Togsignal. Illustrasjonsfoto av Vojtěch Prouza, Unsplash.com

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

«Vi sier nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen, og vil stanse den pågående anbudsutsettingen av jernbanestrekninger i Norge», heter det i Hurdalsplattformen. Som en logisk konsekvens vil regjeringa «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke» (s. 80)

– Hvis det er områder hvor vi er pålagt politikk som vi mener virker i strid med mulighetene vi har til å utvikle norsk jernbane, så må vi ta det opp med EU, sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten 27. oktober 2021. I forveien bekreftet utenriksminister Anniken Huitfeldt at EUs fjerde jernbanepakke blir tema på møtet i EØS-komiteen 29. oktober.

Men bare to dager før møtet i EØS-komiteen hevder statsminister Jonas Gahr Støre at han «ikke har konkludert» hvorvidt regjeringa vil kreve unntak fra deler av jernbanepakka. Dette til tross for at Hurdalsplattformen uttrykkelig konkluderer med at Norge skal sikre slike unntak i dialog med EU.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) går i Aftenposten 11. november et skritt lenger. Til avisa sier han at «(H)hvis det viser seg at vi kan få gjennomført vår politikk ved å utnytte unntaksmuligheter og handlingsrom i regelverket til fulle, ser jeg ikke uten videre behov for å gå til EU og våre EØS/Efta-partnere for å sikre flere unntak.» Altså kvier han seg for i det hele tatt å anmode EU om å vise velvilje. Dialogen er tilsynelatende avlyst før den har funnet sted!

Dette er særdeles urovekkende og framstår som overkjøring av regjeringskameratene i Senterpartiet og også av Arbeiderpartiets tidligere transportpolitiske talsmann, Sverre Myrli.

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge, forsikret Myrli på et åpent møte noen dager før Stortingsvalget.

Overgangsbestemmelsene i jernbanepakka innebærer ingen faktiske unntak eller utvidelse av handlingsrommet. Overgangsreglene er innbakt i direktivene og endrer ingenting ved de strenge føringene som ligger i EUs fjerde jernbanepakke.

Direktetildeling før fristen går ut i 2023 er ikke noe unntak fra regelverket i EUs fjerde jernbanepakke

Direktetildeling av kontrakter til Vy før fristen går ut i 2023 er med andre ord ikke noe unntak fra regelverket i EUs fjerde jernbanepakke, og slett ingen innfrielse verken av valgløftene eller ordlyden i Hurdalsplattformen.

Handlingsrommet dreier seg om å sikre Norge varige unntak fra overformynderiet til EUs jernbanebyrå og det obligatoriske anbudsregimet som følger av EU-regelverket. Skal regjeringa følge opp sin egen plattform, må den straks starte arbeidet med å endre Jernbaneloven med tilhørende forskrifter og fjerne uaktuelle EØS-henvisninger. Dette gir EØS-avtalens artikkel 97 anledning til, nå som avtalepartnerne formodentlig er orientert og Norge kan forsikre om at EØS-avtalen fortsatt vil «virke tilfredsstillende».

Dersom EU likevel skulle mene noe annet, er det opp til EØS-komiteen «å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse» (art. 102).

Jernbanelovgivningen hører selvsagt inn under Stortingets kompetanse. Regjeringa har kort sagt ingen som helst grunn til å gi ved dørene. Den må i stedet gjøre det klart at «dørene lukkes» for implementering av EUs fjerde jernbanepakke i Norge.

Et representantforslag om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV er nå til komitebehandling. Det bør være en selvfølge at Stortingsflertallet sørger for at det vedtas, slik at velgerne ikke holdes for narr.

Stavanger Aftenblad publiserte en noe forkortet versjon av innlegget 15. november 2021 under overskriften «Dørene må lukkes for EUs fjerde jernbanepakke».

Stort bilde i toppen: Togsignal. Illustrasjonsfoto av Vojtěch Prouza, Unsplash.com (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.

Ja til politisk styring av krafta – Ut av ACER 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

Standpunkt 1-2022

11. mars 2022

I dette nummeret kan du lese om meningsmålingen som viser at 80 prosent av de som tar stilling vil at Norge melder seg ut av ACER. Nei til EU har samlet inn en million til anken.

Solbergs snubletråd

07. mars 2022

Solberg-regjeringens invitasjon til ESA om utskilling av offentlige tjenester må trekkes tilbake.

Vett 1 2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella?

03. mars 2022

Taxi, jernbane, bemanningsbyrå, energiunionen, EUs minstelønnsdirektiv og offentlige tjenester er noen tema i det nye Vettheftet om arbeidsliv.

Norgesmodellen XL

28. feb. 2022

Vil regjeringen lage seriøsitetskrav som viser at handlingsrommet i EØS er større enn et norgesglass?

Statnetts fabler om flaskehalsinntekter

25. feb. 2022

Statnett kan ikke bruke alle flaskehalsinntektene til å senke nettleia uten å trosse EU-regelverket.

Kraftmyndighet utenfor kontroll

24. feb. 2022

Det er både tilslørende og feilaktig å beskrive RME som en «norsk» myndighet, skriver Morten Harper i dette innlegget i avisa Klassekampen.