KV Svalbard inspiserer fiskefartøy.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.

EU sendte en note til den norske regjering 26.2.2021. Norge svarte 4 mai. 28.6 svarer EU i en enda skarpere tone enn tidligere. EU er «klare til å ta alle nødvendige gjenopprettende (remedial)mottiltak mot Norge for å sikre EUs legitime fiskerirettigheter og interesser.»

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt. Svalbardtraktaten krever likebehandling mellom de land som har signert avtalen. Norge mener den bare gjelder innefor territorialgrensa på 12 nautiske mil. Siden Svalbard er norsk gir havretten Norge en økonomisk sone rundt Svalbard der Svalbardtraktaten ikke gjelder.

EU hevder at enten gjelder likebehandlingsprisnippet også i fiskerisona og at det gir rett for alle som er med på Svalbardtraktaten til å fastsette sine egne kvoter eller så er det internasjonalt farvann med fullstendig fritt fiske.

Med dette utgangspunktet blir det spesielt når EU anklager Norge og Russland for å fastsette for høye og ikke bærekraftige kvoter. Får EU det som de vil er det jo fritt fram for rovfiske i Svalbardsonen. Helt uten bærekraft. I tillegg er ikke EU et signaturland i Svalbardtraktaten.

EU nøyer seg heller ikke med å kreve torsk. De mener at EU også står fritt til å gi sine medlemsstater lisens til å fange snøkrabbe. Og utsteder lisenser til medlemsland.

Den norske regjering er like klar. Fiskevernsonen er norsk økonomisk sone. Norge har i utgangspunktet ingen plikt til å gi kvoter til andre land i sin sone. Norge har likevel valgt å gi kvoter bygd på historisk fangst før sonen ble opprettet i 1978. Når Storbritannia går ut av EU får EU og UK kvoter bygd på samme prinsipp. Samme prinsipp ble fulgt da Øst-Tyskland ble en del av Tyskland og Polen gikk inn i EU. Deres kvoter ble overført EU. Når EU viser til at de er enige med Storbritannia svarer regjeringen at de to ikke kan avtale noe som helst der Norge har suverenitet

EU nå nærmer seg nå å ha fisket opp den kvoten Norge har fastsatt. Da har Norge varslet at kystvakten vil bringe inn trålerne. Det er trolig derfor EU i sin note benekter Norges rett til å kreve rapportering av fangst.

Med til bildet hører at EU er i ferd med å lage sin strategi for Arktis. Et viktig skritt er å bli observatør i Arktisk Råd. Den norske regjeringen påpeker at kriteriene for å bli observatør innebærer anerkjennelse av de arktiske statenes suverenitet, suverene rettigheter og jurisdiksjon i Arktis. EUs fastsettelse av egne kvoter bryter med dette.

Regjeringen advarer mot at striden vil få følger både for utenriks og sikkerhetspolitikken. Det er åpenbart at EU prøver å så splid mellom Norge og Russland.

Vennligsinnet er ikke EUs opptreden. Det er en reell fare for at dette kan utvikle seg til mer enn en ordkrig. En eventuell ny regjering må følge opp regjeringens prinsippfaste holdning.

Stort bilde i toppen: KV Svalbard inspiserer fiskefartøy. (Foto: Forsvaret/Torbjørn Kjosvold)

reLATERT

Se alle arrangementer

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

EUs omstridte fiske i fjernt farvann

03. mai 2023

Webinar med Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, og Morten Harper 3.5.2023

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

EU tar seg til rette. Blir det fiskekrig?

16. aug. 2021

EU tar seg til rette i Svalbardsonen. Det kan være en forsmak på den arktisstrategien som unionen er i ferd med å utarbeide.