Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Som eneste ikke-medlemsland har Norge i flere år vært med i forprosjektet til Det europeiske forsvarsfondet EDF. Fondet er en hjørnestein i EUs militære unionsbyggverk og skal bidra til unionens strategiske autonomi. På godt norsk betyr det at EU skal bli i stand til å operere på egen hånd som militær stormakt.

Fondet er en hjørnestein i militærunionen

Det var lenge tvil om EU ville tillate tredjeland å være med når fondet ble fullt operativt i 2021. Frankrike og Tyskland strittet imot, mens NATO og USA presset på for å sikre amerikansk innflytelse. Også spørsmålet om den store britiske militærindustrien skulle få innpass etter brexit, skapte uenighet og usikkerhet.

Se også faktaboks nederst i artikkelen

Det ble i første omgang åpnet for full EØS/EFTA-deltakelse i fondet, deretter ble bestemmelsen om dette i Kommisjonens forslag til forordning (art. 5), satt på vent. 28. september 2020 opphevet så EUs faste komité denne reservasjonen, blant annet etter intens norsk lobbyvirksomhet i Berlin, Brussel og Paris, ifølge NUPI.

Endringa kom trolig brått på for norske myndigheter. I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2021 og langtidsplanen for Forsvaret fant regjeringa at den «gjennom ei samla vurdering av norsk deltaking i EU-program ikkje (har) funne rom for å delta i EDF».

Nei til EU omtalte dette som et positivt signal, men vi advarte mot å ta gleden på forskudd. Forbeholdet var tilbørlig.

Norsk helomvending

Bare dager før det norske budsjettet blei lagt fram, bestemte EU seg som nevnt for å la Norge delta som assosiert medlem av fondet. I oktober åpnet EU enn videre opp for at tredjeland får delta i prosjekter i regi av forsvarspakten PESCO, såfremt landa tilfører «substansiell merverdi» og «deler Unionens verdigrunnlag». Andre vilkår er at tredjelandet ikke må få noen avgjørende innflytelse eller skape avhengighet. Deltakerkravene er særlig myntet på Tyrkia, delvis også USA.

Under behandlingen av langtidsplanen i Utenriks- og forsvarskomiteen sørget Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for flertall for et forslag om at «Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) fra oppstarten i 2021» (vedtak nr. 137). Også Miljøpartiet de Grønne stemte for, sammen med de tre regjeringspartiene. Bare Sp, SV og Rødt stemte imot.

Hva deltakelsen i EDF vil koste norske skattebetalere er uklart, men det er snakk om milliardbeløp. De høye kostnadene gjorde at deler av Forsvarsdepartementet i 2018 satte seg på bakbeina.

€ 8 000 000 000 000

Forsvarsfondet får nesten 8 000 milliarder euro (over 80 000 mrd. kroner) til disposisjon, etter lang tids tautrekking mellom Kommisjon, medlemsstatene og EU-parlamentet. På grunn av krisa og pandemien ble Kommisjonens opprinnelige forslag på 13 000 milliarder euro redusert, tross protester fra EU-parlamentet.

EDF skal gjennom prosjektmidler bidra til militær forskning, teknologi, utvikling og produksjon på tvers av medlemslanda.

Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med forsvarsbyrået EDA (European Defence Agency). Byrået utgjør navet i PESCO som del av sekretariatet der. EDA har styrt forsvarsfondets forløper (PADR) og har en sentral rolle i å samordne og evaluere forsknings- og våpenprosjekter for EDF-finansiering.

Regjeringa prøver å klistre Norge tettest mulig på EUs militære oppbygging, nå også gjennom prosjekter i regi av PESCO. Alt dette foregår nesten uten diskusjon og på tross av at forsvarssamarbeid ikke skulle være del av EØS-avtalen da den ble inngått for snart 40 år siden.

Politisk sprengstoff

I flere utenrikspolitiske redegjørelser har regjeringa gjort det klart at den vil knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske «samarbeidsfora». Arbeiderpartiet støtter denne politikken fullt ut, mens Senterpartiet er skeptiske. I tilfelle av ei ny rødgrønn regjering til høsten, kan det utløse en interessant tautrekking mellom de to nå jevnstore partiene.

Økonomi og arbeidsplasser brukes for å selge inn norsk deltakelse i EDF. 40 prosent av produksjonen til norsk forsvarsindustri går til medlemsland i EU, og forsvarsindustrien ser et enda større potensiale for eksport og samarbeidsavtaler. Omsetninga i denne sektoren økte med hele ti prosent i 2019.

Den politiske dimensjonen ved EDF blir underkommunisert, forsiktig sagt. Dette handler om å melde Norge inn i EUs globale strategi, også militært, og helt på tvers av folkeviljen. Skal hensynet til våpenindustrien være utslagsgivende for norsk tilknytning til EUs militærunion? Det er i så fall udetonert politisk dynamitt.

Nei til EU er sterkt imot norsk deltakelse i forsvarsfondet og de andre byggeklossene som inngår i EUs militære unionsprosjekt.

Forsvarsfondet bygger militærunionen

Forsvarsfondet er en hjørnestein i den forpliktende militærpakten PESCO, bærebjelken i en autonom Europahær. Etter flere år som pilotprosjekt, er forsvarsfondet operativt fra 2021.

Det permanente strukturerte militære samarbeidet (PESCO) inngår i EUs globale strategiprosjekt fra 2016. Alle medlemsland i EU, med unntak av Danmark og Malta, har bundet seg til forsvarspakten.

Lisboatraktaten pålegger samtlige medlemsland å ruste opp militært (art. 42.3). EU har en militærunion innen 2025 som mål.

«Jeg hilser velkommen de skritt medlemsstatene i dag har tatt for å legge grunnlaget for en europeisk forsvarsunion. Europa kan ikke og bør ikke flagge ut vår sikkerhet og vårt forsvar. Det europeiske forsvarsfondet som EU-kommisjonen har foreslått, vil utfylle denne innsatsen og fungere som et ytterligere insentiv for forsvarssamarbeid.»
Daværende president for EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker (2017).

Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som en utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet. I det nye fellesbudsjettet for 2021-2027 er forsvar og sikkerhet for første gang viet et helt eget kapittel.

EDF fungerer som «en katalysator for samarbeidet med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området», ifølge regjeringens EØS-notat (15.02.2021).

Forsvarsbyrået EDA har en nøkkelfunksjon i så vel PESCO som EDF. Norge har hatt en samarbeidsavtale med EDA siden 2006.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) avga i 2020 en rapport om Norge og forsvarsfondet EDF.

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny rustningsrekord i EU

04. feb. 2021

EUs forsvarsbyrå EDA er tilfreds med at militærutgiftene i de 26 medlemslanda økte med fem prosent i 2019. Tallet topper en kontinuerlig økning siden 2015.

Norge holder bakdøra åpen for forsvarsfondet EDF

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Norge inn i Macrons intervensjonsstyrke

30. sep. 2019

Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).

Norge hjelper EU med å utvikle selvstyrte våpen

05. sep. 2019

Regjeringa ivrer etter å delta fullt ut i EUs militære forsknings- og utviklingsprogram, der kunstig intelligente våpensystemer er et satsingsområde.

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.

Vett 2-2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Norge som robot for EUs forsvarsstrategi

01. april 2019

EUs forsvarsbyrå EDA er opptatt av å utvikle såkalte autonome forsvarssystemer. Noen av disse er drapsmaskiner i mest bokstavelige forstand. Norge er med på ferden.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.