EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel.

Når EU flytter makt

I et historisk perspektiv framstår EU som en grunnleggende avdemokratisering av europeiske samfunn.

EU flytter ikke bare makt fra nasjonale hovedsteder til Brussel – men også innad i hver eneste medlemsstat, i hver eneste større organisasjon, i hvert eneste lokalsamfunn. I et historisk perspektiv framstår EU som en dramatisk avdemokratisering av europeiske samfunn.

For det første: Fri flyt av varer, tjenester og kapital over et så stort geografisk område som EU, skaper sentralisering i stor skala. Det enorme EU-markedet skal fremme alle former for stordrift. Men når konkurransen er så skarp som på det grenseløse EU-markedet, lever store banker og bedrifter like farlig som små. Derfor slår de seg sammen, og derfor kjøper de hverandre opp – helst på tvers av grenser. Det utmanøvrerer nasjonale myndigheter mest effektivt.

Slik er EU-markedet dømt til å fremme sentralisering av næringsvirksomhet i stadig større enheter. Banker og bedrifter som blir større, plasserer ikke hovedkontorene i utkantene av det store markedet. De samler seg systematisk i det som blir noen få europeiske maktsentra.

 

For det andre: EU øker avstanden mellom dem som styrer og dem som blir styrt. Annerledes kan det ikke være når så mye av det som var innenrikspolitikk, blir EU-politikk. Fiskeleveranser og næringsstøtte, posttjenester og kommunale innkjøp, asbestforbud og flaskestørrelser, offentlige alkoholmonopol og tilsettingsstoffer i mat - alt er blitt utenrikspolitikk. EU-statene bindes av EU-traktatenes stadig mer omfattende regelverk for det indre markedet. Gjennom EØS-avtalen bindes Norge til nøyaktig det samme regelverket.

På mange saksfelt feier EØS-avtalen til side norske lover og annet regelverk som har vært til fordel for lokalt eid næringsliv, for kommuners rett til å plassere innkjøp hos lokale firma og for de lovene som har sikra norske fiskere innflytelse over jobb og egen næring. Dermed rammes viktige kilder til et levende norsk demokrati.

 

For det tredje: EU flytter ikke makt bare fra Stockholm og Lisboa til Brussel, og EØS flytter ikke makt bare fra Oslo til Brussel. EU flytter makt også inne i det norske, det svenske og det portugisiske samfunnet. Makt flyttes fra utkant til sentrum, fra grasrot til elite, fra dem som er mest vant til å bli overhørt til dem som kan overhøre andre stadig mer kostnadsfritt.

I hver organisasjon, i hvert parti, i hver offentlig etat, i hver kommuneforvaltning, i hvert lokalsamfunn får “Brussel-spesialistene” med språkkunnskaper og internasjonale nettverk monopol på en ytterst knapp ressurs: strategisk informasjon om de vilkår og vedtak som EU påfører det svenske samfunnet, det portugisiske samfunnet og - gjennom EØS-avtalen – det norske samfunnet.

Overalt flyttes makt i samme retning: fra de mange til de ytterst få. De er så få – og blir så godt kjent innbyrdes - at de etter hvert blir stadig mer forskjellige fra de mange de engang hørte til blant. Og de blir stadig mer lik hverandre, ja, til forveksling lik hverandre.

 

For det fjerde: EUs markedsfriheter, den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, krever forbud mot at nasjonale, regionale og lokale samfunn griper inn mot markedsløsningene ut fra samfunnsmessige hensyn. Markedene skal bare reguleres på EU-nivå, og i tillegg er det et overordna mål at konkurransen på markedene skal ha mest mulig fritt løp.

EU gir ikke på noe punkt økt handlefrihet til regjeringer og lokale myndigheter når det gjelder å gripe inn mot uheldige virkninger av markedskonkurransen. Motstykket til markedsfrihetene er derfor redusert handlefrihet for regjeringer og parlamenter, for lokal forvaltning og lokale folkevalgte organ, for fagforeninger og fiskarlag.

Dette er den grunnleggende demokratiske svakheten ved hele EU-konstruksjonen. Ikke noe sted i Vest-Europa er mangel på fri flyt av varer, tjenester og kapital et særlig plagsomt samfunnsproblem for de fleste av oss. Tvert imot: De viktige og vanskelige samfunnsproblemene er av en helt annen art.               

Alle europeiske samfunn står overfor utfordringer det er vanskelig å finne ut av: Arbeidsløshet, økt uføretrygding, velferdsordninger som rakner, helsekøer, sosial oppløsning, rusmisbruk, økende voldsbruk og kriminalitet. Utfordringene står i kø, og mange av dem floker seg til på utrivelige måter.

Slike problemer løses best ved at aktivt lokalt engasjement utløses av troverdige samfunnsprosjekt fra storsamfunnets side, prosjekt som kan involvere flest mulig til å ta ansvar der de bor og der de jobber. Da kan det bli skjebnesvangert hvis folk flest vender seg vekk fra aktivt politisk engasjement.

Ved alle korsveier i EUs utvikling har stadig mer makt og stadig flere beslutninger blitt overført til EUs institusjoner. Dette kan ramme demokratiet i sin innerste kjerne. Handlefrihet for demokratisk valgte organ til å ivareta viktige menneskelige og samfunnsmessige hensyn er nødvendig for at de demokratiske ordningene skal ha mening og for at mennesker skal engasjere seg i politisk arbeid.

Viktige vilkår for demokrati er at befolkningen er informert, engasjerte og at den kan mobiliseres når viktige verdier eller interesser står på spill. Da må folk flest vite hva som foregår, de må vite hvordan beslutninger kan påvirkes, og de må ha tillit til at det nytter å engasjere seg.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 17. juni 2021.

Stort bilde i toppen: EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel. (CC-BY GlynnLowe.com)

reLATERT

Se alle arrangementer

Sertifisert skuebrød

26. juni 2023

Ti år etter at klesfabrikkene i Rana Plaza raste sammen, skal vi ikke glemme at det som er fleksibelt for noen, kan være skjebnesvangert for andre.

Næringsministeren vil stille Norge bak EU i den nye handelskrigen

22. juni 2023

USA og Kina har gitt gigantiske subsidiepakker til sine egne mer eller mindre grønne industriprosjekter. EU vil gjøre det samme. Hvor klokt er det av næringsministeren å stille Norge «hundre prosent» bak EU og det indre markedet?

Ny runde med nedskjæringspolitikk i EU

31. mai 2023

EU vil stramme inn budsjettreglene. Det vil bety dramatiske kutt i velferden, også i velstående Tyskland.

Etikken i teknikken

15. mai 2023

Hvor smart er det å gi kommersielle selskapers kunstige intelligens tilgang til helseopplysninger?

Fritt vilt

27. mars 2023

De omstridte gruveprosjektene ved Repparfjorden i Finnmark og Førdefjorden er trolig bare begynnelsen når EU ser nordover etter nye råvarer.

EU-domstolen bekrefter ACERs brede myndighet

13. mars 2023

ACER kan overprøve og treffe vedtak om alle sider ved en sak, også der de nasjonale reguleringsmyndighetene er enige seg imellom. EU-domstolen stadfester at energibyråets myndighet strekker seg mye lengre enn å avgjøre tvistepunkter mellom land. De ferske dommene styrker Nei til EUs anførsler i ACER-søksmålet.

Løven i Ljubljana

13. mars 2023

Flere kraftavgjørelser de siste årene viser at EUs energibyrå Acer er langt fra noen papirtiger.

Prisen for politikk

27. feb. 2023

Korrupte politikere kan finnes i ulike forsamlinger, men Qatargate avdekker alvorlige mangler ved EU-parlamentets reisverk.

Forsyningssikkerhet i kraftbørsens vold

14. feb. 2023

Vår beredskap og forsyningssikkerhet blir overlatt til markedet og kraftbørsen. Hvor smart er det?

Hva gjør EU i Arktis? 

07. feb. 2023

– Beslutningstakere må være forberedt på periodisk press mot sentrale norske interesser i nordområdene, skriver Jens Isak Hultgren Nielsen ut fra sin ferske masteroppgave om EU i Arktis. 

Rikdommens privatliv

02. jan. 2023

Vi bør være bekymret når EU-domstolen bruker menneskerettighetene til å hindre allmenhetens innsyn i investorers eierinteresser.

Euro i dyrtid

05. des. 2022

Halvparten av EU-borgerne frykter for egen økonomi i prisgaloppen. Gir euroen en vei ut av krisen eller gjør fellesmynten vondt verre?