Rapport reiser tvil om kost og losji

– Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa, lød kraftsalven fra Eilertsen.

Utsagnet skulle utløse en debatt med høy temperatur i en fullsatt møtesal med mange tillitsvalgte fra Fellesforbundet til stede. Rapporten ble lagt fram på seminaret «EU øker tempoet – hva skjer med fagbevegelsen og arbeidsplassene?».

– Rapporten undervurderer partsenigheten

Line Eldring, avdelingsleder i Fellesforbundet med bakgrunn fra FAFO, var sterkt uenig med Eilertsen. Eldring mente De Facto-rapporten «Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?» underkommuniserer og ser bort fra partsenigheten.

– Tariffnemnda sitt vedtak vakte irritasjon, men det berget båten videre, sa hun. 

Samtidig pekte hun på Finland der man allmenngjør nesten alle avtaler og da i sin helhet, ikke deler av dem som i Norge.

Teksten fortsetter under bildet.

Eldring medga at vedtaket i Tariffnemnda betyr en begrensning, men hun insisterte på at løsningen viste hvor sterkt partssamarbeidet i Norge er, siden begge parter står sammen om at allmenngjøring skal gjelde innenfor Norges grenser.

– Vi skal sørge for at denne enigheten står seg når det nye direktivet implementeres. Når partene er enige om hvordan forskriften skal fortolkes, så er dette viktigst, var hennes klare oppfatning.

Hun mente videre at Eilertsen nærmest fortolket i NHOs favør og utfordret med om han hadde planer om å klage fortolkninga til LO inn for ESA.

– Jeg er enig i at det er risikomomenter ved det nye direktivet, men jeg blir provosert av en slik undervurdering av partenes rolle, sa en lettere oppbrakt Eldring.

En kule varmt

Da hadde temperaturen i salen for lengst gått fra høstkjølig til sommervarmt.

Eilertsen reagerte kraftig på påstander om at bare kritikerne går stille i dørene og ikke erter på seg ESA, så vil saken løse seg.

– Norsk Industri holder kjeft nå, men bare fordi de vil frede EØS-avtalen før Fellesforbundets landsmøte, sa han. – De kommer ikke til å holde kjeft særlig lenge.

– Det høres ikke ut som du vil ha vår tolkning og heller vil la ESA fortolke, mente Eldring.

– Nei, repliserte Eilertsen, men vi må ta lærdom av det vi har sett og lært gjennom de prosessene og rettsrundene som har vært.

Også salen reagerte sterkt på Eldrings kritikk av rapporten for at den påpeker fallgruvene som ligger i direktivet og den nye fortolkninga av RKL.

– Skulle Eilertsen latt som ingenting og ikke ha reist problemstillinga? Det er en retorikk som provoserer, lød en av kommentarene.

– Det er klart vi har handlingsrom i tariffavtaler og på andre måter også i EØS-avtalen, sa Boye Ullmann, organisasjonssekretær i fellesforbundet og leder av Nei til EUs faglige utvalg. – Men her handler det om endring av maktbalansen. EØS-avtalen er ikke forutsigbar, den er uforutsigbar og åpner for stadige tolkninger og mat for juristene.

Tidligere leder av LO i Oslo, Roy Pedersen, sa at kravet som blir stilt til edruelighet blant EØS-motstandere også må gjelde for de som sitter på Lilletorget (Fellesforbundets hovedkvarter i Oslo). – Kanskje er forsikringene derfra om at alt skal gå bra, ikke helt edruelige, undret han.

– Jeg har ikke tillit til det som kommer fra Norsk Industri lenger. Jeg har sett for mye til hvordan de opererer, sa Atle Forfang Rostad fra klubben i leverandørbedriften Kaefer Energy. Han slo fast at en forutsetning for at verftene skal leie inn folk fra hverandre må være at de innleide får full dekning for reise.

Verftssaken er en verkebyll

Bakgrunnen for rapporten – og debatten – er den såkalte Verftssaka som har gått fram og tilbake mellom norske rettsinstanser, Høyesterett inkludert, og ESA og EFTA-domstolen siden 2009. Riktig nok med noen avbrekk innimellom.

Denne verkebyllen handler i korthet om hvordan allmenngjøring av norske tariffavtaler skal praktiseres uten å komme i konflikt med EØS-avtalen. EØS-loven har nemlig forrang over annen norsk lov, også Lov om allmenngjøring og tilhørende forskrifter. Lov om allmenngjøring kom som et forsvarsverk mot sosial dumping i EØS, loven ble først tatt i bruk etter østutvidelsen av EU i 2004.

Utsendingsdirektivet tillater allmenngjøring hvis det er nødvendig for å bevare «den offentlige orden». Høyesterett la i 2013 vekt på dette punktet fordi hele tariffsystemet, og særlig frontfagets rolle, må sees på som en helhetlig del av samfunnslimet. Dermed trosset Høyesterett kjennelsen fra EFTA-domstolen året før.

Roar Eilertsen pekte på at domstolene ikke sa at allmenngjøring kan styres nasjonalt, bare at det ikke var i strid med EØS-regelverkets og direktivets unntaksbestemmelser. Hele veien dreier det seg om fortolkning av EU-retten, ikke om hva Norge sjøl vil.

Tilsynelatende var spørsmålet opp og avgjort i 2013. Men jubelen over avgjørelsen i Høyesterett var forhastet. Overvåkingsorganet ESA åpnet i 2016 en formell sak mot Norge. I mellomtida har Utsendingsdirektivet blitt revidert. Det reviderte direktivet trer i kraft sommeren 2020. 

Regjeringa la press på LO og NHO for at de skulle komme til enighet slik at saka ikke skulle havne i EFTA-domstolen og utløse enda mer rabalder. Tariffnemnda bøyde av for ESA i oktober 2018 og kom til at overenkomstenes bestemmelser om reise, kost og losji (RKL) bare skulle allmenngjøres for reise fram til arbeidsstedet innenfor Norges grenser. 

Omfatter mer enn reise

Dermed lukket ESA saken uten å presse den fram for EFTA-domstolen. Men også vedtaket i Tariffnemnda har åpnet for fortolkning. LO og nemnda har lagt til grunn at det bare er reisebestemmelsene som blir berørt av innskrenkningen. Roar Eilertsen er uenig fordi direktivet omhandler alle RKL-elementene under ett.

«Hvorfor er dette viktig? Fordi det legger RKL-prinsippet i overenskomsten død.»

– Når vi har fått hjemlandsreglene når det gjelder reise, så gjelder dette også for kost og losji, sa han og fortsatte med å besvare sitt eget spørsmål:

– Hvorfor er dette viktig? Fordi det legger RKL-prinsippet i overenskomsten død. At det er hjemlandets prinsipper som gjelder ved reise til og fra Norge, er noe helt annet enn allmenngjøring av Industrioverenskomstens RKL-bestemmelser, understreket Eilertsen.

Han hevdet at de norske reglene bare vil gjelde for en polsk arbeider som blir sendt på oppdrag internt i Norge, for eksempel fra Stavanger til Stord. Dette kan utleiebedriften omgå ved at ny arbeidskraft blir sendt direkte til arbeidsstedet på Stord. 

På enkelte norske verft er det bare 10–15 prosent norske ansatte, resten er innleide.

Slår de dystre varslene til, vil reglene om dekning av kost og losji i beste fall bestå til neste sommer – eller inntil Norsk Industri går til ESA og sier at de ikke skal gjelde i Norge. 

• Last ned rapporten (PDF)
• Reise, kost og losji: – ESA sier nei til allmenngjøring
• Tariffavtaler blir «EØS-tilpasset»
• Bakgrunn fra Fri Fagbevegelse om Verftssaken.

Stort bilde i toppen: Line Eldring fra Felleforbundet (t.v.) og Roar Eilertsen fra De Facto. Foto: Heidi Larsen

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.