NtEU Fakta: Frihandelsforbundet EFTA

European Free Trade Association (EFTA) ble opprettet 4. januar 1960 av Norge, Østerrike, Danmark, Portugal, Sverige, Sveits og Storbritannia med det formål å øke frihandelen og den økonomiske integrasjonen mellom medlemslandene. Etter hvert kom flere stater til, men de fleste har siden forlatt EFTA og blitt medlemmer av EU. Etter det britiske flertallet for utmeldelse av EU, har spørsmålet om EFTA-medlemskap igjen kommet på dagsorden.

I dag er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein medlemmer av EFTA. EFTA har handelsavtaler med et tredvetalls stater og nasjoner i alle verdensdeler. Over 70 prosent av EFTAs handel er med EU-land. Omvendt er EFTA-landene EUs tredje største handelspartner i varehandel.

EFTA er et mellomstatlig samarbeid. EFTAs ansvar er forvaltning av:

• EFTA-konvensjonen som er det juridiske grunnlaget for organisasjonen
• Et globalt nettverk av frihandel og partnerskapsavtaler
• EØS-avtalen 

EFTA-konvensjonen

Konvensjonen er rettsgrunnlaget for organisasjonen, som regulerer handelsavtalene mellom de fire medlemsstatene og er det juridiske rammeverket for EFTA som organisasjon. Opprinnelig var hovedmålet et rammeverk for liberalisering av varehandel mellom medlemsstatene. Siden sekstitallet har den vært i utvikling og utvidelse, med stadig flere avtaler om friere flyt av handel, arbeid og studier.

Dagens konvensjon trådte i kraft i 2002 etter en utvidelse av EFTAs politikk- og avtaleområde. De viktigste endringene er innenfor områdene:

• Åpning av arbeidsmarkedet under visse vilkår
• Investeringer og tjenester, offentlige innkjøp og landbruk
• Kapitalbevegelser
• Opphavsrett på åndsverk

EFTAs handelsavtaler

EFTA har bygd opp et av verdens største nettverk av handelsavtaler (Free Trade Agreements, FTAs) med 27 frihandelsavtaler som dekker 38 land, utenom EU. En FTA er et etablert handelsområde der avtalelandene er enige om å ha:

• Frihandel på industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkt 
• Liberalisering av handel med foredla landbruksprodukt
• Etablerte regler for toll og opphavsrett (åndsverk), og valutahandel
• Regelverk for konkurranse og valutaveksel

Fra norsk side vektlegges også menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø, kulturelt mangfold, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning i arbeidet med EFTAs handelsavtaler.

Når det gjeld handel med råvarer i landbruket, blir denne dekket av bilaterale avtaler mellom landene. Enkelte FTAs dekker også liberalisering i tjenester, investeringer og/eller offentlige innkjøp, dette er spesielt kjent i EFTA-avtalene med sør-amerikanske land og Ukraina, samt flere land i det fjerne Østen.

EØS

Norge, Island og Liechtenstein har inngått EØS-avtalen, mens Sveits har bilaterale avtaler med EU. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked og tar del i de såkalte fire frihetene: fri flyt av varer, personer, kapital og tjenester.

Norge, Island og Liechtenstein samarbeider i EFTAs faste komité, som er det styrende organ på EFTA-siden for behandling av EØS-saker. Komiteens viktigste funksjon er å tjene som et samordningsorgan for EØS/EFTA-landene før møter i EØS-komiteen og EØS-rådet.

EFTAs overvåkingsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) fører tilsyn med at regelverket i EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte land.

EFTA-domstolen har samme type funksjoner overfor EØS-landene som EU-domstolen har overfor EU-landene. EFTA-domstolen har kompetanse på flere områder:

• Søksmål som ESA reiser mot ett eller flere EØS-land
• Ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av ESA
• Rådgivende tolkningsuttalelser for nasjonale domstoler 

EFTAs institusjoner

EFTAs råder organisasjonens øverste organ og møtes regelmessig i Genève. To ganger i året møtes Rådet på ministernivå. Formannskapet går på omgang mellom EFTAs medlemsland og varer i seks måneder. Sveits har formannskapet første halvår 2016 og Island andre halvår. Norges ambassadør til WTO og EFTA, H.E. Harald Neple, er Norges faste representant til EFTAs råd.

EFTAs sekretariathar hovedkontor i Genève. Det har ansvar for samarbeidet de fire EFTA-landene imellom, støtte til EFTA-rådet og forhandlinger av handelsavtaler med ikke-EU land. EFTA har også et sekretariat i Brussel som håndterer saker knyttet til EØS-avtalen. EFTAs statistiske kontor ligger i Luxembourg. Generalsekretær er Kristinn F. Árnason fra Island.

EFTAs parlamentarikere har siden 1963 møttes uformelt og samarbeidet ble i 1977 formalisert gjennom dannelse av en egen komité. Siden ikrafttredelsen av EØS-avtalen i 1994 har det vært to parlamentarikerkomiteer; én komité som håndterer spørsmål knyttet til EØS-avtalen og én komité som behandler alle andre spørsmål. Det er litt ulik sammensetning av de to komiteene, dels i antall parlamentarikere fra de ulike land og dels har Sveits observatørstatus i forhold til EØS-sakene. I praksis avholder de to komiteene felles møter og fungerer stort sett som en komité. Komiteen har rådgivende status.

I EFTAs rådgivende komité møtes partnerne i arbeidslivet og gir innspill til de ulike organene i EFTA-systemet. Komiteen diskuterer blant annet sosiale konsekvenser av EFTAs handelsavtaler.