Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

Som eneste ikke-medlemsland har Norge i flere år vært med i forprosjektet til Det europeiske forsvarsfondet EDF. Fondet er en hjørnestein i EUs militære unionsbyggverk og skal bidra til unionens strategiske autonomi. På godt norsk betyr det at EU skal bli i stand til å operere på egen hånd som militær stormakt.

Fondet er en hjørnestein i militærunionen

Det var lenge tvil om EU ville tillate tredjeland å være med når fondet ble fullt operativt i 2021. Frankrike og Tyskland strittet imot, mens NATO og USA presset på for å sikre amerikansk innflytelse. Også spørsmålet om den store britiske militærindustrien skulle få innpass etter brexit, skapte uenighet og usikkerhet.

Se også faktaboks nederst i artikkelen

Det ble i første omgang åpnet for full EØS/EFTA-deltakelse i fondet, deretter ble bestemmelsen om dette i Kommisjonens forslag til forordning (art. 5), satt på vent. 28. september 2020 opphevet så EUs faste komité denne reservasjonen, blant annet etter intens norsk lobbyvirksomhet i Berlin, Brussel og Paris, ifølge NUPI.

Endringa kom trolig brått på for norske myndigheter. I det opprinnelige forslaget til statsbudsjett for 2021 og langtidsplanen for Forsvaret fant regjeringa at den «gjennom ei samla vurdering av norsk deltaking i EU-program ikkje (har) funne rom for å delta i EDF».

Nei til EU omtalte dette som et positivt signal, men vi advarte mot å ta gleden på forskudd. Forbeholdet var tilbørlig.

Norsk helomvending

Bare dager før det norske budsjettet blei lagt fram, bestemte EU seg som nevnt for å la Norge delta som assosiert medlem av fondet. I oktober åpnet EU enn videre opp for at tredjeland får delta i prosjekter i regi av forsvarspakten PESCO, såfremt landa tilfører «substansiell merverdi» og «deler Unionens verdigrunnlag». Andre vilkår er at tredjelandet ikke må få noen avgjørende innflytelse eller skape avhengighet. Deltakerkravene er særlig myntet på Tyrkia, delvis også USA.

Under behandlingen av langtidsplanen i Utenriks- og forsvarskomiteen sørget Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet for flertall for et forslag om at «Norge deltar i Det europeiske forsvarsfondet (EDF) fra oppstarten i 2021» (vedtak nr. 137). Også Miljøpartiet de Grønne stemte for, sammen med de tre regjeringspartiene. Bare Sp, SV og Rødt stemte imot.

Hva deltakelsen i EDF vil koste norske skattebetalere er uklart, men det er snakk om milliardbeløp. De høye kostnadene gjorde at deler av Forsvarsdepartementet i 2018 satte seg på bakbeina.

€ 7 953 000 000

Forsvarsfondet får nesten 8 milliarder euro (over 80 mrd. kroner) til disposisjon, etter lang tids tautrekking mellom Kommisjon, medlemsstatene og EU-parlamentet. På grunn av krisa og pandemien ble Kommisjonens opprinnelige forslag på 13 milliarder euro redusert, tross protester fra EU-parlamentet.

EDF skal gjennom prosjektmidler bidra til militær forskning, teknologi, utvikling og produksjon på tvers av medlemslanda.

Norge har siden 2006 hatt en samarbeidsavtale med forsvarsbyrået EDA (European Defence Agency). Byrået utgjør navet i PESCO som del av sekretariatet der. EDA har styrt forsvarsfondets forløper (PADR) og har en sentral rolle i å samordne og evaluere forsknings- og våpenprosjekter for EDF-finansiering.

Regjeringa prøver å klistre Norge tettest mulig på EUs militære oppbygging, nå også gjennom prosjekter i regi av PESCO. Alt dette foregår nesten uten diskusjon og på tross av at forsvarssamarbeid ikke skulle være del av EØS-avtalen da den ble inngått for snart 40 år siden.

Politisk sprengstoff

I flere utenrikspolitiske redegjørelser har regjeringa gjort det klart at den vil knytte Norge tettere til EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske «samarbeidsfora». Arbeiderpartiet støtter denne politikken fullt ut, mens Senterpartiet er skeptiske. I tilfelle av ei ny rødgrønn regjering til høsten, kan det utløse en interessant tautrekking mellom de to nå jevnstore partiene.

Økonomi og arbeidsplasser brukes for å selge inn norsk deltakelse i EDF. 40 prosent av produksjonen til norsk forsvarsindustri går til medlemsland i EU, og forsvarsindustrien ser et enda større potensiale for eksport og samarbeidsavtaler. Omsetninga i denne sektoren økte med hele ti prosent i 2019.

Den politiske dimensjonen ved EDF blir underkommunisert, forsiktig sagt. Dette handler om å melde Norge inn i EUs globale strategi, også militært, og helt på tvers av folkeviljen. Skal hensynet til våpenindustrien være utslagsgivende for norsk tilknytning til EUs militærunion? Det er i så fall udetonert politisk dynamitt.

Nei til EU er sterkt imot norsk deltakelse i forsvarsfondet og de andre byggeklossene som inngår i EUs militære unionsprosjekt.

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: Tweet fra den norsk EU-delegasjonen 29. mai 2018.