«Svaret er mer union. Hva var spørsmålet?»

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: EUs historie, hele veien fra Roma til Lisboa, er en historie om en stadig tettere union.

I møte med utfordringer og kriser har svaret fra EU-eliten alltid vært det samme: mer union og flytting av makt vekk fra folk. Dette står i skarp kontrast både til utfordringene landene står overfor og innbyggernes økende skepsis til EU-eliten. Nei til EU mener at et stadig mer overnasjonalt Europa er en trussel mot folkestyret og mot en bærekraftig og solidarisk utvikling.

EU-kommisjonen er designet for å være en motor for et tettere integrert EU.

Det sier sitt når kommisjonspresident Jean Claude Junckers suksess måles etter i hvor stor grad han har klart å ta EU ytterligere i en overnasjonal retning. Dette forklarer hvorfor EUs svar på finanskrisa er et mer overnasjonalt finanstilsyn og harmoniserte regler for finansnæringen. Svaret på flyktningkrisen er overnasjonale kvotefordelingsmekanismer og et styrket  «festning Europa». I tillegg kommer arbeidet med EU-hæren, økte EU-budsjetter, EU-domstolens utvidede makt og overføring av myndighet til selvstendige byråer. Dette er en undergraving av oppfatningen til de mange europeere som ønsker mindre EU, ikke mer.

Verden står overfor et mangfold av utfordringer. Dette illustreres ved stadig hyppigere kriser som finanskrise, klimakrise og flyktningkrise. Da trengs et mangfold av verktøy. Den Europeiske Union har bare ett svar som de bruker i alle situasjoner: å bygge ned nasjonalstatene og bygge opp seg selv og den uhemmede konkurransen gjennom den frie flyten over landegrensene. Gjennom EUs traktatfesting av en stadig tettere union, har unionen gjort bruk av andre virkemidler til en umulighet. Dannelsen av en europeisk føderalstat er det naturlige endepunktet på denne veien, som et Europas Forente Stater. Vi kjenner ikke tidspunktet, men vi kjenner retningen.

Ytre høyre vokser seg i disse grader sterkere på den økende misnøyen mot EUs føderale utvikling.

EU-toppene ser ikke ut til å ta disse signalene på alvor, og igjen er svaret mer makt til unionen. Nei til EU frykter at den økende polariseringen og folks opplevelse av maktesløshet kan få dramatiske følger.

På tross av folkeavstemninger og en tydelig folkeopinion, henger Norge med på den føderale utviklingen gjennom EØS-avtalen og et Storting som trosser folkeviljen med sin servile EU-tilpasning. ACER, EUs finanstilsyn og ERA er vogner på et overnasjonalt tog det kan være vanskelig å hoppe av i fremtiden. På den måten blir Norge dratt med videre på EUs reise mot en stadig tettere union, på tross av enorm folkelig motstand. Hvis du er utstyrt med en hammer, ser alt ut som spiker. EU-kommisjonens hammer er å flytte makt oppover og misnøye nedover. Nei til EU forventer at Norge i tråd med folkets nei står tydelig opp for selvråderetten og er en tydelig stemme mot utviklingen av et Europas Forente Stater.

reLATERT

Se alle arrangementer

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Stille i styrehuset

13. jan. 2025

EUs styringssvikt kan gi uante følger for Europas parlamentariske demokratier.

Islandssuget

06. jan. 2025

Kan valget på Island få konsekvenser for Norges forhold til EU?

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Vett 2 2024 EU er ikke all verden

01. nov. 2024

30 år etter at flertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994, undersøker dette Vett-heftet EUs politikk i dag på viktige internasjonale spørsmål. Verden er fortsatt større enn EU.

Et dansk blikk på EUs militære ambisjoner

28. okt. 2024

Valgresultatet til EU-parlamentet kommer ikke til å påvirke forsvarspolitikken i særlig grad. Dette er fordi EU-parlamentet faktisk ikke har noen direkte innflytelse på EUs forsvarspolitikk.

Fred uten folkestyre?

28. okt. 2024

Norge har et omfattende internasjonalt samarbeid om sikkerhet, også med EU. I en urolig verden har Norge utenfor EU bedre forutsetninger for å bidra til fred og forsoning.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.