Skattejakten til EU bør starte hjemme

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

I notatet Missing Profits of Nations utgitt i 2018 ble det anslått at multinasjonale selskaper i 2015 overførte om lag $ 600 milliarder (ca 5 000 milliarder kroner) i skattbar fortjeneste til skatteparadiser. Av denne summen ble nesten en tredjedel (30 %) overført til skattehavner innen EU; særlig til Irland, Luxembourg og Nederland. Tyskland, Spania, Italia og Frankrike sto igjen som store tapere. For disse landa dreide seg om rundt 350 milliarder kroner i tapte skatteinntekter bare for året 2015.

Protestbevegelser som Gilets Jaunes (De gule vestene) i Frankrike er uttrykk for et voksende folkelig raseri mot at de styrtrike transnasjonale konsernene unndrar milliarder av euro i skatt, mens velferds- og sosialbudsjettene krymper.

eu-liste-skatteparadis
EUs ganske mangelfulle liste over «ikke samarbeidsvillige» skattehavner.

EU har forsøkt å ta enkelte grep, blant annet ved å opprette ei svarteliste over skatteparadiser som ikke samarbeider. Verstingstater som Nederland, Sveits, USA og Singapore er imidlertid «for store» til å bli nevnt. Omvendt legger EU kraftig press på fattige utviklingsland som strever med å hente inn skatter som tilkommer dem, et press som Oxfam-rapporten mener fungerer kontraproduktivt.

Den nyeste lista på 15 land omfatter utelukkende land og øystater i Latin-Amerika og på den arabiske halvøya. I tillegg finnes det en stadig voksende liste for land i «gråsonen» som opererer med nullskatt for internasjonale investorer. Medlemsland i unionen, bortsett fra kanaløyene Jersey og Guernsey, glimrer stort sett med sitt fravær. Etter kort tid på den grå lista, blir flere stater fjernet og dermed «hvitvasket», sjøl om de fremdeles opprettholder skattesatser ned mot null. Andorra er en av dem. Det er dermed fare for at praksisen i disse «reinvaska» statene vil sette standarden for andre.

Medlemsland i unionen burde ha stått på svartelista

EU-parlamentet stemte i desember 2017 ned et forslag om å inkludere Irland, Luxembourg, Kypros, Malta og Nederland på svartelista. Oxfam har benyttet EUs egne kriterier på disse landa, og funnet at samtlige faller igjennom.

EU må først få skikk på sitt eget hus, mener Oxfam, hvis unionen skal være troverdig og nå målene den har satt seg. Samtidig som medlemsstater i EU forsøker å tette smutthull i oversjøiske land for å få hånd om sine skatteinntekter, så mister de faktisk mer til skatteparadiser i sine nærområder, dvs. til andre land i EU.

Unionen møter seg sjøl i døra i sin iver etter på den ene sida å trekke til seg investeringer, og på den andre sida unngå at medlemsstatene går glipp av store skatteinntekter. Så lenge EU ikke kan, tør eller vil innføre et felles skattesystem, bidrar den frie kapitalflyten i unionen dessuten til å forrykke konkurransen og statsfinansene medlemsstatene imellom. 

Svartelista over skatteparadis må ikke forveksles med lista over land som hvitvasker penger som kan gå til terrorfinansiering. Etter heftig lobbyvirksomhet og press fra blant annet Saudi-Arabia, vedtok EUs justisministre 7. mars enstemmig å avvise lista presentert av EU-kommisjonen. På den figurerte også Saudi-Arabia.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mat og miljø hos Tante Gerda

18. nov. 2019

Kreativiteten svekkes i miljøpolitikken og forbildene forsvinner nå regler og politikk skal harmoniseres i EUs indre marked.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Besøk av danske nei-venner

08. okt. 2019

Folkebevægelsen mod EU har i mange år vært nære allierte i kampen mot EU som union og mot konkrete konsekvenser av henholdsvis EU- og EØS-medlemskap.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.