Skattejakten til EU bør starte hjemme

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

I notatet Missing Profits of Nations utgitt i 2018 ble det anslått at multinasjonale selskaper i 2015 overførte om lag $ 600 milliarder (ca 5 000 milliarder kroner) i skattbar fortjeneste til skatteparadiser. Av denne summen ble nesten en tredjedel (30 %) overført til skattehavner innen EU; særlig til Irland, Luxembourg og Nederland. Tyskland, Spania, Italia og Frankrike sto igjen som store tapere. For disse landa dreide seg om rundt 350 milliarder kroner i tapte skatteinntekter bare for året 2015.

Protestbevegelser som Gilets Jaunes (De gule vestene) i Frankrike er uttrykk for et voksende folkelig raseri mot at de styrtrike transnasjonale konsernene unndrar milliarder av euro i skatt, mens velferds- og sosialbudsjettene krymper.

eu-liste-skatteparadis
EUs ganske mangelfulle liste over «ikke samarbeidsvillige» skattehavner.

EU har forsøkt å ta enkelte grep, blant annet ved å opprette ei svarteliste over skatteparadiser som ikke samarbeider. Verstingstater som Nederland, Sveits, USA og Singapore er imidlertid «for store» til å bli nevnt. Omvendt legger EU kraftig press på fattige utviklingsland som strever med å hente inn skatter som tilkommer dem, et press som Oxfam-rapporten mener fungerer kontraproduktivt.

Den nyeste lista på 15 land omfatter utelukkende land og øystater i Latin-Amerika og på den arabiske halvøya. I tillegg finnes det en stadig voksende liste for land i «gråsonen» som opererer med nullskatt for internasjonale investorer. Medlemsland i unionen, bortsett fra kanaløyene Jersey og Guernsey, glimrer stort sett med sitt fravær. Etter kort tid på den grå lista, blir flere stater fjernet og dermed «hvitvasket», sjøl om de fremdeles opprettholder skattesatser ned mot null. Andorra er en av dem. Det er dermed fare for at praksisen i disse «reinvaska» statene vil sette standarden for andre.

Medlemsland i unionen burde ha stått på svartelista

EU-parlamentet stemte i desember 2017 ned et forslag om å inkludere Irland, Luxembourg, Kypros, Malta og Nederland på svartelista. Oxfam har benyttet EUs egne kriterier på disse landa, og funnet at samtlige faller igjennom.

EU må først få skikk på sitt eget hus, mener Oxfam, hvis unionen skal være troverdig og nå målene den har satt seg. Samtidig som medlemsstater i EU forsøker å tette smutthull i oversjøiske land for å få hånd om sine skatteinntekter, så mister de faktisk mer til skatteparadiser i sine nærområder, dvs. til andre land i EU.

Unionen møter seg sjøl i døra i sin iver etter på den ene sida å trekke til seg investeringer, og på den andre sida unngå at medlemsstatene går glipp av store skatteinntekter. Så lenge EU ikke kan, tør eller vil innføre et felles skattesystem, bidrar den frie kapitalflyten i unionen dessuten til å forrykke konkurransen og statsfinansene medlemsstatene imellom. 

Svartelista over skatteparadis må ikke forveksles med lista over land som hvitvasker penger som kan gå til terrorfinansiering. Etter heftig lobbyvirksomhet og press fra blant annet Saudi-Arabia, vedtok EUs justisministre 7. mars enstemmig å avvise lista presentert av EU-kommisjonen. På den figurerte også Saudi-Arabia.

reLATERT

Se alle arrangementer

Me ønskjer ein likeverdig handelsavtale med EU

08. mars 2019

NHO tviheld på ein 25 år gammel EØS-avtale som i sak etter sak undergrev norsk sjølvstyre og demokrati.

Kvinner betaler for EUs krisepolitikk

06. mars 2019

Vi er ikke i mål med likestillingspolitikken i Norge, men det siste vi trenger er at EU drar utviklingen i feil retning, skriver Reidun Heggen og Kathrine Kleveland.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Det finnes flere alternativer til EØS

20. des. 2018

Alternativ til EØS – luftslott eller virkelighet? Det er spørsmålet tidligere Nei til EU-leder Heming Olaussen stiller i denne kronikken.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.