Kristelig Folkeparti stemte våren 2016 imot at Norge skulle underlegges EUs finanstilsyn, og mange av de samme argumentene gjør seg gjeldende i spørsmålet om underkastelse for EUs energibyrå (ACER). 

Nei til EU tar for gitt at KrF opptrer like rakrygget her som partiet gjorde i saken om Finanstilsynet i 2016. Onsdagens hyggelige møte med Olaug Bollestad, medlem av gruppestyret i KrF, ga ingen grunn til å tro noe annet.

Kathrine Kleveland ba på vegne av Nei til EU spesielt om at Kristelig Folkeparti i Stortinget insisterer på at forslagene om myndighetsoverføring til EUs energibyrå må behandles etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Hvis mer enn hver fjerde stortingsrepresentant sier nei, vil det bety at forslaget kan blokkeres. Dersom alle representantene står ved hva de sa før valget, blir det tilstrekkelig mange nei-stemmer.

Både trusselen mot norsk suverenitet på energiområdet og Nei til EUs innspill til den aktuelle behandlingen av statsbudsjettet, hvor ACER-underordning er forskuttert med en «bortgjemt» post til en ny Reguleringsmyndighet for energi, tar Bollestad med seg videre til sine partikolleger i stortingsgruppa.

Det ble også noen minutter til å snakke om de nye og enda mer liberale kabotasjereglene som ligger i EUs nye Veipakke (også kjent som mobilitetspakke). Kristelig Folkeparti er opptatt av tiltak som kan sikre et anstendig arbeidsliv og bekjempe sosial dumping og useriøse aktører. Etter Nei til EUs syn må Norge bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen også på dette området, og håper vi får KrF med oss på det.

Kristelig Folkeparti er fortsatt gjennomgående positive til EØS-avtalen, men partiet er samtidig opptatt av at vetoretten i avtalen må brukes mye mer aktivt. Dette framgår tydelig av Nei til EUs kandidatundersøkelse fra august. 

Samme undersøkelse viser at sju av åtte KrF-representanter på Stortinget gjør det klart at de ikke ønsker å overføre vår suverenitet til ESA på et så viktig område for Norge som energi.

Kristelig Folkeparti er fremdeles en viktig alliert i kampen for å verne om den nasjonale handlefriheten.