Gå til hovedinnhold
13. aug. 2018

Stor EU-motstand nesten 25 år etter EU-kampen

13. aug. 2018
EØS
Norsk EU-debatt
Klipp og omtale
Neste år er det 25 år siden stemmeberettigede nordmenn sa nei til EU. Med 70 prosent EU-motstand i folket ligger en ny avstemning langt inn i fremtiden, heter det i Bergensavisen 12. august.

Syv av ti nordmenn er fornøyde med å stå utenfor EU. Tallet har vært stabilt i flere år og ble senest presentert i juni i en undersøkelse bestilt av Nationen og Klassekampen.

Avisen skriver aqt kampen mot en felles energipolitikk og byrået Acer ga Nei til EU 2000 nye medlemmer i vinter. Nei til EU har i dag rundt 20.000 medlemmer, mens Europabevegelsen har rundt 2250.

Hos Nei til EU dreier det meste seg om EØS i dag.

– Debatten rundt EØS har nådd et nytt nivå. Gjennom EØS-avtalen har vi knyttet oss stadig tettere til et EU som har endret alt fra arbeidslivs- og alkoholpolitikken til samferdsels- og energipolitikken vår. Det var ikke det folket ønsket da de stemte. Hver stortingsdag vedtas fem nye direktiver og forordninger fra EØS, og Stortingets EØS-komite har en hel harang av saker de må kvittere ut. 95 prosent av direktivene er greie nok, resten burde vi holdt oss unna, mener Kathrine Kleveland, leder for Nei til EU.

Nei til EU har tolv ansatte og god økonomi, mens Europabevegelsen må nøye seg med 4 årsverk, mange frivillige og merkbart færre ressurser.

– Vi er klare om det skulle komme en avstemning, sier Kathrine Kleveland i Nei til EU, og høres ut som avstemningsseieren fra 1994 sitter i en god stund til.

Stort bilde i toppen: Bergensavisen 12. august 2018.

Relatert

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

Kvifor får ikkje NtEU meir plass i presse og media?

03. juli 2026

Igjen og igjen opplever me at meiningane våre vert kasta vrak på både i presse og media. Styret i Hordaland Nei til EU har mange medlemer som er glade i å ytra seg om kampsakene våre. Me sender lesarinnlegg både som sjølvstendige innlegg og som svar på andre sine innlegg. Me sender fakta der ja-sida har servert udokumenterte påstandar. T.d. i saker som omhandlar Brexit, peikar me på manglande dokumentasjon frå ja-sida, og me tilbyr nettopp det, faktabasert informasjon. Me kan lura på kvifor presse og media synes å vera interesserte i å støtta opp under feil-informasjon. I BT 29.6.26 kjem Morten Myksvoll med eit innlegg som osar av skremselspropaganda. Me er nær undergangen om me ikkje tenkjer medlemskap i samband med at Island vurderer dette. Me står utanfor, me er ein stat utan makt, me er utrygge osv. Det er ikkje måte på kva som vil henda oss om me no ikkje går inn i unionen. Eit svarinnlegg på dette var det ikkje plass til i BT. Då eg la innlegget ut som ein kommentar, ser eg at moderator har fjerna det. Er den frie pressa ein myte? Skal det vera slik at meiningsytringar som ikkje fell i smak hos redaktøren, berre skal neglisjerast? Eg publiserer her innlegget mitt, eit innlegg som haltar litt fordi Myksvoll sitt innlegg ikkje vert publisert samstundes. Dette kan ein sjå ved å gå inn på bt.no.