Energiminister i klemme i NRK-programmet Debatten når profesor Eivind Smith spør om dette virkelig er Grunnlovens oppskrift.

Noen respekterer Grunnloven. Andre frykter den.

Energiunionen blir framstilt som en fillesak man ikke gidder bruke Grunnloven på. Med en slik folkeforakt avler man politikerforakt.

Det virker som om regjeringen for enhver pris vil unngå at Stortinget skal avgjøre eventuell norsk tilslutning til EUs energimarkedspakke etter Grunnloven § 115. Den krever nemlig at minst tre av fire stortingsrepresentanter sier ja. 

NRK-programmet Debatten 1. mars bekreftet til overmål det inntrykket.

Ap skusler vekk mulighet

Som et opposisjonsparti som sliter på meningsmålingene, skulle man formode at dette var en gullkantet mulighet for Arbeiderpartiet til å reise seg igjen og vise samfunnsansvar. Her kunne partiet markere seg som en virkelig utfordrer og et alternativ til den sittende regjering, og kanskje få KrF med på laget.

Den anledninga lar visst saksordfører Espen Barth Eide gå fra seg når enda tettere EU-tilknytning ligger i potten. – Vi har ikke noe problem med å bruke § 115 når det er riktig, hevder han og ser ingen grunn til å «utfordre» Lovavdelingens konklusjon om at alminnelig flertall er tilstrekkelig. Hvis det heller ikke nå er «riktig», undrer nok mange på hva som skal til for å hente fram suverenitetsparagraf 115.

Eide legger frekt til at det uansett ikke spiller noen rolle, ettersom Arbeiderpartiet avgjør utfallet uansett hvilken grunnlovsparagraf man legger til grunn.

Men det er bare sant dersom både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet binder sine representanter. Skal man tro hva mange av dem svarte i Nei til EUs kandidatundersøkelse før valget i høst, er det mer enn en fjerdedel av representantene som vil si nei til Acer. Betyr dette at Ap vil bruke partipisken?

– Hva med å følge Grunnlovens oppskrift?

Vi spør som professor Eivind Smith gjorde i NRK Debatten: 

– Hvis dere (som vil ha oss inn i ACER) er så sikre på at dette er så durabelig bra, så kunne dere forsøke å få stortingsflertallet med på det slik at man slapp denne diskusjonen.

«§ 115 bruker vi bare hvis det er virkelig store saker»

– Man ønsker ikke å bruke § 115 og tre fjerdedels flertall når det ikke er nødvendig etter Grunnloven, lød svaret fra Søviknes.

–  Men kunne man ikke gjøre det siden det er Grunnlovens oppskrift? undret Smith.

En litt stotrende energiminister forsøkte å forklare at da måtte det dreie seg om «virkelig store saker».

– Men de mener jo at det er det! utbrøt programleder Solvang.

Ingen fillesak

En lett hoderystende professor konstaterte at «Lovavdelingen sier selv at det er betydelige politiske og samfunnsmessige interesser involvert i denne saken, og likevel sier man at ‘dette er ikke så veldig viktig’». 

– Prosessordninger handler om å skape godt grunnlag for resultater slik at alle godtar det, også mindretallet, understreket Eivind Smith. – Dette er ikke en god løsning!

Energiunionen blir framstilt som en fillesak man ikke gidder bruke Grunnloven på. Det norske folket i bygd og by ser det stikk motsatt. Ett er sikkert: Med en slik folkeforakt avler man politikerforakt.

  • Nei til EU begrunner i en egen uttalelse hvorfor vi mener at Lovavdelingen ikke legger frem tungtveiende argumenter for at saken kan behandles på den måten regjeringen ønsker.

Stort bilde i toppen: Energiminister i klemme i NRK-programmet Debatten når profesor Eivind Smith spør om dette virkelig er Grunnlovens oppskrift. (Skjermdump fra NRK)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

31 år siden EU-neiet i folkeavstemninga – Gratulerer! 

28. nov. 2025

Motstanden mot EU og EØS øker, viser to nye meningsmålinger som kom rett før 31-årsdagen for folkeavstemningen i 1994.