Ny Europahær kaster skygge over verdenskrigens ofre

Hundre år etter avslutningen av en verdenskrig som kostet 18 millioner soldater og sivile livet, oppfordrer den franske presidenten til å bygge «en virkelig europahær».

Presidentens utsagn om at en slik hær skal kunne stå imot andre stormakter som Russland, Kina og endog USA, har ført til økte indre spenninger blant EUs medlemsstater.

Fra første dag siden han ble innsatt som ny president, har Emmanuel Macron presset på for en sterk felleseuropeisk militærmakt. Selv etter at forsvarspakten PESCO ble opprettet i 2017, med alle unntatt tre EU-land som deltakere, synes Emmanuel Macron at det går for sakte.

Emmanuel Macron foto EU-kommisjonen
President Emmanuel Macron. Foto: EU-kommisjonen.

Frankrike stilte seg i sommer i spissen for en europeisk intervensjonsstyrke (EI2) sammen med Tyskland, Storbritannia, Belgia, Nederland, Danmark, Estland, Spania og Portugal. Finland har hengt seg på. Forsvarsministrene fra de aktuelle statene møtes i disse dager i Paris for å tegne opp hvordan intervensjonsstyrken skal bli operativ. Styrken skal operere helt uavhengig av NATO og også av EUs militære kommandostrukturer som EUMS og MPCC. Men Frankrike ønsker samtidig at enkelte av PESCO-prosjektene blir integrert i EI2.

Krangel om hvem som får være med

Den franske presidenten ser på begge initiativene som viktige skritt på veien mot en Europahær, om enn med viktige forskjeller.

Hær som gir føderale assosiasjoner

I mange europeiske hovedsteder misliker man snakk om en Europahær med de føderale assosiasjonene det gir, selv om dette inngår i Lisboatraktatens klare målsetting om å bygge et felles forsvar (Art. 42).

Det har brutt ut krangel rundt det militære flaggprosjektet PESCO når det gjelder forholdet til tredjeland. Frankrike, Tyskland, Italia og Spania vil sette strengest mulige krav til deltakelse, slik at prosjektets «europeiske karakter» ikke blir underminert.

Posisjonen er både militærpolitisk og økonomisk begrunnet. EUs stormakter ønsker ikke at store våpenprodusenter som USA og Storbritannia, og delvis også Norge, skal konkurrere mot EUs egen forsvarsindustri.

Store penger for våpenindustrien 

Det handler om store penger for våpenlobbyen. Fra 2020 ser EU for seg at forsvarsfondet EDF vil generere investeringer i forsvarsforskning og kapasitetsutvikling tilsvarende 50 milliarder norske kroner (€ 5,5 mrd) hvert eneste år. Selve fondet får et budsjett på ca. 120 milliarder kroner i perioden 2021–27.

En rekke mindre land anført av Nederland ønsker derimot åpne kanaler for å tilføre PESCO «merverdi» fra tredjeland som f.eks. USA og Storbritannia. Den amerikanske NATO-ambassadøren har på sin side advart EU mot å stenge britiske, amerikanske og norske selskaper ute, med dårlig skjulte trusler om at det kan splintre sikkerhetsbåndene over Atlanteren.

Forsvar er selve kjernen i et lands suverenitet

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen håper på denne typen drahjelp for tett norsk tilknytning i EUs militære samarbeid, gjerne også innenfor rammen av PESCO. EFTA-landa i EØS er invitert til å delta i forsvarsfondet EDF, mens det framtidige forholdet til PESCO foreløpig er i det blå. Island og Liechtenstein har tidligere reservert seg mot å delta i forprosjektet til EDF, hvor Norge er med.

Bryr seg ikke om advarende røster

Norske myndigheter ivrer for tettest mulig tilknytning til EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk og de mange nye prosjektene, til tross for interne bekymringer i Forsvarsdepartementet om at dette vil bli dyrt og ramme forsvaret.

En fersk NUPI-rapport, European Defence and Third Countries after Brexit, advarer mot å inngå et tett forsvarssamarbeid med EU før man vet hvor det bærer hen etter brexit, spesielt i lys av den sterke norske EU-motstanden og at landets forsvar er selve kjernen når det kommer til suverenitet. Som tredjeland har man det privilegium å betrakte utviklinga på avstand før man tar nye beslutninger, framholder rapporten.

En offentlig debatt om så sentrale spørsmål er det minste en kunne forvente når hundreåret for fredsslutningen etter første verdenskrig markeres 11.11. klokka elleve. Da bør man også minnes at det som i 1918 satte en stopper for krigshandlingene ikke var overmektige europeiske militærallianser, men revolusjoner og opprør i Russland og Tyskland.

Les mer:

reLATERT

Se alle arrangementer

VETT nr. 3 2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Norge inn i Macrons intervensjonsstyrke

30. sep. 2019

Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).

Norge hjelper EU med å utvikle selvstyrte våpen

05. sep. 2019

Regjeringa ivrer etter å delta fullt ut i EUs militære forsknings- og utviklingsprogram, der kunstig intelligente våpensystemer er et satsingsområde.

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.

Vett nr 2 2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Norge som robot for EUs forsvarsstrategi

01. april 2019

EUs forsvarsbyrå EDA er opptatt av å utvikle såkalte autonome forsvarssystemer. Noen av disse er drapsmaskiner i mest bokstavelige forstand. Norge er med på ferden.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

– EØS utfordrer norsk matpolitikk

23. nov. 2018

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, Silje Strøm fra Natur og Ungdom og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, debatterte nasjonal matsikkerhet og beredskap på møte i Ås kulturhus.

Hold Norge utenfor EUs militærunion

22. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Vi ser i dag konturene av det som kan utvikle seg til å bli en ny militærunion.

EUs innvandringskrig

08. aug. 2018

Skal produsenter av sikkerhetsteknologi avgjøre hvordan Europas yttergrenser sikres best?