Skattejakten til EU bør starte hjemme

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

I notatet Missing Profits of Nations utgitt i 2018 ble det anslått at multinasjonale selskaper i 2015 overførte om lag $ 600 milliarder (ca 5 000 milliarder kroner) i skattbar fortjeneste til skatteparadiser. Av denne summen ble nesten en tredjedel (30 %) overført til skattehavner innen EU; særlig til Irland, Luxembourg og Nederland. Tyskland, Spania, Italia og Frankrike sto igjen som store tapere. For disse landa dreide seg om rundt 350 milliarder kroner i tapte skatteinntekter bare for året 2015.

Protestbevegelser som Gilets Jaunes (De gule vestene) i Frankrike er uttrykk for et voksende folkelig raseri mot at de styrtrike transnasjonale konsernene unndrar milliarder av euro i skatt, mens velferds- og sosialbudsjettene krymper.

eu-liste-skatteparadis
EUs ganske mangelfulle liste over «ikke samarbeidsvillige» skattehavner.

EU har forsøkt å ta enkelte grep, blant annet ved å opprette ei svarteliste over skatteparadiser som ikke samarbeider. Verstingstater som Nederland, Sveits, USA og Singapore er imidlertid «for store» til å bli nevnt. Omvendt legger EU kraftig press på fattige utviklingsland som strever med å hente inn skatter som tilkommer dem, et press som Oxfam-rapporten mener fungerer kontraproduktivt.

Den nyeste lista på 15 land omfatter utelukkende land og øystater i Latin-Amerika og på den arabiske halvøya. I tillegg finnes det en stadig voksende liste for land i «gråsonen» som opererer med nullskatt for internasjonale investorer. Medlemsland i unionen, bortsett fra kanaløyene Jersey og Guernsey, glimrer stort sett med sitt fravær. Etter kort tid på den grå lista, blir flere stater fjernet og dermed «hvitvasket», sjøl om de fremdeles opprettholder skattesatser ned mot null. Andorra er en av dem. Det er dermed fare for at praksisen i disse «reinvaska» statene vil sette standarden for andre.

Medlemsland i unionen burde ha stått på svartelista

EU-parlamentet stemte i desember 2017 ned et forslag om å inkludere Irland, Luxembourg, Kypros, Malta og Nederland på svartelista. Oxfam har benyttet EUs egne kriterier på disse landa, og funnet at samtlige faller igjennom.

EU må først få skikk på sitt eget hus, mener Oxfam, hvis unionen skal være troverdig og nå målene den har satt seg. Samtidig som medlemsstater i EU forsøker å tette smutthull i oversjøiske land for å få hånd om sine skatteinntekter, så mister de faktisk mer til skatteparadiser i sine nærområder, dvs. til andre land i EU.

Unionen møter seg sjøl i døra i sin iver etter på den ene sida å trekke til seg investeringer, og på den andre sida unngå at medlemsstatene går glipp av store skatteinntekter. Så lenge EU ikke kan, tør eller vil innføre et felles skattesystem, bidrar den frie kapitalflyten i unionen dessuten til å forrykke konkurransen og statsfinansene medlemsstatene imellom. 

Svartelista over skatteparadis må ikke forveksles med lista over land som hvitvasker penger som kan gå til terrorfinansiering. Etter heftig lobbyvirksomhet og press fra blant annet Saudi-Arabia, vedtok EUs justisministre 7. mars enstemmig å avvise lista presentert av EU-kommisjonen. På den figurerte også Saudi-Arabia.

Stort bilde i toppen: (Oxfam)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det du bør vite om toll

17. feb. 2025

Hva betyr Trumps toll for norsk eksport? EU har ikke varslet mottiltak som vil ramme Norge.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

EU og Mercosur har underskrevet gigaavtale!

06. des. 2024

Naturen, småbøndene og klima taper med EU-Mercosur-avtalen.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?