NtEU Fakta: Frihandelsforbundet EFTA

Etter Brexit har britisk medlemskap i frihandelsforbundet EFTA blitt et tema. Hva er egentlig EFTA?

European Free Trade Association (EFTA) ble opprettet 4. januar 1960 av Norge, Østerrike, Danmark, Portugal, Sverige, Sveits og Storbritannia med det formål å øke frihandelen og den økonomiske integrasjonen mellom medlemslandene. Etter hvert kom flere stater til, men de fleste har siden forlatt EFTA og blitt medlemmer av EU. Etter det britiske flertallet for utmeldelse av EU, har spørsmålet om EFTA-medlemskap igjen kommet på dagsorden.

I dag er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein medlemmer av EFTA. EFTA har handelsavtaler med et tredvetalls stater og nasjoner i alle verdensdeler. Over 70 prosent av EFTAs handel er med EU-land. Omvendt er EFTA-landene EUs tredje største handelspartner i varehandel.

EFTA er et mellomstatlig samarbeid. EFTAs ansvar er forvaltning av:

  • EFTA-konvensjonen som er det juridiske grunnlaget for organisasjonen
  • Et globalt nettverk av frihandel og partnerskapsavtaler
  • EØS-avtalen 

EFTA-konvensjonen

Konvensjonen er rettsgrunnlaget for organisasjonen, som regulerer handelsavtalene mellom de fire medlemsstatene og er det juridiske rammeverket for EFTA som organisasjon. Opprinnelig var hovedmålet et rammeverk for liberalisering av varehandel mellom medlemsstatene. Siden sekstitallet har den vært i utvikling og utvidelse, med stadig flere avtaler om friere flyt av handel, arbeid og studier.

Dagens konvensjon trådte i kraft i 2002 etter en utvidelse av EFTAs politikk- og avtaleområde. De viktigste endringene er innenfor områdene:

  • Åpning av arbeidsmarkedet under visse vilkår
  • Investeringer og tjenester, offentlige innkjøp og landbruk
  • Kapitalbevegelser
  • Opphavsrett på åndsverk

EFTAs handelsavtaler

EFTA har bygd opp et av verdens største nettverk av handelsavtaler (Free Trade Agreements, FTAs) med 27 frihandelsavtaler som dekker 38 land, utenom EU. En FTA er et etablert handelsområde der avtalelandene er enige om å ha:

  • Frihandel på industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkt 
  • Liberalisering av handel med foredla landbruksprodukt
  • Etablerte regler for toll og opphavsrett (åndsverk), og valutahandel
  • Regelverk for konkurranse og valutaveksel

Fra norsk side vektlegges også menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljø, kulturelt mangfold, bedriftenes samfunnsansvar og god offentlig forvaltning i arbeidet med EFTAs handelsavtaler.

Når det gjeld handel med råvarer i landbruket, blir denne dekket av bilaterale avtaler mellom landene. Enkelte FTAs dekker også liberalisering i tjenester, investeringer og/eller offentlige innkjøp, dette er spesielt kjent i EFTA-avtalene med sør-amerikanske land og Ukraina, samt flere land i det fjerne Østen.

EØS

Norge, Island og Liechtenstein har inngått EØS-avtalen, mens Sveits har bilaterale avtaler med EU. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs indre marked og tar del i de såkalte fire frihetene: fri flyt av varer, personer, kapital og tjenester.

Norge, Island og Liechtenstein samarbeider i EFTAs faste komité, som er det styrende organ på EFTA-siden for behandling av EØS-saker. Komiteens viktigste funksjon er å tjene som et samordningsorgan for EØS/EFTA-landene før møter i EØS-komiteen og EØS-rådet.

EFTAs overvåkingsorgan ESA (EFTA Surveillance Authority) fører tilsyn med at regelverket i EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte land.

EFTA-domstolen har samme type funksjoner overfor EØS-landene som EU-domstolen har overfor EU-landene. EFTA-domstolen har kompetanse på flere områder:

  • Søksmål som ESA reiser mot ett eller flere EØS-land
  • Ugyldighetssøksmål mot avgjørelser som er tatt av ESA
  • Rådgivende tolkningsuttalelser for nasjonale domstoler 

EFTAs institusjoner

EFTAs råder organisasjonens øverste organ og møtes regelmessig i Genève. To ganger i året møtes Rådet på ministernivå. Formannskapet går på omgang mellom EFTAs medlemsland og varer i seks måneder. Sveits har formannskapet første halvår 2016 og Island andre halvår. Norges ambassadør til WTO og EFTA, H.E. Harald Neple, er Norges faste representant til EFTAs råd.

EFTAs sekretariathar hovedkontor i Genève. Det har ansvar for samarbeidet de fire EFTA-landene imellom, støtte til EFTA-rådet og forhandlinger av handelsavtaler med ikke-EU land. EFTA har også et sekretariat i Brussel som håndterer saker knyttet til EØS-avtalen. EFTAs statistiske kontor ligger i Luxembourg. Generalsekretær er Kristinn F. Árnason fra Island.

EFTAs parlamentarikere har siden 1963 møttes uformelt og samarbeidet ble i 1977 formalisert gjennom dannelse av en egen komité. Siden ikrafttredelsen av EØS-avtalen i 1994 har det vært to parlamentarikerkomiteer; én komité som håndterer spørsmål knyttet til EØS-avtalen og én komité som behandler alle andre spørsmål. Det er litt ulik sammensetning av de to komiteene, dels i antall parlamentarikere fra de ulike land og dels har Sveits observatørstatus i forhold til EØS-sakene. I praksis avholder de to komiteene felles møter og fungerer stort sett som en komité. Komiteen har rådgivende status.

I EFTAs rådgivende komité møtes partnerne i arbeidslivet og gir innspill til de ulike organene i EFTA-systemet. Komiteen diskuterer blant annet sosiale konsekvenser av EFTAs handelsavtaler. 

eftas frihandelsavtaler
EFTA er et internasjonalt nettverk av 27 frihandelsavtaler som dekker 38 land, utenom EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU får to millioner kroner ekstra over statsbudsjettet! 

17. juni 2025

Nei til EU kan i dag juble over en betydelig styrking av sitt arbeid. Økningen på to millioner er en stor seier for opplysning og debatt om EU og EØS.  

Diplomati fra bagasjerommet

16. juni 2025

Hvorfor vil Espen Barth Eide redusere Norge til et haleheng på EUs utenrikspolitikk?

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.