Sosial dumping i kvinneyrker

Kvinners arbeidstid er systematisk nedvurdert. Vi må kreve at sosial dumping i kvinneyrkene opphører.

Jeg synes blåblå-politikere har en underlig måte se verdier på. Om privat virksomhet passer på bestemor, er hun en inntektskilde. Om kommunen gjør den samme jobben, regnes hun som en utgiftspost. Om familien selv passer på bestemor, har innsatsen ingen økonomisk verdi.

Regjeringen Solberg sier kvinner skal få starte eget, og siden de fleste kvinner jobber i offentlig sektor med omsorgsoppgaver, mener regjeringen at det må bli lettere å starte egen virksomhet med å tilby omsorgsoppgaver som i dag løses av det offentlige (Perspektivmeldingen 2017). Da mener regjeringen at staten sparer penger og dermed blir det bedre for samfunnet.

Det som i realiteten skjer, er at det ikke er kvinner som eier de private selskapene som tilbyr omsorgstjenester, selv om Trine Skei Grande pynter seg med at dette gir rom for kvinnelige gründere. I realiteten ender kvinnene opp med samme jobben til en lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår (ifølge organisasjonen For velferdsstaten). Når dette har pågått en stund i privat sektor, smitter det over på de offentlige tjenestene, og samfunnets velferdstjenester er tatt over av kommersielle private aktører.

Fra ansatt til konsulent

Kvinner har tradisjonelt ikke tilgang på oppstartkapital, slik at det som skjer i realiteten er at investeringsselskaper eller allerede etablerte internasjonale kjeder, eier virksomheten. Det er ikke kvinner som eier eksempelvis Aleris, Skandinavias største helse- og omsorgsforetak. De har en omsetning i Norge på flere millioner kroner, og et overskudd på titalls millioner.

Aleris Omsorg, en av bransjens største aktører, har i dag avtale med en rekke av landets kommuner om bo- og omsorgstilbud til i alt 150 brukere. Bedriften har ifølge egne tall nesten 500 medarbeidere i denne tjenesten, av dem jobber 350 som selvstendig innleide konsulenter. Mimmi Kvisvik, leder av fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO), viser til at innleie i stor grad brukes for å omgå arbeidsmiljøloven, slik at personalet kan jobbe så mye de vil, og for å spare sosiale utgifter.

På vegne av 17 såkalte konsulenter anmeldte Fagforbundet i august 2018 Aleris Ungplan & BOI til Økokrim for særdeles grove brudd på arbeidsmiljøloven og uforsvarlig omsorg.

Anbud og sosial dumping

Et annet ferskt eksempel er fra Oslo som bruker rundt 740 millioner kroner i året på heldøgnplasser til ca. 590 brukere fra kommersielle og ideelle aktører. I tillegg har de en omfattende egen kommunal drift. I 2017 gjennomførte kommunen en anbudsrunde om plasser for voksne med utviklingshemning. Her tapte den ideelle stiftelsen Nordre Aasen, som har drevet i over 60 år, plasser til kommersielle aktører. Da ble 62 års kompetanse og erfaring med å gi et tilbud til noen av våre tyngste brukere satt på spill.

Nordre Aasen tapte anbudet ifølge Kvisvik fordi Nordre Aasen har nesten bare fast ansatte, mens de kommersielle firmaene kan operere med inntil 20 prosent innleie. Nordre Aasen har ytelsespensjon på linje med offentlig sektor. De kommersielle kan klare seg med 2 prosent innskuddspensjon. Nordre Aasen går avtalt turnus med arbeid hver fjerde helg. De kommersielle benytter medleverturnus. Og de kommersielle har erfarne folk som er proffe på å skrive anbud. Det har ikke Nordre Aasen.

Anbudsordningene leder til mer sosial dumping. Kvinners arbeidstid er systematisk nedvurdert. Sosial dumping i kvinneyrkene må opphøre – også kvinner har krav på anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Artikkelen er hentet fra skriftserien Vett nr. 2 2018.

reLATERT

Se alle arrangementer

ELAstikk eller tvangstrøye for arbeidslivet?

16. feb. 2019

Europabevegelsen og Fredrik Mellem omfavner kritikkløst ethvert initiativ som har EU-stempel. Det bør ikke overraske noen.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

Trondheimskonferansen vil enstemmig ut av EØS

29. jan. 2019

Trondheimsresolusjonen som ble vedtatt enstemmig på Trondheimskonferansen har et kapittel som konkluderer med ut av EØS.

EØS og jernbane på Trondheimskonferansen

25. jan. 2019

I dag starter den store Trondheimskonferansen 2019. Nei til EU deltar med eget formøte og gjennom konferansen for å sette fokus på EØS og jernbanepakken!

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

– Grunnlaget for EØS er i ferd med å breste

18. des. 2018

Vedtaket i Fellesforbundet og SV sitt framlegg om ny utgreiing om EØS-alternativ viser at EØS-debatten har endra seg dramatisk, meiner landsmøtet i Nei til EU.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.