021. I forveien bekreftet utenriksminister Anniken Huitfeldt at EUs fjerde jernbanepakke blir tema på møtet i EØS-komiteen 29. oktober.

Men bare to dager før møtet i EØS-komiteen hevder statsminister Jonas Gahr Støre at han «ikke har konkludert» hvorvidt regjeringa vil kreve unntak fra deler av jernbanepakka. Dette til tross for at Hurdalsplattformen uttrykkelig konkluderer med at Norge skal sikre slike unntak i dialog med EU.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) går i Aftenposten 11. november et skritt lenger. Til avisa sier han at «(H)hvis det viser seg at vi kan få gjennomført vår politikk ved å utnytte unntaksmuligheter og handlingsrom i regelverket til fulle, ser jeg ikke uten videre behov for å gå til EU og våre EØS/Efta-partnere for å sikre flere unntak.» Altså kvier han seg for i det hele tatt å anmode EU om å vise velvilje. Dialogen er tilsynelatende avlyst før den har funnet sted!

Dette er særdeles urovekkende og framstår som overkjøring av regjeringskameratene i Senterpartiet og også av Arbeiderpartiets tidligere transportpolitiske talsmann, Sverre Myrli.

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge, forsikret Myrli på et åpent møte noen dager før Stortingsvalget.

Overgangsbestemmelsene i jernbanepakka innebærer ingen faktiske unntak eller utvidelse av handlingsrommet. Overgangsreglene er innbakt i direktivene og endrer ingenting ved de strenge føringene som ligger i EUs fjerde jernbanepakke.

Direktetildeling før fristen går ut i 2023 er ikke noe unntak fra regelverket i EUs fjerde jernbanepakke

Direktetildeling av kontrakter til Vy før fristen går ut i 2023 er med andre ord ikke noe unntak fra regelverket i EUs fjerde jernbanepakke, og slett ingen innfrielse verken av valgløftene eller ordlyden i Hurdalsplattformen.

Handlingsrommet dreier seg om å sikre Norge varige unntak fra overformynderiet til EUs jernbanebyrå og det obligatoriske anbudsregimet som følger av EU-regelverket. Skal regjeringa følge opp sin egen plattform, må den straks starte arbeidet med å endre Jernbaneloven med tilhørende forskrifter og fjerne uaktuelle EØS-henvisninger. Dette gir EØS-avtalens artikkel 97 anledning til, nå som avtalepartnerne formodentlig er orientert og Norge kan forsikre om at EØS-avtalen fortsatt vil «virke tilfredsstillende».

Dersom EU likevel skulle mene noe annet, er det opp til EØS-komiteen «å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse» (art. 102).

Jernbanelovgivningen hører selvsagt inn under Stortingets kompetanse. Regjeringa har kort sagt ingen som helst grunn til å gi ved dørene. Den må i stedet gjøre det klart at «dørene lukkes» for implementering av EUs fjerde jernbanepakke i Norge.

Et representantforslag om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV er nå til komitebehandling. Det bør være en selvfølge at Stortingsflertallet sørger for at det vedtas, slik at velgerne ikke holdes for narr.

Stavanger Aftenblad publiserte en noe forkortet versjon av innlegget 15. november 2021 under overskriften «Dørene må lukkes for EUs fjerde jernbanepakke».

Stort bilde i toppen: Togsignal. Illustrasjonsfoto av Vojtěch Prouza, Unsplash.com (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

Høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonen 

19. jan. 2023

Nei til EU har levert en høringsuttalelse om Ytringsfrihetskommisjonens utredning «NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale» 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet.