Energiminister i klemme i NRK-programmet Debatten når profesor Eivind Smith spør om dette virkelig er Grunnlovens oppskrift.

Noen respekterer Grunnloven. Andre frykter den.

Energiunionen blir framstilt som en fillesak man ikke gidder bruke Grunnloven på. Med en slik folkeforakt avler man politikerforakt.

Det virker som om regjeringen for enhver pris vil unngå at Stortinget skal avgjøre eventuell norsk tilslutning til EUs energimarkedspakke etter Grunnloven § 115. Den krever nemlig at minst tre av fire stortingsrepresentanter sier ja. 

NRK-programmet Debatten 1. mars bekreftet til overmål det inntrykket.

Ap skusler vekk mulighet

Som et opposisjonsparti som sliter på meningsmålingene, skulle man formode at dette var en gullkantet mulighet for Arbeiderpartiet til å reise seg igjen og vise samfunnsansvar. Her kunne partiet markere seg som en virkelig utfordrer og et alternativ til den sittende regjering, og kanskje få KrF med på laget.

Den anledninga lar visst saksordfører Espen Barth Eide gå fra seg når enda tettere EU-tilknytning ligger i potten. – Vi har ikke noe problem med å bruke § 115 når det er riktig, hevder han og ser ingen grunn til å «utfordre» Lovavdelingens konklusjon om at alminnelig flertall er tilstrekkelig. Hvis det heller ikke nå er «riktig», undrer nok mange på hva som skal til for å hente fram suverenitetsparagraf 115.

Eide legger frekt til at det uansett ikke spiller noen rolle, ettersom Arbeiderpartiet avgjør utfallet uansett hvilken grunnlovsparagraf man legger til grunn.

Men det er bare sant dersom både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet binder sine representanter. Skal man tro hva mange av dem svarte i Nei til EUs kandidatundersøkelse før valget i høst, er det mer enn en fjerdedel av representantene som vil si nei til Acer. Betyr dette at Ap vil bruke partipisken?

– Hva med å følge Grunnlovens oppskrift?

Vi spør som professor Eivind Smith gjorde i NRK Debatten: 

– Hvis dere (som vil ha oss inn i ACER) er så sikre på at dette er så durabelig bra, så kunne dere forsøke å få stortingsflertallet med på det slik at man slapp denne diskusjonen.

«§ 115 bruker vi bare hvis det er virkelig store saker»

– Man ønsker ikke å bruke § 115 og tre fjerdedels flertall når det ikke er nødvendig etter Grunnloven, lød svaret fra Søviknes.

–  Men kunne man ikke gjøre det siden det er Grunnlovens oppskrift? undret Smith.

En litt stotrende energiminister forsøkte å forklare at da måtte det dreie seg om «virkelig store saker».

– Men de mener jo at det er det! utbrøt programleder Solvang.

Ingen fillesak

En lett hoderystende professor konstaterte at «Lovavdelingen sier selv at det er betydelige politiske og samfunnsmessige interesser involvert i denne saken, og likevel sier man at ‘dette er ikke så veldig viktig’». 

– Prosessordninger handler om å skape godt grunnlag for resultater slik at alle godtar det, også mindretallet, understreket Eivind Smith. – Dette er ikke en god løsning!

Energiunionen blir framstilt som en fillesak man ikke gidder bruke Grunnloven på. Det norske folket i bygd og by ser det stikk motsatt. Ett er sikkert: Med en slik folkeforakt avler man politikerforakt.

  • Nei til EU begrunner i en egen uttalelse hvorfor vi mener at Lovavdelingen ikke legger frem tungtveiende argumenter for at saken kan behandles på den måten regjeringen ønsker.

Stort bilde i toppen: Energiminister i klemme i NRK-programmet Debatten når profesor Eivind Smith spør om dette virkelig er Grunnlovens oppskrift. (Skjermdump fra NRK)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994. 

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Lundteigen – her er mitt politiske liv

24. nov. 2025

Lundteigen har til sammen vært folkevalgt på Stortinget i seks perioder, denne høsten gikk han av som stortingsrepresentant.

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Et EU-kritisk storting må sette foten ned mot EU-tilpasning på tvers av nasjonale interesser

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.