«Svaret er mer union. Hva var spørsmålet?»

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EUs historie, hele veien fra Roma til Lisboa, er en historie om en stadig tettere union.

I møte med utfordringer og kriser har svaret fra EU-eliten alltid vært det samme: mer union og flytting av makt vekk fra folk. Dette står i skarp kontrast både til utfordringene landene står overfor og innbyggernes økende skepsis til EU-eliten. Nei til EU mener at et stadig mer overnasjonalt Europa er en trussel mot folkestyret og mot en bærekraftig og solidarisk utvikling.

EU-kommisjonen er designet for å være en motor for et tettere integrert EU.

Det sier sitt når kommisjonspresident Jean Claude Junckers suksess måles etter i hvor stor grad han har klart å ta EU ytterligere i en overnasjonal retning. Dette forklarer hvorfor EUs svar på finanskrisa er et mer overnasjonalt finanstilsyn og harmoniserte regler for finansnæringen. Svaret på flyktningkrisen er overnasjonale kvotefordelingsmekanismer og et styrket  «festning Europa». I tillegg kommer arbeidet med EU-hæren, økte EU-budsjetter, EU-domstolens utvidede makt og overføring av myndighet til selvstendige byråer. Dette er en undergraving av oppfatningen til de mange europeere som ønsker mindre EU, ikke mer.

Verden står overfor et mangfold av utfordringer. Dette illustreres ved stadig hyppigere kriser som finanskrise, klimakrise og flyktningkrise. Da trengs et mangfold av verktøy. Den Europeiske Union har bare ett svar som de bruker i alle situasjoner: å bygge ned nasjonalstatene og bygge opp seg selv og den uhemmede konkurransen gjennom den frie flyten over landegrensene. Gjennom EUs traktatfesting av en stadig tettere union, har unionen gjort bruk av andre virkemidler til en umulighet. Dannelsen av en europeisk føderalstat er det naturlige endepunktet på denne veien, som et Europas Forente Stater. Vi kjenner ikke tidspunktet, men vi kjenner retningen.

Ytre høyre vokser seg i disse grader sterkere på den økende misnøyen mot EUs føderale utvikling.

EU-toppene ser ikke ut til å ta disse signalene på alvor, og igjen er svaret mer makt til unionen. Nei til EU frykter at den økende polariseringen og folks opplevelse av maktesløshet kan få dramatiske følger.

På tross av folkeavstemninger og en tydelig folkeopinion, henger Norge med på den føderale utviklingen gjennom EØS-avtalen og et Storting som trosser folkeviljen med sin servile EU-tilpasning. ACER, EUs finanstilsyn og ERA er vogner på et overnasjonalt tog det kan være vanskelig å hoppe av i fremtiden. På den måten blir Norge dratt med videre på EUs reise mot en stadig tettere union, på tross av enorm folkelig motstand. Hvis du er utstyrt med en hammer, ser alt ut som spiker. EU-kommisjonens hammer er å flytte makt oppover og misnøye nedover. Nei til EU forventer at Norge i tråd med folkets nei står tydelig opp for selvråderetten og er en tydelig stemme mot utviklingen av et Europas Forente Stater.

reLATERT

Se alle arrangementer

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

29. nov. 2019

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

EU blir aldri rødt eller grønt

13. sep. 2019

«Nå går EU mot venstre» er overskriften på Kjetil Wiedswangs kommentar i DN 11. september. Har den ellers oppvakte Wiedswang latt seg forvirre av det turbulente kommune- og fylkestingsvalget her hjemme?

Norsk gass holder trykket oppe i energiunionen

29. aug. 2019

Et nytt prosjekt skal føre norsk gass til Polen og de baltiske statene, tvers igjennom Danmark og Østersjøen. Samtidig strammer EU grepet overfor gassleverandører som Norge – og særlig Russland.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.