Fra venstre: Møteleder Eva Nordlund; Kirsti Bergstø, SV; Christoffer Robin Haug, MDG; Sverre Myrli, Ap; Marie Sneve Martinussen, Rødt; Sigbjørn Gjelsvik, Sp.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Klargjøringa fra Myrli kom etter at flere i den velfylte salen ikke følte seg helt trygge på at Ap ville sette foten ned dersom EØS-komiteen innlemmer jernbanepakka i EØS-avtalen på sitt forestående møte – bare halvannen uke etter stortingsvalget.

EØS-komiteen består av EU-ambassadørene fra Island, Liechtenstein og Norge samt representanten for EUs utenrikstjeneste. Komiteen har til oppgave å innlemme regelverk fra EU i EØS-avtalen. Det skjer gjennom enstemmige vedtak.

Elleve dager etter valget kan Solberg-regjeringa være politisk historie, hvis vi skal tro meningsmålingene. Likevel representerer den Norge formelt utad inntil ei ny regjering er på plass 1. oktober. Normalt opptrer ei avtroppende regjering «nøytralt» i overgangsperioden. Men mye tyder på at H/V/KrF-regjeringa har til hensikt å demonstrere forakt for folkeviljen ved å bryte med etablert politisk kutyme.

Politisk umusikalsk

Senterpartiet har allerede bedt om at saken trekkes fra EØS-komiteens dagsorden og utsettes, og forventer å få med seg Ap og SV i Stortingets Europautvalg. Utvalget møtes i forkant av møtene i EØS-komiten.

– Framgangsmåten til regjeringa er i strid med norsk tradisjon, fastslo Sigbjørn Gjelsvik (Sp). Han fikk følge av andre partier. – Det er feil å ta en beslutning i strid med et nytt flertall, sa Christoffer Robin Haug (MDG). Også Sverre Myrli støttet et krav om utsettelse. At dette står på sakskartet til EØS-komiteen er politisk umusikalsk og brudd på norsk tradisjon, mente han.

Både Island og Liechtenstein har mulighet til å kreve saken utsatt. Om de vil gjøre det, er en annen skål.

Da blir neste spørsmål hva de rødgrønne partiene gjør hvis Solberg-regjeringa får med seg EØS-komiteen på å låse norsk jernbanepolitikk gjennom et vedtak 24. september?

– Bankes det igjennom, skal vi banke det tilbake

Det var en nesten rørende enighet mellom de fem partiene om at jernbanevedtaket i så fall må slås tilbake. Alle partier uttrykte sterk vilje til å utprøve det mye omtalte handlingsrommet. – Hvis det ikke er noen demokratisk ryggrad hos regjeringa og de banker dette igjennom, skal vi banke det tilbake, sa Kirsti Bergstø (SV) til applaus fra salen.

Norge må slutte å være lydigst i klassen

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) viste til at EØS-avtalens artikkel 92 gir anledning til å ta opp alle spørsmål som volder vanskeligheter. – Norge behøver ikke legge seg på rygg hele tida. Erfaringer fra andre land viser at EU lar seg bevege.

Da møteleder Eva Nordlund ba om eksempler, repliserte Gjelsvik med at Sverige fikk beholde krona si på tross av at landet oppfyller alle euroens krav og aldri hadde reservert seg mot å innføre den.

Sverre Myrli sa seg enig. – Det ville være fryktelig feil å tilslutte seg jernbanepakka, det sier jeg som kommer fra EØS-partiet Ap. Sjøl om regjeringa måtte ha formalitetene på sin side, mente Myrli at det lar seg gjøre å komme utenom jernbanepakka. Jernbanepakka er mye juss, men framfor alt handler det om politikk, sa han. Han var forøvrig forundret over at regjeringa hadde valgt å gå for en direkte myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå og EU-domstolen. Dette er en «løsning» som omgår det såkalte topilarsystemet i EØS og som svekker Grunnlovens mindretallsvern.

Norge skiller seg ut fra andre land ved at at så si all jernbanetrafikk her til lands er offentlig kjøp, påpekte Sverre Myrli. To av direktivene i jernbanepakka krever at slike kjøp legges ut på anbud i hele EØS.

Etter Myrlis mening viser Tyskland at det faktisk er mulig å beholde en samla jernbane gjennom Deutsche Bahn. Tyskland har for lengst innført den fjerde jernbanepakka. Konkurrerende aktører trafikker mest kortere regionale streninger. Pandemien har gitt bråbrems for konkurranseutsetting i mange land. Hvor lenge Tyskland klarer å stå imot fragmentering av jernbanen og inntog av store konkurrerende aktører er derfor et åpent spørsmål. Et spørsmål Myrli ikke problematiserte ytterligere.

Tid til juridisk krangel

Marie S. Martinussen (Rødt) så store strategiske muligheter hvis hun hadde oppfattet Arbeiderpartiets syn riktig. Hun viste til at Stortingets Utredningsseksjon, i en vurdering fra jussprofessor Finn Arnesen, har konkludert med at det fins rom i EØS-avtalen for reversering under bestemte vilkår.

– Her er mye upløyd mark, men det er god tid til juridisk krangel fram mot 2023, mente Martinussen. Årstallet henspeiler på siste frist for mulige direktetildelinger. Spørsmålet er om det ikke for Norges og EFTA-landa sin del bør komme nødvendige juridiske avklaringer lenge før den tid.

Stemmer fra salen ba Ap klargjøre om partiet forplikter seg til å reversere pakka og reformen.

– Jeg tror ikke jeg kan være klarere. Et enstemmig gruppemøte i Ap sa nei allerede i 2018, svarte Myrli for å fjerne mulig tvil om at partiet vil stå fast i denne saken.

Alle partier lot til å være enige om at det er på høy tid å utprøve handlingsrommet. Hvis det viser seg at norsk demokrati ikke gjelder, er det grunn til å bli kvitt EØS, sa Martinussen.

Kirsti Bergstø fulgte opp med å si at EØS er et spøkelse vi må få ut av rommet. Det er ingen grunn til å gi seg fordi noen går rundt og er redde for at EØS-tilsynet ESA rasler med lenkene.

Smutthull holder ikke

Det var slett ikke bare politikere som satt i panelet. Forbundslederne Jane Sætre fra Norsk Jernbaneforbund og Rolf Ringdal fra Norsk Lokomotivmannsforbund gjorde det klart at jernbanepakka innebærer et system som ikke passer i Norge. Heller ikke mulige smutthull i et EU-regelverk som stadig oppdateres hjelper hvis vi skal gjenreise en samlet og velfungerende norsk jernbane.

– Vi blir låst. Alt skal ut på anbud og foreløpig har vi bare sett begynnelsen, sa Sætre. – Smutthull hjelper ikke i det lange løp, slo NJF-lederen fast.

Forbundslederne understreket at det er det er sterke fagorganisasjoner som har avverget enda større press på lønn, pensjon og arbeidsvilkår i form av såkalt kostnadsbesparende tiltak. Det er slike ting operatørene må konkurrere på for å vinne anbudsrunder.

EØS er en klamp om foten

Fagforbundene satte pris på klar tale fra partiene.

– Jeg noterer at alle partiene vil stoppe pakka, da kan vi ta fatt på å reversere jernbanereformen, oppsummerte Rolf Ringdal. – Dere er på riktig side nå.

Ringdal la til at EØS-avtalen er en vesentlig del av problemet for jernbanesektoren.

– Vi opplever at EØS-avtalen er en klamp om foten og skaper trøbbel for tariffavtaler og rettigheter, sa han.

Roy Pedersen fra Nei til EU forklarte innledningsvis om hvorfor kampen mot jernbanepakka og jernbanebyrået er et spørsmål om suverenitet og demokrati.

Flere av partienes representanter rettet en takk til de to fagforbundene og Nei til EU for et langvarig forarbeid som har gitt kunnskap og grunnlag for en informert debatt.

Møtet var arrangert av Lokomotivpersonalets forening Oslo og Nei til EU. Møteleder var Eva Nordlund, kommentator i Nationen.

Stort bilde i toppen: Fra venstre: Møteleder Eva Nordlund; Kirsti Bergstø, SV; Christoffer Robin Haug, MDG; Sverre Myrli, Ap; Marie Sneve Martinussen, Rødt; Sigbjørn Gjelsvik, Sp. (Nei til EU | JRS)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.