«Svaret er mer union. Hva var spørsmålet?»

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EUs historie, hele veien fra Roma til Lisboa, er en historie om en stadig tettere union.

I møte med utfordringer og kriser har svaret fra EU-eliten alltid vært det samme: mer union og flytting av makt vekk fra folk. Dette står i skarp kontrast både til utfordringene landene står overfor og innbyggernes økende skepsis til EU-eliten. Nei til EU mener at et stadig mer overnasjonalt Europa er en trussel mot folkestyret og mot en bærekraftig og solidarisk utvikling.

EU-kommisjonen er designet for å være en motor for et tettere integrert EU.

Det sier sitt når kommisjonspresident Jean Claude Junckers suksess måles etter i hvor stor grad han har klart å ta EU ytterligere i en overnasjonal retning. Dette forklarer hvorfor EUs svar på finanskrisa er et mer overnasjonalt finanstilsyn og harmoniserte regler for finansnæringen. Svaret på flyktningkrisen er overnasjonale kvotefordelingsmekanismer og et styrket  «festning Europa». I tillegg kommer arbeidet med EU-hæren, økte EU-budsjetter, EU-domstolens utvidede makt og overføring av myndighet til selvstendige byråer. Dette er en undergraving av oppfatningen til de mange europeere som ønsker mindre EU, ikke mer.

Verden står overfor et mangfold av utfordringer. Dette illustreres ved stadig hyppigere kriser som finanskrise, klimakrise og flyktningkrise. Da trengs et mangfold av verktøy. Den Europeiske Union har bare ett svar som de bruker i alle situasjoner: å bygge ned nasjonalstatene og bygge opp seg selv og den uhemmede konkurransen gjennom den frie flyten over landegrensene. Gjennom EUs traktatfesting av en stadig tettere union, har unionen gjort bruk av andre virkemidler til en umulighet. Dannelsen av en europeisk føderalstat er det naturlige endepunktet på denne veien, som et Europas Forente Stater. Vi kjenner ikke tidspunktet, men vi kjenner retningen.

Ytre høyre vokser seg i disse grader sterkere på den økende misnøyen mot EUs føderale utvikling.

EU-toppene ser ikke ut til å ta disse signalene på alvor, og igjen er svaret mer makt til unionen. Nei til EU frykter at den økende polariseringen og folks opplevelse av maktesløshet kan få dramatiske følger.

På tross av folkeavstemninger og en tydelig folkeopinion, henger Norge med på den føderale utviklingen gjennom EØS-avtalen og et Storting som trosser folkeviljen med sin servile EU-tilpasning. ACER, EUs finanstilsyn og ERA er vogner på et overnasjonalt tog det kan være vanskelig å hoppe av i fremtiden. På den måten blir Norge dratt med videre på EUs reise mot en stadig tettere union, på tross av enorm folkelig motstand. Hvis du er utstyrt med en hammer, ser alt ut som spiker. EU-kommisjonens hammer er å flytte makt oppover og misnøye nedover. Nei til EU forventer at Norge i tråd med folkets nei står tydelig opp for selvråderetten og er en tydelig stemme mot utviklingen av et Europas Forente Stater.

reLATERT

Se alle arrangementer

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Bokomtale: EU sett fra venstre

14. jan. 2019

Den europeiske venstresida må kvitte seg med fantasien om at EU består av nøytrale institusjoner som kan fylles med en alternativ politikk til den rådende nyliberalismen. Det mener økonomen Costas Lapavitsas.

Nytt Vett-hefte: Har EU lært av finanskrisa?

07. jan. 2019

EU har som mål å oppnå en «ekte» finansiell union innen 2025.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Vett 1-2019: EUs finansregler – en tikkende bombe?

17. des. 2018

Bankunion, finanstilsyn og kapitalmarkedsunion. Det er hovedstolpene i EUs finansielle union. Store deler av regelverket kommer også til Norge gjennom EØS-avtalen.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

Et solidarisk nei

27. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Kampen mot EU er en kamp for et mer solidarisk Europa.

Videoer fra "hvem styrer landene når markedet tar over"

20. nov. 2018

Norge trenger en god avtale med britene

15. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at den norske regjeringen må være langt mer offensiv i forhandlingene med Storbritannia.

Nordområdene – EUs «nye» strategi

15. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nordområdene har kommet i verdens søkelys for sine potensielle enorme rikdommer på grunn av endrede klimatiske forhold. Land og stormakter har spesielt etter år 2000 vist stor interesse for disse områdene – også EU!

Europeiske utfordringer

06. nov. 2018

Utviklingen i EU fra september 2017 til oktober 2018.