
Hvorfor de stadige omkampene?
Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Det virker som om regjeringen for enhver pris vil unngå at Stortinget skal avgjøre eventuell norsk tilslutning til EUs energimarkedspakke etter Grunnloven § 115. Den krever nemlig at minst tre av fire stortingsrepresentanter sier ja.
NRK-programmet Debatten 1. mars bekreftet til overmål det inntrykket.
Som et opposisjonsparti som sliter på meningsmålingene, skulle man formode at dette var en gullkantet mulighet for Arbeiderpartiet til å reise seg igjen og vise samfunnsansvar. Her kunne partiet markere seg som en virkelig utfordrer og et alternativ til den sittende regjering, og kanskje få KrF med på laget.
Den anledninga lar visst saksordfører Espen Barth Eide gå fra seg når enda tettere EU-tilknytning ligger i potten. – Vi har ikke noe problem med å bruke § 115 når det er riktig, hevder han og ser ingen grunn til å «utfordre» Lovavdelingens konklusjon om at alminnelig flertall er tilstrekkelig. Hvis det heller ikke nå er «riktig», undrer nok mange på hva som skal til for å hente fram suverenitetsparagraf 115.
Eide legger frekt til at det uansett ikke spiller noen rolle, ettersom Arbeiderpartiet avgjør utfallet uansett hvilken grunnlovsparagraf man legger til grunn.
Men det er bare sant dersom både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet binder sine representanter. Skal man tro hva mange av dem svarte i Nei til EUs kandidatundersøkelse før valget i høst, er det mer enn en fjerdedel av representantene som vil si nei til Acer. Betyr dette at Ap vil bruke partipisken?
Vi spør som professor Eivind Smith gjorde i NRK Debatten:
– Hvis dere (som vil ha oss inn i ACER) er så sikre på at dette er så durabelig bra, så kunne dere forsøke å få stortingsflertallet med på det slik at man slapp denne diskusjonen.
«§ 115 bruker vi bare hvis det er virkelig store saker»
– Man ønsker ikke å bruke § 115 og tre fjerdedels flertall når det ikke er nødvendig etter Grunnloven, lød svaret fra Søviknes.
– Men kunne man ikke gjøre det siden det er Grunnlovens oppskrift? undret Smith.
En litt stotrende energiminister forsøkte å forklare at da måtte det dreie seg om «virkelig store saker».
– Men de mener jo at det er det! utbrøt programleder Solvang.
En lett hoderystende professor konstaterte at «Lovavdelingen sier selv at det er betydelige politiske og samfunnsmessige interesser involvert i denne saken, og likevel sier man at ‘dette er ikke så veldig viktig’».
– Prosessordninger handler om å skape godt grunnlag for resultater slik at alle godtar det, også mindretallet, understreket Eivind Smith. – Dette er ikke en god løsning!
Energiunionen blir framstilt som en fillesak man ikke gidder bruke Grunnloven på. Det norske folket i bygd og by ser det stikk motsatt. Ett er sikkert: Med en slik folkeforakt avler man politikerforakt.

Ja-sida på Stortinget viser igjen sin stadige iver etter å komme inn i EU. Desto mer gledelig er det at et stort flertall i utenrikskomiteen innstiller på at forslaget ikke vedtas.

Det grønne skiftet sporer av når EU-kommisjonen vil forby landene å opprette nasjonalparker.
.jpg?quality=100)
Årsmøtet i Sarpsborg Nei til EU den 10. februar vedtok en uttalelse: Står norsk landbruk og næringsmiddelindustri for fall?