Regjeringen svarer ikke på grunnlovsbekymringene

Nei til EU vil minne om det overordnede i denne saken:

– Norge underlegges faktisk energibyrået ACER, som er et EU-organ der verken Norge eller de øvrige EFTA-landene får være fullverdig medlemmer med stemmerett. Norge er altså bedt om å avstå suverenitet på et av våre viktigste politikkområder til et organ - ACER - og en overnasjonal organisasjon - EU - der vi ikke er medlem og to ganger har sagt nei til å bli medlem. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er en konstruksjon som regjeringen har valgt for å prøve å omgå Grunnlovens vern mot suverenitetsavståelse, sier Nei til EU leder Kathrine Kleveland.

Justisdepartementets lovavdeling har i en ny uttalelse vurdert om ESAs vedtakskompetanse sett i sammenheng med kravet om uavhengighet for den norske reguleringsmyndigheten for energi (RME) innebærer myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Konklusjonen er at myndighetsoverføringen – skjønt det innrømmes at denne kan få internrettslige konsekvenser – er «lite inngripende» og derfor kan godkjennes av Stortinget med alminnelig flertall.

Nei til EU mener Lovavdelingen ikke legger frem tungtveiende argumenter for at saken kan behandles på den måten regjeringen ønsker.  

– Når regjeringen opprettholder behandling med alminnelig flertall kan det stilles spørsmål ved legitimiteten av et fremtidig stortingsvedtak der det er sterkt delte syn på graden av suverenitetsavståelse. Flere av landets fremste jurister på feltet har tatt til orde for at behandling etter Grunnlovens § 115 og tre fjerdedels flertall er nødvendig, sier Kathrine Kleveland.

Nei til EU mener at alle konstitusjonelle forhold rundt eventuell norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke nå må underlegges en uavhengig juridisk vurdering.

Overvåkingsorganet ESA skal formelt gjøre vedtak på vegne av EUs energibyrå, men vedtakene skal være likelydende. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som er uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal følge og gjennomføre vedtakene fra ESA. Regjeringen har med andre ord akseptert at ESAs vedtak får virkning i norsk rett. 

Lovavdelingen forsøker å fremstille det slik at tilknytningen til EUs energibyrå ikke bryter med to-pilarstrukturen i EØS-avtalen, der Norges forpliktelser overfor EU og virkninger i norsk rett er atskilt. 

– Lovavdelingen trekker en parallell mellom bindingsvirkningen av ESAs vedtak i denne saken og det som generelt gjelder når EØS-komiteen, der EU og EFTA-landene møtes, godkjenner nytt EØS-regelverk. Dette er sterkt misvisende. Når EØS-komiteen gjør vedtak er det med forbehold om nasjonal godkjennelse. Når ESA skal treffe vedtak er forutsetningen tvert imot at RME effektuerer et likelydende vedtak, sier jurist og utredningsleder i Nei til EU, Morten Harper.

Med henvisning til St.prp. nr. 100 (1991-92) påpeker lovavdelingen at det er en avgjørende forskjell på å være herre over det siste avgjørende skrittet som er nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere og å gi slipp på denne «kontrollmuligheten».

– Det regjeringen foreslår er at man skal forplikte seg til å gi slipp på denne siste nasjonale «kontrollmuligheten», understreker Morten Harper

Nei til EU mener at alle konstitusjonelle forhold rundt eventuell norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke nå må underlegges en uavhengig juridisk vurdering.

For mer informasjon, kontakt:

• Leder i Nei til EU Kathrine Kleveland, tlf 92825162
• Utredningsleder og jurist Morten Harper, tlf 92428804

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)