I 2020 var 22 av ESAs Galileo-satelitter i drift. Satelittene utfører mange viktige sivile oppgaver, men gradvis også flere militære. Illustrasjon fra romfartsbyrået ESA.

Norge vil være EU-satelitt i kampen om verdensrommet

Regjeringa vil ha EUs nye romprogram inn i EØS-avtalen. Romprogrammet sauser sammen sivile og militære formål på en måte som bryter med romfartsbyråets egne vedtekter. Programmets ambisjoner har direkte koblinger til EUs globale strategi og forsvarsfondet EDF.

Romfartsbyrået ESA (European Space Agency) er et europeisk samarbeidsorgan for romforskning og teknologiutvikling «til utelukkende fredelige formål».

Men i EUs nye romfartsstrategi er det ikke nødvendigvis fred som alltid står sentralt. Det handler om å styrke såkalt europeisk autonomi og om å utnytte «synergieffekten» av sivilt og militært samarbeid.

Begrunnelsen er at satelitter og navigasjonssystemer like gjerne kan brukes til sivile som militære formål. At en slik utnyttelse er i strid med Romfartsbyråets vedtekter om «utelukkende fredelige formål» er ingen hindring.

På vei mot et reint EU-byrå

Flere EU-land er ikke medlemmer av Romfartsbyrået, mens både Sveits, Storbritannia og Norge deltar. Budsjettet for 2021 er på omkring 65 milliarder kroner, rundt en femtedel av dette blir finansiert over EUs fellesbudsjett. For hele langtidsperioden fram til 2027 er det snakk om 14 milliarder euro. Norges eventuelle bidrag er anslått til 3,7 milliarder kroner.

Romprogrammets målsettinger «minner om målsettingene for andre EU-programmer», heter det i fortalen til dokumentet, som fortsetter med eksplisitt å nevne bl.a. Horisont Europa og Det europeiske forsvarsfondet …

Den militære dimensjonen blir indirekte innrømmet ved løfter om at EU-land har mulighet for unntak, dersom nasjonal lovgivning ikke tillater deltakelse i militære allianser.

EU har lenge hatt ambisjoner om å forvandle ESA til et reint EU-byrå, men møtte skepsis fra den tidligere ESA-direktøren Jan Wörner. Like fullt inngikk EU og ESA i 2016 en forpliktende samarbeidsavtale med felles visjoner om «et forent (verdens)rom i Europa» (sic). Det skjedde samme år som EU lanserte sin globale strategi.

Kobles tett på forsvarsbyrået EDA

Det pågår et stadig tettere samarbeid mellom ESA og EUs forsvarsbyrå EDA (European Defence Agency). EDA har en nøkkelfunksjon i EUs militære oppbygging, både når det gjelder PESCO og forsvarsfondet EDF.

Forsvarsbyrået, som Norge lenge har hatt samarbeidsavtale med, er svært opptatt av militær utnyttelse av verdensrommet. Forsvarsbyråets sjef, Jorge Domecq, er tilfreds med at romvirksomet nå er «godt integrert i EU-systemet». Selv om et partnerskap ble inngått mellom EDA og ESA allerede i 2011, framhever Domecq serien av nye sikkerhetsrelaterte initiativer i 2016 som et vendepunkt. Han viste til at den ambisiøse globale EU-strategien «kan endelig gjøre romfarts- og sikkerhetssamarbeid oppnåelig».

I 2021 er tonen i EDA-tidsskriftet European Defence Matters enda mer euforisk.  Under overskriften «Stiger opp i en ny dimensjon: Forsvaret favner om verdensrommet», gleder EDA seg over at EU-kommisjonens romfartsstrategi for Europa åpner nye muligheter for så vel romfartssamarbeid som forsvarssamarbeid. Kommisjonen vil sørge for tett samkjøring med EUs utenrikstjeneste (EEAS), forsvarsbyrået EDA og romfartsbyrået ESA for å utforske mulige «doble synergieffekter» i romfartsprogrammene. Det betyr sammenkobling av sivil og militær bruk.

EU-kommisjonen levner ingen tvil: «Verdensrommet er også av strategisk betydning for Europa. Det underbygger Europas rolle som en sterkere global aktør og er en ressurs for sikkerhet og forsvar.»

Fra sivil til militær bruk

ESA er en stor romfartsaktør som utfører mange viktige sivile oppgaver knyttet til vitenskapelig forskning, observasjoner av jorda og atmosfæren samt teknologiutvikling.

Norge har deltatt i Galileo (satelittprogrammet), EGNOS (satelittbasert navigasjonssystem) og Copernicus (jordobservasjon) siden programmene ble startet opp i ESA på slutten av 1990-tallet. «Eierskapet til programmene er etter hvert blitt overført til EU», heter det lakonisk i regjeringens EØS-notat.

Vil gi «brukernytte for sivile og militære myndigheter»

Et nytt element i romfartsprogrammet er GOVSATCOM. Dette er en tilleggsavtale for «satellittkommunikasjonstjenester under sivil kontroll for sikkerhetskritisk myndighetsbruk». GOVSATCOM skal være åpen for deltakelse for EFTA-medlemmer, som er medlem av EØS, forutsatt at det inngås en avtale med EU.

Norsk deltakelse vil gi «brukernytte for sivile og militære myndigheter», heter det på regjeringsspråket. Den sivile kontrollen er i beste fall bare delvis. Denne komponenten har som mål å betjene behov for sikker satellittkommunikasjonskapasitet og relaterte tjenester hos sivile og militære myndigheter i EUs medlemsstater, samt i deltakende EØS/EFTA-stater.

Regjeringa finner det ikke verdt å utdype at GOVSATCOMs kapasitet og tjenester vil bli anvendt av EU- og «medlemsstatsaktører i forbindelse med kritiske sikkerhetsoppdrag og -operasjoner».

EDF og PESCO forbereder romkrig

Frankrike er allerede verdens tredje største romfartsnasjon. Landet har store ambisjoner om militær utnyttelse av rommet på egne og EUs vegne. I mars 2021 gjennomførte Frankrike sin aller første militærøvelse i rommet, og har omdøpt det franske flyvåpenet til «fly- og romvåpenet».

EUs organer er langt mer åpne enn norske myndigheter på at romfartsprogrammet også har en klart militær side. Forsvarspakten PESCO (under eufemismen Permament strukturert samarbeid) og Det europeiske forsvarsfondet (EDF) er allerede satt i sving for å finansiere og utvikle romkapabiliteter for EUs sikkerhet og forsvar. Utforminga av EUs strategiske kompass for sikkerhet og forsvar gir anledning til å styrke båndene mellom romfart og forsvar, påpeker EU-instituttet for strategiske studier (ISS) i et ferskt notat.

Fem pågående PESCO-prosjekter er særskilt retta mot romforsvar. Forsvarsfondet stiller midler til rådighet for flere av dem. Regjeringa vil ikke bare ha Norge inn i Forsvarsfondet EDF, men arbeider aktivt for at Norge som tredjeland skal få tilgang til flere prosjekter i PESCO-regi.

EU-parlamentet gjør sitt endelige vedtak i disse dager. Avgjørelse i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2021. Utenriksdepartementet la 16. april fram et foreløpig utkast til samtykkeproposisjon.

 

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: I 2020 var 22 av ESAs Galileo-satelitter i drift. Satelittene utfører mange viktige sivile oppgaver, men gradvis også flere militære. Illustrasjon fra romfartsbyrået ESA. (© ESA-P. Carril)

reLATERT

Se alle arrangementer

Standpunkt 5-2017

15. juni 2021

Standpunkt 5-2017, publisert september 2017

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

24. mars 2021

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

15. feb. 2021

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Ny rustningsrekord i EU

04. feb. 2021

EUs forsvarsbyrå EDA er tilfreds med at militærutgiftene i de 26 medlemslanda økte med fem prosent i 2019. Tallet topper en kontinuerlig økning siden 2015.

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Norge holder bakdøra åpen for forsvarsfondet EDF

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

Dag Seierstad-stipendet

21. okt. 2019

Nei til EUs mastergradstipend på 40 000 kr til gode oppgaver om EU og Norges forhold til EU.