Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

EU-kommisjonen utga i 2017 et refleksjonsdokument som drøftet hvordan man kunne komme lengre for å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025. De sentrale aktørene i planen er bankunionen, tilsynsmyndighetene og kapitalmarkedsunionen.

Det fremste siktemålet til EUs kapitalmarkedsunion er å øke næringslivets tilgang på kapital fra private markeder slik at vi kommer opp på et nivå som man hadde før finanskrisen i 2008. Dette skal skje gjennom samme fokus på finans som økonomisk drivkraft som før. Den eneste forskjellen er at man skal ha strengere tilsyn og felles regelverk, slik at man ikke gjentar de samme feilene.

Euro-blanding

Opptakten til den amerikanske finanskrisa i 2008 ble drevet av et umettelig behov for verdipapirer basert på boliggjeld. For å skape flere verdipapirer basert på boliglån, måtte man lete etter stadig mer risikable låntakere. Før eller siden måtte det gå galt, simpelthen fordi tilbakebetalingsevnen til låntakerne ikke var der i stor nok grad. Finansøkonomien hadde vokst forbi det realøkonomien maktet, og krisa var et faktum.

Siden europeiske banker hadde kjøpt store mengder av disse typene verdipapirer fra USA, var det ikke lenge før krisen nådde over Atlanteren. Men EU hadde andre problemer også. Når eurosonen ble innført i EU, dekket det over store forskjeller mellom de ulike landene. Med et trylleslag virket det som ustabile økonomier som Hellas, kunne sammenlignes med den tyske. En av konsekvensene var at kreditt fløt fra mer velregulerte økonomier i Nord-Europa ned til Sør-Europa. På en måte lignet dette på boliglånskrisa i USA hvor råtne lån ble blandet med trygge lån, bare at man flyttet problemstillingen opp på et nasjonalt nivå: Usikre nasjonale økonomier ble blandet med de sikre, og eurosonen ble det sikkerhetsstemplet som på papiret utvisket forskjellene.

– Det er lite trolig at EU har funnet en løsning som vil forhindre nye finanskriser.
Arve Omtvedt Berntzen i Vett 1-2019.

Samme problem igjen?

Finanskrisa avslørte også en annen svakhet ved EU-systemet. Der andre land kunne ha devaluert valutaen for lettere å tilbakebetale gjeld og restarte den nasjonale økonomien, hindret eurosamarbeidet dem fra dette. De ledende nasjonene i EU var ikke beredt til å lide på grunn av øst- og søreuropeiske medlemslands svake nasjonale økonomier, og svaret ble i stedet å gi dem lån under betingelser av at landene kuttet kraftig i statens utgifter ved å fjerne offentlige arbeidsplasser og privatisere.

Det er liten tvil at den høyrepopulistiske bølgen i de tidligere østblokklandene tjente på misnøyen over EUs nyliberalistiske krisehåndtering.

Har vi så lært noe av forrige finanskrise? EU insisterer på at man med strengere regler og mer gjennomført tilsyn vil skape en trygg finanssektor denne gangen. Og det ligger en uuttalt tro på at hvis bare alle medlems­landene underkastes de samme reglene, så vil interne forskjeller i EU jevne seg ut over tid.

Overnasjonal rulett

Det er lite trolig at EU har funnet en løsning som vil forhindre nye finanskriser. Finanskriser forekom jevnlig også da vi hadde et annet syn på økonomien enn det nyliberalistiske, og kan settes i gang av hendelser utenfor politisk kontroll. Vår viktigste oppgave bør derfor være å lete etter blindsoner i vår økonomiske modell, slik at vi kan se faretegnene når de dukker opp og begrense skaden de gjør. EUs svar på finanskrisa er lite tillitsvekkende når de satser bare enda hardere på den nyliberalistiske modellen. Deres løsning med overnasjonal kontroll, mer tilsyn og felles regler forandrer ikke på selve problemet, de flytter bare utfordringene opp på et unionsnivå. De er som rulettspilleren som har nettopp tapt på rødt og deretter dobler sin innsats på det samme for å vinne tilbake pengene som han har tapt.


Vett 1-2019 EUs finans­regler – en tikkende bombe?

Nei til EUs skrift­serie Vett nr. 1 2019 omhandler EUs finansielle union og undersøker faren for en ny gjeldskrise. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen. Kjøp Vett-heftet i dag (kr 60). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Det finnes flere alternativer til EØS

20. des. 2018

Alternativ til EØS – luftslott eller virkelighet? Det er spørsmålet tidligere Nei til EU-leder Heming Olaussen stiller i denne kronikken.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

Ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter

09. des. 2018

Nei til EU støtter alle forslag i Stortinget om å igangsette en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Det vil være uansvarlig av et parti, uavhengig av syn på EØS-avtalen, å ikke si ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter.

Et solidarisk nei

27. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

5 fakta om Norges handel med EU og Europa

27. nov. 2018

En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen

26. nov. 2018

Menon Business Economics ga i 2013 ut en rapport med tittel «Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen».

Videoer fra "hvem styrer landene når markedet tar over"

20. nov. 2018

«Svaret er mer union. Hva var spørsmålet?»

20. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EUs historie, hele veien fra Roma til Lisboa, er en historie om en stadig tettere union.