Uka som gikk: Selvgransking og Svarteper

APs selvgransking etter valgnederlaget har nådd EØS-avtalen, mens statsministeren er klar for å gi Europaministeren Svarteper i den nye regjeringskabalen.

APs selvgransking etter valgnederlaget har kommet til EØS-avtalen. Til Klassekampen sier AP-nestleder Hadia Tajik at partiet må diskutere fri flyt og erkjenne at det både er ulemper og fordeler med EØS-avtalen. Hun uttaler: "Vi som er for EØS, må vere dei fremste til å bruke det handlingsrommet det gjev oss med nasjonale verkemiddel for å hindre at arbeidsfolk blir utnytta." Hun vil bruke vetoretten i EØS mer aktivt.

”Arbeiderpartiet bør, med hjertet og hodet, kjempe for mer Europa og mer samarbeid”, skriver kommentator Ola Magnussen Rydje i Dagbladet under overskriften ”Lenge leve EØS ”. Men det finnes ingen dokumentasjon for Rydjes påstand om at EØS har vært "avgjørende for norsk vekst og velstand". Det var allerede frihandel med industrivarer mellom Norge og EU da EØS-avtalen ble inngått. Det som derimot er dokumentert, er at problemene med sosial dumping har eksplodert i norsk arbeidsliv siden EØS-avtalen og EUs østutvidelse.

EU-ministeren kan bli droppet i den nye regjeringskabalen , melder VG. Nei til EU var sterkt kritisk til ministerposten da den ble opprettet, og erfaringene har vist at den altfor ofte har vært EUs statsråd i Norge.

ESA går fra snøkrabbe til elbil

Overvåkingsorganet ESA legger vekk klagen mot Norge fra EU-fiskere som mener det er i strid med EØS-avtalen når de ikke får fange snøkrabbe. ESA fastslår at EØS-avtalen tillater nasjonale restriksjoner i fiskerisektoren.

Etter at ESA avviste klagen deres, vurderer fiskere fra Latvia og Litauen nå å saksøke Norge for Verdensbankens voldgiftsdomstol .

ESA hviler uansett ikke på laurbærene. Overvåkingsorganet mener nå at avgiftslettelsene for elbiler kan være i strid med EØS-regelverket . Men skal ESA bestemme dette?

Samtidig som EU-land får mange millioner euro i såkalte EØS-midler fra Norge, unndrar EU-landenes egen befolkning skatt for milliarder, avdekker ABC Nyheter .

Det kommer også kritiske spørsmål om EUs egen pengebruk. Etter å ha brukt rundt 5,5 milliarder kroner på å utvikle CO2-fangst, har EU fortsatt ingen kraftverk på plass med miljøteknologien .

Friheten i Catalonia

Nesten 500 personer ble meldt skadet etter at politiet gikk til aksjon mot valglokalene i Catalonia, i et forsøk på å hindre folkeavstemningen om selvstendighet for regionen. EU og de fleste statsledere er først tause om volden i Spania .

valgte EU-kommisjonen å forsvare spanske myndigheters maktbruk i Catalonia.

Voldsbruken i Catalonia sier alt om frihetsbegrepet i EU , mener kommentator Rod Liddle i britiske The Sun.

Uroen i Catalonia kan være bare starten. Spenningene øker også i EUs østeuropeiske medlemsland , skriver Bloomberg.

Absolutte krav for brexit

Det konservative partiet har landsmøte i Manchester, og brexit er en hovedsak. Utenriksminister Boris Johnson klargjør fire absolutte krav for utmeldelsen av EU . Overgangsperioden skal være maksimum to år - og "ikke ett sekund mer".

Storbritannia forbereder seg på en brexit uten ny avtale med EU , i tilfelle det ikke kommer et gjennombrudd i de pågående forhandlingene. 

EU-forhandlingene er ikke kommet særlig langt, men kombinasjonen av tvetydige britiske utspill og avvisende svar fra Brussel, skaper usikkerhet for folk og næringsliv , skriver Aftenpostens kommentator etter landsmøtet der statsminister Theresa Mays tale ble en lite heldig forestilling.

Pionerinnsats

Norge og mer enn 80 land er blitt enige om veien videre for å stanse utslipp og bruk av en av verdens farligste miljøgifter, kvikksølv, på et internasjonalt ministermøte i Genève. "Utenforlandene" Norge og Sveits leder an i det internasjonale miljøsamarbeidet .

Nei til EUs leder foran folkeavstemningen i 1994 var en pioner innenfor dataprogrammering, skriver Forskning.no i et lengre tilbakeblikk. – Kristen Nygaard var visjonær og hadde ideer som var langt forut for sin tid , sier Birger Møller-Pedersen, professor emeritus og tidligere kollega av Nygaard.

Stort bilde i toppen: (Fotograf Sturlason/Utenriksdepartementet)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

EU svekker klimamålet sitt frem mot 2040 

10. nov. 2025

EU skal kutte klimagassutslippene sine med 90% innen 2040, men de åpner opp for mer kvotebruk, muligheter for å senke målet og utsetter viktig klimapolitikk.  

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

Er euro valgfritt?

04. nov. 2025

Nye medlemsland i EU er pålagt å innføre euro med felles pengepolitikk.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Tre EU-scenarier

27. okt. 2025

En nyliberal, en sosial-merkantilistisk og en ubarmhjertig vurdering av framtida for EU.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.