Skattejakten til EU bør starte hjemme

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

I notatet Missing Profits of Nations utgitt i 2018 ble det anslått at multinasjonale selskaper i 2015 overførte om lag $ 600 milliarder (ca 5 000 milliarder kroner) i skattbar fortjeneste til skatteparadiser. Av denne summen ble nesten en tredjedel (30 %) overført til skattehavner innen EU; særlig til Irland, Luxembourg og Nederland. Tyskland, Spania, Italia og Frankrike sto igjen som store tapere. For disse landa dreide seg om rundt 350 milliarder kroner i tapte skatteinntekter bare for året 2015.

Protestbevegelser som Gilets Jaunes (De gule vestene) i Frankrike er uttrykk for et voksende folkelig raseri mot at de styrtrike transnasjonale konsernene unndrar milliarder av euro i skatt, mens velferds- og sosialbudsjettene krymper.

eu-liste-skatteparadis
EUs ganske mangelfulle liste over «ikke samarbeidsvillige» skattehavner.

EU har forsøkt å ta enkelte grep, blant annet ved å opprette ei svarteliste over skatteparadiser som ikke samarbeider. Verstingstater som Nederland, Sveits, USA og Singapore er imidlertid «for store» til å bli nevnt. Omvendt legger EU kraftig press på fattige utviklingsland som strever med å hente inn skatter som tilkommer dem, et press som Oxfam-rapporten mener fungerer kontraproduktivt.

Den nyeste lista på 15 land omfatter utelukkende land og øystater i Latin-Amerika og på den arabiske halvøya. I tillegg finnes det en stadig voksende liste for land i «gråsonen» som opererer med nullskatt for internasjonale investorer. Medlemsland i unionen, bortsett fra kanaløyene Jersey og Guernsey, glimrer stort sett med sitt fravær. Etter kort tid på den grå lista, blir flere stater fjernet og dermed «hvitvasket», sjøl om de fremdeles opprettholder skattesatser ned mot null. Andorra er en av dem. Det er dermed fare for at praksisen i disse «reinvaska» statene vil sette standarden for andre.

Medlemsland i unionen burde ha stått på svartelista

EU-parlamentet stemte i desember 2017 ned et forslag om å inkludere Irland, Luxembourg, Kypros, Malta og Nederland på svartelista. Oxfam har benyttet EUs egne kriterier på disse landa, og funnet at samtlige faller igjennom.

EU må først få skikk på sitt eget hus, mener Oxfam, hvis unionen skal være troverdig og nå målene den har satt seg. Samtidig som medlemsstater i EU forsøker å tette smutthull i oversjøiske land for å få hånd om sine skatteinntekter, så mister de faktisk mer til skatteparadiser i sine nærområder, dvs. til andre land i EU.

Unionen møter seg sjøl i døra i sin iver etter på den ene sida å trekke til seg investeringer, og på den andre sida unngå at medlemsstatene går glipp av store skatteinntekter. Så lenge EU ikke kan, tør eller vil innføre et felles skattesystem, bidrar den frie kapitalflyten i unionen dessuten til å forrykke konkurransen og statsfinansene medlemsstatene imellom. 

Svartelista over skatteparadis må ikke forveksles med lista over land som hvitvasker penger som kan gå til terrorfinansiering. Etter heftig lobbyvirksomhet og press fra blant annet Saudi-Arabia, vedtok EUs justisministre 7. mars enstemmig å avvise lista presentert av EU-kommisjonen. På den figurerte også Saudi-Arabia.

Stort bilde i toppen: (Oxfam)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.