Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

EU-kommisjonen utga i 2017 et refleksjonsdokument som drøftet hvordan man kunne komme lengre for å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025. De sentrale aktørene i planen er bankunionen, tilsynsmyndighetene og kapitalmarkedsunionen.

Det fremste siktemålet til EUs kapitalmarkedsunion er å øke næringslivets tilgang på kapital fra private markeder slik at vi kommer opp på et nivå som man hadde før finanskrisen i 2008. Dette skal skje gjennom samme fokus på finans som økonomisk drivkraft som før. Den eneste forskjellen er at man skal ha strengere tilsyn og felles regelverk, slik at man ikke gjentar de samme feilene.

Euro-blanding

Opptakten til den amerikanske finanskrisa i 2008 ble drevet av et umettelig behov for verdipapirer basert på boliggjeld. For å skape flere verdipapirer basert på boliglån, måtte man lete etter stadig mer risikable låntakere. Før eller siden måtte det gå galt, simpelthen fordi tilbakebetalingsevnen til låntakerne ikke var der i stor nok grad. Finansøkonomien hadde vokst forbi det realøkonomien maktet, og krisa var et faktum.

Siden europeiske banker hadde kjøpt store mengder av disse typene verdipapirer fra USA, var det ikke lenge før krisen nådde over Atlanteren. Men EU hadde andre problemer også. Når eurosonen ble innført i EU, dekket det over store forskjeller mellom de ulike landene. Med et trylleslag virket det som ustabile økonomier som Hellas, kunne sammenlignes med den tyske. En av konsekvensene var at kreditt fløt fra mer velregulerte økonomier i Nord-Europa ned til Sør-Europa. På en måte lignet dette på boliglånskrisa i USA hvor råtne lån ble blandet med trygge lån, bare at man flyttet problemstillingen opp på et nasjonalt nivå: Usikre nasjonale økonomier ble blandet med de sikre, og eurosonen ble det sikkerhetsstemplet som på papiret utvisket forskjellene.

– Det er lite trolig at EU har funnet en løsning som vil forhindre nye finanskriser.
Arve Omtvedt Berntzen i Vett 1-2019.

Samme problem igjen?

Finanskrisa avslørte også en annen svakhet ved EU-systemet. Der andre land kunne ha devaluert valutaen for lettere å tilbakebetale gjeld og restarte den nasjonale økonomien, hindret eurosamarbeidet dem fra dette. De ledende nasjonene i EU var ikke beredt til å lide på grunn av øst- og søreuropeiske medlemslands svake nasjonale økonomier, og svaret ble i stedet å gi dem lån under betingelser av at landene kuttet kraftig i statens utgifter ved å fjerne offentlige arbeidsplasser og privatisere.

Det er liten tvil at den høyrepopulistiske bølgen i de tidligere østblokklandene tjente på misnøyen over EUs nyliberalistiske krisehåndtering.

Har vi så lært noe av forrige finanskrise? EU insisterer på at man med strengere regler og mer gjennomført tilsyn vil skape en trygg finanssektor denne gangen. Og det ligger en uuttalt tro på at hvis bare alle medlems­landene underkastes de samme reglene, så vil interne forskjeller i EU jevne seg ut over tid.

Overnasjonal rulett

Det er lite trolig at EU har funnet en løsning som vil forhindre nye finanskriser. Finanskriser forekom jevnlig også da vi hadde et annet syn på økonomien enn det nyliberalistiske, og kan settes i gang av hendelser utenfor politisk kontroll. Vår viktigste oppgave bør derfor være å lete etter blindsoner i vår økonomiske modell, slik at vi kan se faretegnene når de dukker opp og begrense skaden de gjør. EUs svar på finanskrisa er lite tillitsvekkende når de satser bare enda hardere på den nyliberalistiske modellen. Deres løsning med overnasjonal kontroll, mer tilsyn og felles regler forandrer ikke på selve problemet, de flytter bare utfordringene opp på et unionsnivå. De er som rulettspilleren som har nettopp tapt på rødt og deretter dobler sin innsats på det samme for å vinne tilbake pengene som han har tapt.


Vett 1-2019 EUs finans­regler – en tikkende bombe?

Nei til EUs skrift­serie Vett nr. 1 2019 omhandler EUs finansielle union og undersøker faren for en ny gjeldskrise. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen. Kjøp Vett-heftet i dag (kr 60). 

reLATERT

Se alle arrangementer

Mellem tar seg friheter

13. juni 2019

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

EU-valg i Norge og EU

31. mai 2019

EU-valget sist helg ga et EU-parlament med sterkere polarisering og fragmentering, men først og fremst en større usikkerhet om veien videre for EU.

Strasbourg stempelstasjon

29. mai 2019

Det nye EU-parlamentet vil ikke bremse integrasjonen. Det bærer bud om mer konflikt i unionen.

Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

29. mai 2019

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Svenskene vil heller ha nordisk forbund enn EU

29. mai 2019

Et flertall av svenskene foretrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse.

Etter valget: Et sterkt splittet EU-parlament

27. mai 2019

– The Brexit Party er det største enkeltpartiet i det nyvalgte EU-parlamentet.

EU-parlament uten innflytelse?

24. mai 2019

Er EU-parlamentet en åpen arena for politisk interessekamp? EU-traktatene setter markante rammer for politikken.

Ungdom mot EU hjelper danske Folkebevægelsen mod EU

23. mai 2019

Fem unge norske EU-motstandere har tatt veien til Danmark for å føre kampanje for Folkebevægelsen mod EU.

Demokrati i skrustikka

23. mai 2019

For byråkratene i Brussel er høyrepopulistene en brysom, men samtidig svært velkommen, motstander. EU-systemet tar seg straks bedre ut mot en enda mørkere bakgrunn.

Europas valg

21. mai 2019

Ved hvert EU-parlamentsvalg siden 1979 har deltakelsen sunket. Vil man klare å snu trenden i vårens valg? Og hva vil skje med de store partiene, blir de ofre for økende EU-skepsis og misnøye? Svaret får vi om kort tid.

Nytt brexit-parti større enn konservative og Labour

20. mai 2019

Brexit Party leder i EU-parlamentsmålingene: – Brexit-partiet har som mål at resultatet av folkeavstemningen 23. juni 2016 skal respekteres, sier Helle Hagenau.

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.