Sosial dumping i kvinneyrker

Kvinners arbeidstid er systematisk nedvurdert. Vi må kreve at sosial dumping i kvinneyrkene opphører.

Jeg synes blåblå-politikere har en underlig måte se verdier på. Om privat virksomhet passer på bestemor, er hun en inntektskilde. Om kommunen gjør den samme jobben, regnes hun som en utgiftspost. Om familien selv passer på bestemor, har innsatsen ingen økonomisk verdi.

Regjeringen Solberg sier kvinner skal få starte eget, og siden de fleste kvinner jobber i offentlig sektor med omsorgsoppgaver, mener regjeringen at det må bli lettere å starte egen virksomhet med å tilby omsorgsoppgaver som i dag løses av det offentlige (Perspektivmeldingen 2017). Da mener regjeringen at staten sparer penger og dermed blir det bedre for samfunnet.

Det som i realiteten skjer, er at det ikke er kvinner som eier de private selskapene som tilbyr omsorgstjenester, selv om Trine Skei Grande pynter seg med at dette gir rom for kvinnelige gründere. I realiteten ender kvinnene opp med samme jobben til en lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår (ifølge organisasjonen For velferdsstaten). Når dette har pågått en stund i privat sektor, smitter det over på de offentlige tjenestene, og samfunnets velferdstjenester er tatt over av kommersielle private aktører.

Fra ansatt til konsulent

Kvinner har tradisjonelt ikke tilgang på oppstartkapital, slik at det som skjer i realiteten er at investeringsselskaper eller allerede etablerte internasjonale kjeder, eier virksomheten. Det er ikke kvinner som eier eksempelvis Aleris, Skandinavias største helse- og omsorgsforetak. De har en omsetning i Norge på flere millioner kroner, og et overskudd på titalls millioner.

Aleris Omsorg, en av bransjens største aktører, har i dag avtale med en rekke av landets kommuner om bo- og omsorgstilbud til i alt 150 brukere. Bedriften har ifølge egne tall nesten 500 medarbeidere i denne tjenesten, av dem jobber 350 som selvstendig innleide konsulenter. Mimmi Kvisvik, leder av fagforbundet Fellesorganisasjonen (FO), viser til at innleie i stor grad brukes for å omgå arbeidsmiljøloven, slik at personalet kan jobbe så mye de vil, og for å spare sosiale utgifter.

På vegne av 17 såkalte konsulenter anmeldte Fagforbundet i august 2018 Aleris Ungplan & BOI til Økokrim for særdeles grove brudd på arbeidsmiljøloven og uforsvarlig omsorg.

Anbud og sosial dumping

Et annet ferskt eksempel er fra Oslo som bruker rundt 740 millioner kroner i året på heldøgnplasser til ca. 590 brukere fra kommersielle og ideelle aktører. I tillegg har de en omfattende egen kommunal drift. I 2017 gjennomførte kommunen en anbudsrunde om plasser for voksne med utviklingshemning. Her tapte den ideelle stiftelsen Nordre Aasen, som har drevet i over 60 år, plasser til kommersielle aktører. Da ble 62 års kompetanse og erfaring med å gi et tilbud til noen av våre tyngste brukere satt på spill.

Nordre Aasen tapte anbudet ifølge Kvisvik fordi Nordre Aasen har nesten bare fast ansatte, mens de kommersielle firmaene kan operere med inntil 20 prosent innleie. Nordre Aasen har ytelsespensjon på linje med offentlig sektor. De kommersielle kan klare seg med 2 prosent innskuddspensjon. Nordre Aasen går avtalt turnus med arbeid hver fjerde helg. De kommersielle benytter medleverturnus. Og de kommersielle har erfarne folk som er proffe på å skrive anbud. Det har ikke Nordre Aasen.

Anbudsordningene leder til mer sosial dumping. Kvinners arbeidstid er systematisk nedvurdert. Sosial dumping i kvinneyrkene må opphøre – også kvinner har krav på anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Artikkelen er hentet fra skriftserien Vett nr. 2 2018.

reLATERT

Se alle arrangementer

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring. 

Kampen for faglige rettigheter og folkestyre henger sammen 

30. april 2021

1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området. 

God 1. mai!

30. april 2021

Regjeringa vil melde jernbanen vår inn i EU. Vi sier nei!  

EØS bestemmer

27. april 2021

Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, tariffavtaler,  jernbane og energipolitikk.

Webinar om Wizz Air, ESA og Oslo/Telemarksmodellen

23. april 2021

Bli med på webinaret i regi av Nei til EUs faglige utvalg mandag 26. april klokka 12.00.

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

Nødnummer 112 må brukes mot Wizz Air

27. jan. 2021

Regjeringa stiller krav om respekt for faglige rettigheter når den lyser ut konkurranse om statlig kjøp av 18 mindre trafikkerte flyruter. Dette er bra, men på ingen måte nok til å stanse virksomheten til Wizz Air på norske innenriksruter.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.