Overnasjonal kontroll?

Den eneste garantien for anstendige forhold i arbeidslivet er en sterk fagbevegelse.

I EU har 17 millioner mennesker reist til et annet land for å bo og jobbe der. Det er en dobling på et tiår. I tillegg er det 1,7 millioner som pendler til et annet land. Det er de som bor i ett land og jobber i et annet.

Opplegget av EUs indre marked, utvidelsen av EU med ti land fra Øst-Europa og den langvarige økonomikrisa har endra arbeidslivet i EUs Europa i samme retning - mot stadig krassere konkurranse mellom bransjer, bedrifter og arbeidstakere også på tvers av grenser,.

EU-ideologene har satt sin lit til at EU skulle være i stand til å utvikle et overnasjonalt regelverk som kunne verge og verne arbeidstakerne mot de krasseste utslaga av denne konkurransen. Men nå som før viser det seg at den eneste garantien for anstendige forhold i arbeidslivet er en sterk fagbevegelse.  

Da er det dramatisk at fagbevegelsen ble undergravd både av det indre markedet i vest, av det markedsøkonomiske frislippet i øst og av svært så langvarige krisekonsekvenser.

13. mars i år la EU-kommisjonen fram en forordning om å opprette et EU-basert arbeidsmarkedsorgan som på EUs vegne skal overvåke og helst forbedre jobbsituasjonen både for arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. EU-kommisjonen fastslår at forordningen er «EØS-relevant» og forventer at den gjøres til norsk lov.

Det nye byrået er på engelsk gitt navnet «European Labour Authority» (ELA). På skandinavisk kalles det – noe ubehjelpelig språklig sett – «Den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten».

Legges det opp til at den nye myndigheten kan skyve nasjonale lover og tariffavtaler til side? Det spørsmålet står sentralt i debatten om den nye «myndigheten»

Forslaget splitter både regjeringer, arbeidsgivere og fagorganiserte på kryss og tvers. Og det springende punktet er nettopp: Hvilken myndighet skal det nye organet ha?

Forordningen til EU gir den nye «arbeidsmarkedsmyndigheten» som oppgave å «sikre bedre mobilitet av arbeidskraft» på tvers av grenser og å «skape rettferdig konkurranse» på arbeidsmarkedet.

Det skal skje ved å gi bedre informasjon til arbeidstakere, arbeidsgivere og lokale myndigheter om hvilke rettigheter og plikter de har, ved å overvåke at EUs regelverk følges, ved å mekle når uenighet oppstår mellom nasjonale myndigheter – og ved å rydde opp når det oppstår «forstyrrelser på arbeidsmarkedet».

Legges det opp til at den nye myndigheten kan skyve nasjonale lover og tariffavtaler til side? Det spørsmålet står sentralt i debatten om den nye «myndigheten»

I Sverige har LO sammen med de to andre hovedorganisasjonene TCO og SACO varsla at de kan godta et slikt byrå, men på klare vilkår. Det framgår av et høringssvar sendt til EU-kommisjonen. Der står det at byrået må være «samordnende og rådgivende og ikke et myndighetsorgan som fungerer overnasjonalt».

Arbeidsgiverorganisasjonen Svensk Näringsliv er langt striere i høringssvaret sitt: Det er ikke behov for noe nytt EU-organ for å sikre situasjonen for arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. Det er partene i arbeidslivet som fortsatt skal ha eneansvar for utviklingen av svensk arbeidsliv. Og en eventuell overvåking må i hvert fall ikke gis overnasjonal kompetanse.

De borgerlige partiene i Sverige, anført av høyrepartiet Moderaterna, har gått kraftig mot hele forslaget fra EU-kommisjonen med omtrent samme begrunnelse som Svensk Näringsliv.

Den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige sier i høringssvaret sitt at det er bruk for den jobben som den nye myndigheten skal ta seg av, men det må skje uten å endre fordelingen av myndighet mellom Sverige og EU og uten at partene i arbeidslivet og tariffavtaler rammes. Da må det nye byrået ikke drive med mekling. Oppgavene må begrenses til å «overvåke grensekryssende virksomhet for å motvirke sosial dumping».

De to støttepartiene til den svenske regjeringen, Vänsterpartiet og Miljøpartiet, legger seg på mtrent samme linje som regjeringen.

Den danske regjeringen er mer prinsipiell i sin avvisning enn den svenske: En felles arbeidsmarkedsmyndighet er helt unødvendig. Hvis den opprettes, må den «ikke ha overnasjonal myndighet eller påvirke nasjonale arbeidsmarkedsmodeller».

ETUC (Euro-LO) har i prinsippet hilst den nye arbeidslivsmyndigheten velkommen. I desember vedtok ETUC-styret at det nye organet bør ha rett til å sjekke om EU-reglene overholdes i medlemsstatene - og at EU-domstolen må kunne dømme medlemsstater som bryter reglene. Det siste var et mindretall (styremedlemmene fra Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike) uenige i. Men samtidig vedtok ETUC-styret at myndigheten ikke skal kunne gripe inn mot nasjonale lover eller avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

Talspersoner for arbeidsgiverorganisasjonen BusinessEurope er også positive til forslaga til EU-kommisjonen, men sier klart i fra om at den nye myndigheten «ikke bør overstyre nasjonale myndigheter».

Her i Norge har YS-leder Jorunn Berland gått inn for at det nye byrået vil bli viktig i kampen mot sosial dumping og oppfordrer resten av fagbevegelsen om å støtte EU-byrået. (Dagsavisen 30.april) Hun «forutsetter at våre regler og trepartssamarbeidet ikke kommer i annen rekke».

LO har valgt å sette ned ei arbeidsgruppe som – ifølge Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, «skal fordype seg i hva arbeidsmarkedsbyrået vil bety for Norge».

Arbeiderpartiet har bestilt en utredning fra utredningsseksjonen på Stortinget. «Det er viktig å få avklart at dette ikke innebærer noen form for suverenitetsavståelse eller myndighetsoverføring» sier Arild Grande, leder for arbeidslivsutvalget i Arbeiderpartiet. (Dagsavisen 30.april)

Ifølge Boye Ullmann, faglig leder i Nei til EU, er det starta kronerulling for å finansiere en tilsvarende utredning fra de Facto. Så den avgjørende debatten kommer nok først når disse utredningene foreligger.

EU-kommisjonen har lagt en tidsplan som forutsetter at alle nødvendige vedtak fattes i løpet av 2018 slik at gjennomføringen kan starte i 2019 og være fulført i 2023.

Blant kildene:

  • Pressemelding fra EU-kommisjonen 13.april
  • Notat av Jan R. Steinholt, Nei til EU, 4.april
  • Høringsuttalelser fra regjeringene i Sverige og Danmark

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen lørdag 5. mai 2018 

reLATERT

Se alle arrangementer

Handlekraftig EU-direktiv

09. aug. 2018

Til alle plastprodusenter: betal både for innsamling og sluttbehandling av plastavfall!

EUs innvandringskrig

08. aug. 2018

Skal produsenter av sikkerhetsteknologi avgjøre hvordan Europas yttergrenser sikres best?

Uka som gikk: EU ødelegger internett, vil ha egen hær og slåss om migranter

28. juni 2018

EU-toppmøtet denne uken har uløselige utfordringer med migrasjon. EU-parlamentets opphavsrettsregler ødelegger internett, men militærsamarbeidet har framgang.

Masteroppgave om migrasjon

19. juni 2018

Mottager av Dag Seierstad-stipendet: Fri migrasjon i EU kan føre til økt økonomisk ulikhet i både rike og fattige medlemsland.

Olaf Gjedrem talte på Folkemøte på Bornholm

18. juni 2018

Folkemøtet på Bornholm er Danmarks Arendalsveke. Nestleiar Olaf Gjedrem var invitert av Folkebevægelsen mod EU til å delta for Nei til EU.

Uka som gikk: Arbeiderpartiet veksler spor

15. juni 2018

Det er gledelig at stortingsgruppa til Arbeiderpartiet nå sier tydelig nei til EUs fjerde jernbanepakke og uttrykker skepsis til arbeidsbyrået ELA. Men Ap henger igjen i gamle spor når partiet fortsetter å stemme ned forslag om å gi tariffavtaler og konvensjoner forrang fremfor EØS-avtalen.

Sosial søyle på sviktende grunn

12. juni 2018

Kappløpet mot bunnen i EU/EØS har gått så langt at det hemmer produktiviteten og konkurranseevnen. Dette, sammen med behovet for å gjenvinne folkelig legitimitet, er bakteppet når Den europeiske union prøver å profilere seg som den sosiale rettferdighetens ridder.

Personvern som våpen i informasjonskrigen

08. juni 2018

EU vil la halvstatlige organer definere hvilke deler av den frie informasjonsstrømmen som bør strupes for å «beskytte oss mot desinformasjon».

Marsjerer i takt med EUs forsvarspakt

07. juni 2018

Forsvarspakten Pesco er under rask oppbygging. Regjeringa vil ha Norge tettest mulig på EUs militære samarbeid, på tross av at forsvarspolitikken ikke er del av EØS-avtalen.

Tett samarbeid mellom Nei til EU og Folkebevægelsen mod EU

05. juni 2018

Lørdag 2. juni mottok Nei til EU en delegasjon fra sin danske søsterorganisasjon Folkebevægelsen mod EU. Organisasjonene er gode venner som samarbeider og utveksler kunnskap og erfaringer.

Uka som gikk: EU provoserer i Italia

01. juni 2018

Statsminister Erna Solberg skal til London for å snakke om brexit. Regjeringsforhandlinger og provokasjoner fra EU-toppen Jean-Claude Juncker skaper bråk i Italia.

Uka som gikk: Når EU er fasitsvar på ethvert spørsmål

25. mai 2018

Det er gammelt nytt at Norge bukker og skraper for EU. Men når norske politikere utformer all politikk basert på fasiten fra EU, bærer det nødvendigvis galt avsted. Nå også på forsvarspolitikkens område.