Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Som eneste ikke-medlemsland har Norge i flere år vært med i forprosjektet til Det europeiske forsvarsfondet EDF. Fondet er en hjørnestein i EUs militære unionsbyggverk og skal bidra til unionens strategiske autonomi. På godt norsk betyr det at EU skal bli i stand til å operere på egen hånd som militær stormakt.

Fondet er en hjørnestein i militærunionen

Det var lenge tvil om EU ville tillate tredjeland å være med når fondet ble fullt operativt i 2021. Frankrike og Tyskland strittet imot, mens NATO og USA presset på for å sikre amerikansk innflytelse. Også spørsmålet om den store britiske militærindustrien skulle få innpass etter brexit, skapte uenighet og usikkerhet.

Se også faktaboks nederst i artikkelen

Det ble i første omgang åpnet for full EØS/EFTA-deltakelse i fondet, deretter ble bestemmelsen om dette i Kommisjonens forslag til forordning (art. 5), satt på vent. 28. september 2020 opphevet så EUs faste komité denne reservasjonen, blant annet etter intens norsk lobbyvirksomhet i Berlin, Brussel og Paris, ifølge NUPI.

Endringa kom trolig brått på for norske myndigheter. I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2021 og langtidsplanen for Forsvaret fant regjeringa at den «gjennom ei samla vurdering av norsk deltaking i EU-program ikkje (har) funne rom for å delta i EDF».

Nei til EU omtalte dette som et positivt signal, men vi advarte mot å ta gleden på forskudd. Forbeholdet var tilbørlig.

Norsk helomvending

Bare dager før det norske budsjettet blei lagt fram, bestemte EU seg som nevnt for å la Norge delta som assosiert medlem av fondet. I oktober åpnet EU enn videre opp for at tredjeland får delta i prosjekter i regi av forsvarspakten PESCO, såfremt landa tilfører «substansiell merverdi» og «deler Unionens verdigrunnlag». Andre vilkår er at tredjelandet ikke må få noen avgjørende innflytelse eller skape avhengighet. Deltakerkravene er særlig myntet på Tyrkia, delvis også USA.

Under behandlingen av langtidsplanen i Utenriks- og forsvarskomiteen sørget Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for flertall for et forslag om at «Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) fra oppstarten i 2021» (vedtak nr. 137). Også Miljøpartiet de Grønne stemte for, sammen med de tre regjeringspartiene. Bare Sp, SV og Rødt stemte imot.

Hva deltakelsen i EDF vil koste norske skattebetalere er uklart, men det er snakk om milliardbeløp. De høye kostnadene gjorde at deler av Forsvarsdepartementet i 2018 satte seg på bakbeina.

7 953 000 000

Forsvarsfondet får nesten 8 milliarder euro (over 80 mrd. kroner) til disposisjon, etter lang tids tautrekking mellom Kommisjon, medlemsstatene og EU-parlamentet. På grunn av krisa og pandemien ble Kommisjonens opprinnelige forslag på 13 milliarder euro redusert, tross protester fra EU-parlamentet.

EDF skal gjennom prosjektmidler bidra til militær forskning, teknologi, utvikling og produksjon på tvers av medlemslanda.

Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med forsvarsbyrået EDA (European Defence Agency). Byrået utgjør navet i PESCO som del av sekretariatet der. EDA har styrt forsvarsfondets forløper (PADR) og har en sentral rolle i å samordne og evaluere forsknings- og våpenprosjekter for EDF-finansiering.

Regjeringa prøver å klistre Norge tettest mulig på EUs militære oppbygging, nå også gjennom prosjekter i regi av PESCO. Alt dette foregår nesten uten diskusjon og på tross av at forsvarssamarbeid ikke skulle være del av EØS-avtalen da den ble inngått for snart 40 år siden.

Politisk sprengstoff

I flere utenrikspolitiske redegjørelser har regjeringa gjort det klart at den vil knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske «samarbeidsfora». Arbeiderpartiet støtter denne politikken fullt ut, mens Senterpartiet er skeptiske. I tilfelle av ei ny rødgrønn regjering til høsten, kan det utløse en interessant tautrekking mellom de to nå jevnstore partiene.

Økonomi og arbeidsplasser brukes for å selge inn norsk deltakelse i EDF. 40 prosent av produksjonen til norsk forsvarsindustri går til medlemsland i EU, og forsvarsindustrien ser et enda større potensiale for eksport og samarbeidsavtaler. Omsetninga i denne sektoren økte med hele ti prosent i 2019.

Den politiske dimensjonen ved EDF blir underkommunisert, forsiktig sagt. Dette handler om å melde Norge inn i EUs globale strategi, også militært, og helt på tvers av folkeviljen. Skal hensynet til våpenindustrien være utslagsgivende for norsk tilknytning til EUs militærunion? Det er i så fall udetonert politisk dynamitt.

Nei til EU er sterkt imot norsk deltakelse i forsvarsfondet og de andre byggeklossene som inngår i EUs militære unionsprosjekt.

Forsvarsfondet bygger militærunionen

Forsvarsfondet er en hjørnestein i den forpliktende militærpakten PESCO, bærebjelken i en autonom Europahær. Etter flere år som pilotprosjekt, er forsvarsfondet operativt fra 2021.

Det permanente strukturerte militære samarbeidet (PESCO) inngår i EUs globale strategiprosjekt fra 2016. Alle medlemsland i EU, med unntak av Danmark og Malta, har bundet seg til forsvarspakten.

Lisboatraktaten pålegger samtlige medlemsland å ruste opp militært (art. 42.3). EU har en militærunion innen 2025 som mål.

«Jeg hilser velkommen de skritt medlemsstatene i dag har tatt for å legge grunnlaget for en europeisk forsvarsunion. Europa kan ikke og bør ikke flagge ut vår sikkerhet og vårt forsvar. Det europeiske forsvarsfondet som EU-kommisjonen har foreslått, vil utfylle denne innsatsen og fungere som et ytterligere insentiv for forsvarssamarbeid.»
Daværende president for EU-kommisjonen, Jean Claude Juncker (2017).

Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som en utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet. I det nye fellesbudsjettet for 2021-2027 er forsvar og sikkerhet for første gang viet et helt eget kapittel.

EDF fungerer som «en katalysator for samarbeidet med EU på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området», ifølge regjeringens EØS-notat (15.02.2021).

Forsvarsbyrået EDA har en nøkkelfunksjon i så vel PESCO som EDF. Norge har hatt en samarbeidsavtale med EDA siden 2006.

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) avga i 2020 en rapport om Norge og forsvarsfondet EDF.

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.

reLATERT

Se alle arrangementer

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

Israel i EUs horisont

12. aug. 2024

Når Israel mottar milliarder fra EUs forskningsprogram, er det grunn til å diskutere midlene Norge betaler til EU.

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

29. april 2024

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Del 8 Sikkerhetspolitikk, Norge og EU/EØS

12. feb. 2024

Sikkerhetspolitikk er en problemstilling som ikke direkte berører EØS-avtalen, ettersom den ikke omfatter EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Men som vi vil vise i det følgende, er det blitt en mer og mer aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU, til en viss grad også koplet til EØS.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Urovekkende fra Forsvarskommisjonen

10. juli 2023

Forsvarskommisjonens flertall vil dra Norge tettest mulig inn i EUs militære unionsprosjekt. Den tvilsomme påstanden er at dette vil styrke den nasjonale forsvarsevnen.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.