Ny Europahær kaster skygge over verdenskrigens ofre

Hundre år etter avslutningen av en verdenskrig som kostet 18 millioner soldater og sivile livet, oppfordrer den franske presidenten til å bygge «en virkelig europahær».

Presidentens utsagn om at en slik hær skal kunne stå imot andre stormakter som Russland, Kina og endog USA, har ført til økte indre spenninger blant EUs medlemsstater.

Fra første dag siden han ble innsatt som ny president, har Emmanuel Macron presset på for en sterk felleseuropeisk militærmakt. Selv etter at forsvarspakten PESCO ble opprettet i 2017, med alle unntatt tre EU-land som deltakere, synes Emmanuel Macron at det går for sakte.

Emmanuel Macron foto EU-kommisjonen
President Emmanuel Macron. Foto: EU-kommisjonen.

Frankrike stilte seg i sommer i spissen for en europeisk intervensjonsstyrke (EI2) sammen med Tyskland, Storbritannia, Belgia, Nederland, Danmark, Estland, Spania og Portugal. Finland har hengt seg på. Forsvarsministrene fra de aktuelle statene møtes i disse dager i Paris for å tegne opp hvordan intervensjonsstyrken skal bli operativ. Styrken skal operere helt uavhengig av NATO og også av EUs militære kommandostrukturer som EUMS og MPCC. Men Frankrike ønsker samtidig at enkelte av PESCO-prosjektene blir integrert i EI2.

Krangel om hvem som får være med

Den franske presidenten ser på begge initiativene som viktige skritt på veien mot en Europahær, om enn med viktige forskjeller.

Hær som gir føderale assosiasjoner

I mange europeiske hovedsteder misliker man snakk om en Europahær med de føderale assosiasjonene det gir, selv om dette inngår i Lisboatraktatens klare målsetting om å bygge et felles forsvar (Art. 42).

Det har brutt ut krangel rundt det militære flaggprosjektet PESCO når det gjelder forholdet til tredjeland. Frankrike, Tyskland, Italia og Spania vil sette strengest mulige krav til deltakelse, slik at prosjektets «europeiske karakter» ikke blir underminert.

Posisjonen er både militærpolitisk og økonomisk begrunnet. EUs stormakter ønsker ikke at store våpenprodusenter som USA og Storbritannia, og delvis også Norge, skal konkurrere mot EUs egen forsvarsindustri.

Store penger for våpenindustrien 

Det handler om store penger for våpenlobbyen. Fra 2020 ser EU for seg at forsvarsfondet EDF vil generere investeringer i forsvarsforskning og kapasitetsutvikling tilsvarende 50 milliarder norske kroner (€ 5,5 mrd) hvert eneste år. Selve fondet får et budsjett på ca. 120 milliarder kroner i perioden 2021–27.

En rekke mindre land anført av Nederland ønsker derimot åpne kanaler for å tilføre PESCO «merverdi» fra tredjeland som f.eks. USA og Storbritannia. Den amerikanske NATO-ambassadøren har på sin side advart EU mot å stenge britiske, amerikanske og norske selskaper ute, med dårlig skjulte trusler om at det kan splintre sikkerhetsbåndene over Atlanteren.

Forsvar er selve kjernen i et lands suverenitet

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen håper på denne typen drahjelp for tett norsk tilknytning i EUs militære samarbeid, gjerne også innenfor rammen av PESCO. EFTA-landa i EØS er invitert til å delta i forsvarsfondet EDF, mens det framtidige forholdet til PESCO foreløpig er i det blå. Island og Liechtenstein har tidligere reservert seg mot å delta i forprosjektet til EDF, hvor Norge er med.

Bryr seg ikke om advarende røster

Norske myndigheter ivrer for tettest mulig tilknytning til EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk og de mange nye prosjektene, til tross for interne bekymringer i Forsvarsdepartementet om at dette vil bli dyrt og ramme forsvaret.

En fersk NUPI-rapport, European Defence and Third Countries after Brexit, advarer mot å inngå et tett forsvarssamarbeid med EU før man vet hvor det bærer hen etter brexit, spesielt i lys av den sterke norske EU-motstanden og at landets forsvar er selve kjernen når det kommer til suverenitet. Som tredjeland har man det privilegium å betrakte utviklinga på avstand før man tar nye beslutninger, framholder rapporten.

En offentlig debatt om så sentrale spørsmål er det minste en kunne forvente når hundreåret for fredsslutningen etter første verdenskrig markeres 11.11. klokka elleve. Da bør man også minnes at det som i 1918 satte en stopper for krigshandlingene ikke var overmektige europeiske militærallianser, men revolusjoner og opprør i Russland og Tyskland.

Les mer:

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Et ydmyket Frankrike gir EU-hæren ny ammunisjon

20. sep. 2021

EU må finne og styrke sin sjel, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin årlige tale om unionens tilstand – State of the European Union. Det betyr å lade kanonene.

Katastrofen i Afghanistan skal sette fart på EU-hæren

06. sep. 2021

«Utenriksminister» Josep Borrell vil bruke fadesen i Afghanistan til å få fart på Europahæren.

Standpunkt 5-2017

15. juni 2021

Standpunkt 5-2017, publisert september 2017

Norge vil være EU-satelitt i kampen om verdensrommet

28. april 2021

Regjeringa vil ha EUs nye romprogram inn i EØS-avtalen. Romprogrammet sauser sammen sivile og militære formål på en måte som bryter med romfartsbyråets egne vedtekter. Programmets ambisjoner har direkte koblinger til EUs globale strategi og forsvarsfondet EDF.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

24. mars 2021

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

15. feb. 2021

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Ny rustningsrekord i EU

04. feb. 2021

EUs forsvarsbyrå EDA er tilfreds med at militærutgiftene i de 26 medlemslanda økte med fem prosent i 2019. Tallet topper en kontinuerlig økning siden 2015.

Norge holder bakdøra åpen for forsvarsfondet EDF

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.