I 2020 var 22 av ESAs Galileo-satelitter i drift. Satelittene utfører mange viktige sivile oppgaver, men gradvis også flere militære. Illustrasjon fra romfartsbyrået ESA.

Norge vil være EU-satelitt i kampen om verdensrommet

Regjeringa vil ha EUs nye romprogram inn i EØS-avtalen. Romprogrammet sauser sammen sivile og militære formål på en måte som bryter med romfartsbyråets egne vedtekter. Programmets ambisjoner har direkte koblinger til EUs globale strategi og forsvarsfondet EDF.

Romfartsbyrået ESA (European Space Agency) er et europeisk samarbeidsorgan for romforskning og teknologiutvikling «til utelukkende fredelige formål».

Men i EUs nye romfartsstrategi er det ikke nødvendigvis fred som alltid står sentralt. Det handler om å styrke såkalt europeisk autonomi og om å utnytte «synergieffekten» av sivilt og militært samarbeid.

Begrunnelsen er at satelitter og navigasjonssystemer like gjerne kan brukes til sivile som militære formål. At en slik utnyttelse er i strid med Romfartsbyråets vedtekter om «utelukkende fredelige formål» er ingen hindring.

På vei mot et reint EU-byrå

Flere EU-land er ikke medlemmer av Romfartsbyrået, mens både Sveits, Storbritannia og Norge deltar. Budsjettet for 2021 er på omkring 65 milliarder kroner, rundt en femtedel av dette blir finansiert over EUs fellesbudsjett. For hele langtidsperioden fram til 2027 er det snakk om 14 milliarder euro. Norges eventuelle bidrag er anslått til 3,7 milliarder kroner.

Romprogrammets målsettinger «minner om målsettingene for andre EU-programmer», heter det i fortalen til dokumentet, som fortsetter med eksplisitt å nevne bl.a. Horisont Europa og Det europeiske forsvarsfondet …

Den militære dimensjonen blir indirekte innrømmet ved løfter om at EU-land har mulighet for unntak, dersom nasjonal lovgivning ikke tillater deltakelse i militære allianser.

EU har lenge hatt ambisjoner om å forvandle ESA til et reint EU-byrå, men møtte skepsis fra den tidligere ESA-direktøren Jan Wörner. Like fullt inngikk EU og ESA i 2016 en forpliktende samarbeidsavtale med felles visjoner om «et forent (verdens)rom i Europa» (sic). Det skjedde samme år som EU lanserte sin globale strategi.

Kobles tett på forsvarsbyrået EDA

Det pågår et stadig tettere samarbeid mellom ESA og EUs forsvarsbyrå EDA (European Defence Agency). EDA har en nøkkelfunksjon i EUs militære oppbygging, både når det gjelder PESCO og forsvarsfondet EDF.

Forsvarsbyrået, som Norge lenge har hatt samarbeidsavtale med, er svært opptatt av militær utnyttelse av verdensrommet. Forsvarsbyråets sjef, Jorge Domecq, er tilfreds med at romvirksomet nå er «godt integrert i EU-systemet». Selv om et partnerskap ble inngått mellom EDA og ESA allerede i 2011, framhever Domecq serien av nye sikkerhetsrelaterte initiativer i 2016 som et vendepunkt. Han viste til at den ambisiøse globale EU-strategien «kan endelig gjøre romfarts- og sikkerhetssamarbeid oppnåelig».

I 2021 er tonen i EDA-tidsskriftet European Defence Matters enda mer euforisk.  Under overskriften «Stiger opp i en ny dimensjon: Forsvaret favner om verdensrommet», gleder EDA seg over at EU-kommisjonens romfartsstrategi for Europa åpner nye muligheter for så vel romfartssamarbeid som forsvarssamarbeid. Kommisjonen vil sørge for tett samkjøring med EUs utenrikstjeneste (EEAS), forsvarsbyrået EDA og romfartsbyrået ESA for å utforske mulige «doble synergieffekter» i romfartsprogrammene. Det betyr sammenkobling av sivil og militær bruk.

EU-kommisjonen levner ingen tvil: «Verdensrommet er også av strategisk betydning for Europa. Det underbygger Europas rolle som en sterkere global aktør og er en ressurs for sikkerhet og forsvar.»

Fra sivil til militær bruk

ESA er en stor romfartsaktør som utfører mange viktige sivile oppgaver knyttet til vitenskapelig forskning, observasjoner av jorda og atmosfæren samt teknologiutvikling.

Norge har deltatt i Galileo (satelittprogrammet), EGNOS (satelittbasert navigasjonssystem) og Copernicus (jordobservasjon) siden programmene ble startet opp i ESA på slutten av 1990-tallet. «Eierskapet til programmene er etter hvert blitt overført til EU», heter det lakonisk i regjeringens EØS-notat.

Vil gi «brukernytte for sivile og militære myndigheter»

Et nytt element i romfartsprogrammet er GOVSATCOM. Dette er en tilleggsavtale for «satellittkommunikasjonstjenester under sivil kontroll for sikkerhetskritisk myndighetsbruk». GOVSATCOM skal være åpen for deltakelse for EFTA-medlemmer, som er medlem av EØS, forutsatt at det inngås en avtale med EU.

Norsk deltakelse vil gi «brukernytte for sivile og militære myndigheter», heter det på regjeringsspråket. Den sivile kontrollen er i beste fall bare delvis. Denne komponenten har som mål å betjene behov for sikker satellittkommunikasjonskapasitet og relaterte tjenester hos sivile og militære myndigheter i EUs medlemsstater, samt i deltakende EØS/EFTA-stater.

Regjeringa finner det ikke verdt å utdype at GOVSATCOMs kapasitet og tjenester vil bli anvendt av EU- og «medlemsstatsaktører i forbindelse med kritiske sikkerhetsoppdrag og -operasjoner».

EDF og PESCO forbereder romkrig

Frankrike er allerede verdens tredje største romfartsnasjon. Landet har store ambisjoner om militær utnyttelse av rommet på egne og EUs vegne. I mars 2021 gjennomførte Frankrike sin aller første militærøvelse i rommet, og har omdøpt det franske flyvåpenet til «fly- og romvåpenet».

EUs organer er langt mer åpne enn norske myndigheter på at romfartsprogrammet også har en klart militær side. Forsvarspakten PESCO (under eufemismen Permament strukturert samarbeid) og Det europeiske forsvarsfondet (EDF) er allerede satt i sving for å finansiere og utvikle romkapabiliteter for EUs sikkerhet og forsvar. Utforminga av EUs strategiske kompass for sikkerhet og forsvar gir anledning til å styrke båndene mellom romfart og forsvar, påpeker EU-instituttet for strategiske studier (ISS) i et ferskt notat.

Fem pågående PESCO-prosjekter er særskilt retta mot romforsvar. Forsvarsfondet stiller midler til rådighet for flere av dem. Regjeringa vil ikke bare ha Norge inn i Forsvarsfondet EDF, men arbeider aktivt for at Norge som tredjeland skal få tilgang til flere prosjekter i PESCO-regi.

EU-parlamentet gjør sitt endelige vedtak i disse dager. Avgjørelse i EØS-komiteen er ventet i andre kvartal 2021. Utenriksdepartementet la 16. april fram et foreløpig utkast til samtykkeproposisjon.

 

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert.

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

Stort bilde i toppen: I 2020 var 22 av ESAs Galileo-satelitter i drift. Satelittene utfører mange viktige sivile oppgaver, men gradvis også flere militære. Illustrasjon fra romfartsbyrået ESA. (© ESA-P. Carril)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

Ukraina og EUs stormaktdrømmer

16. mars 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer for å bli en mer jevnbyrdig militær stormakt. Det gir dårlige utsikter for et mer fredelig Europa.