Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Som eneste ikke-medlemsland har Norge i flere år vært med i forprosjektet til Det europeiske forsvarsfondet EDF. Fondet er en hjørnestein i EUs militære unionsbyggverk og skal bidra til unionens strategiske autonomi. På godt norsk betyr det at EU skal bli i stand til å operere på egen hånd som militær stormakt.

Fondet er en hjørnestein i militærunionen

Det var lenge tvil om EU ville tillate tredjeland å være med når fondet ble fullt operativt i 2021. Frankrike og Tyskland strittet imot, mens NATO og USA presset på for å sikre amerikansk innflytelse. Også spørsmålet om den store britiske militærindustrien skulle få innpass etter brexit, skapte uenighet og usikkerhet.

Se også faktaboks nederst i artikkelen

Det ble i første omgang åpnet for full EØS/EFTA-deltakelse i fondet, deretter ble bestemmelsen om dette i Kommisjonens forslag til forordning (art. 5), satt på vent. 28. september 2020 opphevet så EUs faste komité denne reservasjonen, blant annet etter intens norsk lobbyvirksomhet i Berlin, Brussel og Paris, ifølge NUPI.

Endringa kom trolig brått på for norske myndigheter. I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2021 og langtidsplanen for Forsvaret fant regjeringa at den «gjennom ei samla vurdering av norsk deltaking i EU-program ikkje (har) funne rom for å delta i EDF».

Nei til EU omtalte dette som et positivt signal, men vi advarte mot å ta gleden på forskudd. Forbeholdet var tilbørlig.

Norsk helomvending

Bare dager før det norske budsjettet blei lagt fram, bestemte EU seg som nevnt for å la Norge delta som assosiert medlem av fondet. I oktober åpnet EU enn videre opp for at tredjeland får delta i prosjekter i regi av forsvarspakten PESCO, såfremt landa tilfører «substansiell merverdi» og «deler Unionens verdigrunnlag». Andre vilkår er at tredjelandet ikke må få noen avgjørende innflytelse eller skape avhengighet. Deltakerkravene er særlig myntet på Tyrkia, delvis også USA.

Under behandlingen av langtidsplanen i Utenriks- og forsvarskomiteen sørget Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for flertall for et forslag om at «Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) fra oppstarten i 2021» (vedtak nr. 137). Også Miljøpartiet de Grønne stemte for, sammen med de tre regjeringspartiene. Bare Sp, SV og Rødt stemte imot.

Hva deltakelsen i EDF vil koste norske skattebetalere er uklart, men det er snakk om milliardbeløp. De høye kostnadene gjorde at deler av Forsvarsdepartementet i 2018 satte seg på bakbeina.

7 953 000 000

Forsvarsfondet får nesten 8 milliarder euro (over 80 mrd. kroner) til disposisjon, etter lang tids tautrekking mellom Kommisjon, medlemsstatene og EU-parlamentet. På grunn av krisa og pandemien ble Kommisjonens opprinnelige forslag på 13 milliarder euro redusert, tross protester fra EU-parlamentet.

EDF skal gjennom prosjektmidler bidra til militær forskning, teknologi, utvikling og produksjon på tvers av medlemslanda.

Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med forsvarsbyrået EDA (European Defence Agency). Byrået utgjør navet i PESCO som del av sekretariatet der. EDA har styrt forsvarsfondets forløper (PADR) og har en sentral rolle i å samordne og evaluere forsknings- og våpenprosjekter for EDF-finansiering.

Regjeringa prøver å klistre Norge tettest mulig på EUs militære oppbygging, nå også gjennom prosjekter i regi av PESCO. Alt dette foregår nesten uten diskusjon og på tross av at forsvarssamarbeid ikke skulle være del av EØS-avtalen da den ble inngått for snart 40 år siden.

Politisk sprengstoff

I flere utenrikspolitiske redegjørelser har regjeringa gjort det klart at den vil knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske «samarbeidsfora». Arbeiderpartiet støtter denne politikken fullt ut, mens Senterpartiet er skeptiske. I tilfelle av ei ny rødgrønn regjering til høsten, kan det utløse en interessant tautrekking mellom de to nå jevnstore partiene.

Økonomi og arbeidsplasser brukes for å selge inn norsk deltakelse i EDF. 40 prosent av produksjonen til norsk forsvarsindustri går til medlemsland i EU, og forsvarsindustrien ser et enda større potensiale for eksport og samarbeidsavtaler. Omsetninga i denne sektoren økte med hele ti prosent i 2019.

Den politiske dimensjonen ved EDF blir underkommunisert, forsiktig sagt. Dette handler om å melde Norge inn i EUs globale strategi, også militært, og helt på tvers av folkeviljen. Skal hensynet til våpenindustrien være utslagsgivende for norsk tilknytning til EUs militærunion? Det er i så fall udetonert politisk dynamitt.

Nei til EU er sterkt imot norsk deltakelse i forsvarsfondet og de andre byggeklossene som inngår i EUs militære unionsprosjekt.

Forsvarsfondet bygger militærunionen

Forsvarsfondet er en hjørnestein i den forpliktende militærpakten PESCO, bærebjelken i en autonom Europahær. Etter flere år som pilotprosjekt, er forsvarsfondet operativt fra 2021.

Det permanente strukturerte militære samarbeidet (PESCO) inngår i EUs globale strategiprosjekt fra 2016. Alle medlemsland i EU, med unntak av Danmark og Malta, har bundet seg til forsvarspakten.

Lisboatraktaten pålegger samtlige medlemsland å ruste opp militært (art. 42.3). EU har en militærunion innen 2025 som mål.

«Jeg hilser velkommen de skritt medlemsstatene i dag har tatt for å legge grunnlaget for en europeisk forsvarsunion. Europa kan ikke og bør ikke flagge ut vår sikkerhet og vårt forsvar. Det europeiske forsvarsfondet som EU-kommisjonen har foreslått, vil utfylle denne innsatsen og fungere som et ytterligere insentiv for forsvarssamarbeid.»
Daværende president for EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker (2017).

Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som en utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet. I det nye fellesbudsjettet for 2021-2027 er forsvar og sikkerhet for første gang viet et helt eget kapittel.

EDF fungerer som «en katalysator for samarbeidet med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området», ifølge regjeringens EØS-notat (15.02.2021).

Forsvarsbyrået EDA har en nøkkelfunksjon i så vel PESCO som EDF. Norge har hatt en samarbeidsavtale med EDA siden 2006.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) avga i 2020 en rapport om Norge og forsvarsfondet EDF.

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.

reLATERT

Se alle arrangementer

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Urovekkende fra Forsvarskommisjonen

10. juli 2023

Forsvarskommisjonens flertall vil dra Norge tettest mulig inn i EUs militære unionsprosjekt. Den tvilsomme påstanden er at dette vil styrke den nasjonale forsvarsevnen.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?