Overnasjonal kontroll?

I EU har 17 millioner mennesker reist til et annet land for å bo og jobbe der. Det er en dobling på et tiår. I tillegg er det 1,7 millioner som pendler til et annet land. Det er de som bor i ett land og jobber i et annet.

Opplegget av EUs indre marked, utvidelsen av EU med ti land fra Øst-Europa og den langvarige økonomikrisa har endra arbeidslivet i EUs Europa i samme retning - mot stadig krassere konkurranse mellom bransjer, bedrifter og arbeidstakere også på tvers av grenser,.

EU-ideologene har satt sin lit til at EU skulle være i stand til å utvikle et overnasjonalt regelverk som kunne verge og verne arbeidstakerne mot de krasseste utslaga av denne konkurransen. Men nå som før viser det seg at den eneste garantien for anstendige forhold i arbeidslivet er en sterk fagbevegelse.  

Da er det dramatisk at fagbevegelsen ble undergravd både av det indre markedet i vest, av det markedsøkonomiske frislippet i øst og av svært så langvarige krisekonsekvenser.

13. mars i år la EU-kommisjonen fram en forordning om å opprette et EU-basert arbeidsmarkedsorgan som på EUs vegne skal overvåke og helst forbedre jobbsituasjonen både for arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. EU-kommisjonen fastslår at forordningen er «EØS-relevant» og forventer at den gjøres til norsk lov.

Det nye byrået er på engelsk gitt navnet «European Labour Authority» (ELA). På skandinavisk kalles det – noe ubehjelpelig språklig sett – «Den europeiske arbeidsmarkedsmyndigheten».

Legges det opp til at den nye myndigheten kan skyve nasjonale lover og tariffavtaler til side? Det spørsmålet står sentralt i debatten om den nye «myndigheten»

Forslaget splitter både regjeringer, arbeidsgivere og fagorganiserte på kryss og tvers. Og det springende punktet er nettopp: Hvilken myndighet skal det nye organet ha?

Forordningen til EU gir den nye «arbeidsmarkedsmyndigheten» som oppgave å «sikre bedre mobilitet av arbeidskraft» på tvers av grenser og å «skape rettferdig konkurranse» på arbeidsmarkedet.

Det skal skje ved å gi bedre informasjon til arbeidstakere, arbeidsgivere og lokale myndigheter om hvilke rettigheter og plikter de har, ved å overvåke at EUs regelverk følges, ved å mekle når uenighet oppstår mellom nasjonale myndigheter – og ved å rydde opp når det oppstår «forstyrrelser på arbeidsmarkedet».

Legges det opp til at den nye myndigheten kan skyve nasjonale lover og tariffavtaler til side? Det spørsmålet står sentralt i debatten om den nye «myndigheten»

I Sverige har LO sammen med de to andre hovedorganisasjonene TCO og SACO varsla at de kan godta et slikt byrå, men på klare vilkår. Det framgår av et høringssvar sendt til EU-kommisjonen. Der står det at byrået må være «samordnende og rådgivende og ikke et myndighetsorgan som fungerer overnasjonalt».

Arbeidsgiverorganisasjonen Svensk Näringsliv er langt striere i høringssvaret sitt: Det er ikke behov for noe nytt EU-organ for å sikre situasjonen for arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere. Det er partene i arbeidslivet som fortsatt skal ha eneansvar for utviklingen av svensk arbeidsliv. Og en eventuell overvåking må i hvert fall ikke gis overnasjonal kompetanse.

De borgerlige partiene i Sverige, anført av høyrepartiet Moderaterna, har gått kraftig mot hele forslaget fra EU-kommisjonen med omtrent samme begrunnelse som Svensk Näringsliv.

Den sosialdemokratiske regjeringen i Sverige sier i høringssvaret sitt at det er bruk for den jobben som den nye myndigheten skal ta seg av, men det må skje uten å endre fordelingen av myndighet mellom Sverige og EU og uten at partene i arbeidslivet og tariffavtaler rammes. Da må det nye byrået ikke drive med mekling. Oppgavene må begrenses til å «overvåke grensekryssende virksomhet for å motvirke sosial dumping».

De to støttepartiene til den svenske regjeringen, Vänsterpartiet og Miljøpartiet, legger seg på mtrent samme linje som regjeringen.

Den danske regjeringen er mer prinsipiell i sin avvisning enn den svenske: En felles arbeidsmarkedsmyndighet er helt unødvendig. Hvis den opprettes, må den «ikke ha overnasjonal myndighet eller påvirke nasjonale arbeidsmarkedsmodeller».

ETUC (Euro-LO) har i prinsippet hilst den nye arbeidslivsmyndigheten velkommen. I desember vedtok ETUC-styret at det nye organet bør ha rett til å sjekke om EU-reglene overholdes i medlemsstatene - og at EU-domstolen må kunne dømme medlemsstater som bryter reglene. Det siste var et mindretall (styremedlemmene fra Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland og Østerrike) uenige i. Men samtidig vedtok ETUC-styret at myndigheten ikke skal kunne gripe inn mot nasjonale lover eller avtaler inngått mellom partene i arbeidslivet.

Talspersoner for arbeidsgiverorganisasjonen BusinessEurope er også positive til forslaga til EU-kommisjonen, men sier klart i fra om at den nye myndigheten «ikke bør overstyre nasjonale myndigheter».

Her i Norge har YS-leder Jorunn Berland gått inn for at det nye byrået vil bli viktig i kampen mot sosial dumping og oppfordrer resten av fagbevegelsen om å støtte EU-byrået. (Dagsavisen 30.april) Hun «forutsetter at våre regler og trepartssamarbeidet ikke kommer i annen rekke».

LO har valgt å sette ned ei arbeidsgruppe som – ifølge Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, «skal fordype seg i hva arbeidsmarkedsbyrået vil bety for Norge».

Arbeiderpartiet har bestilt en utredning fra utredningsseksjonen på Stortinget. «Det er viktig å få avklart at dette ikke innebærer noen form for suverenitetsavståelse eller myndighetsoverføring» sier Arild Grande, leder for arbeidslivsutvalget i Arbeiderpartiet. (Dagsavisen 30.april)

Ifølge Boye Ullmann, faglig leder i Nei til EU, er det starta kronerulling for å finansiere en tilsvarende utredning fra de Facto. Så den avgjørende debatten kommer nok først når disse utredningene foreligger.

EU-kommisjonen har lagt en tidsplan som forutsetter at alle nødvendige vedtak fattes i løpet av 2018 slik at gjennomføringen kan starte i 2019 og være fulført i 2023.

Blant kildene:

• Pressemelding fra EU-kommisjonen 13.april
• Notat av Jan R. Steinholt, Nei til EU, 4.april
• Høringsuttalelser fra regjeringene i Sverige og Danmark

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen lørdag 5. mai 2018 

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto. Arbeidskontor i Tyskland. (CC0)