EU makter ikke å skape trygghet under kriser

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

Covid-19-pandemien har satt tanken om europeisk enhet og solidaritet på prøve. Det er et stort tankekors å være vitne til hvor lite forberedt EU er på å møte slike pandemier. Covid-19 avslører svakheter også i det interne EU-samholdet, og land som Italia og Spania har reagert ganske kraftig. Spanias statsminister Pedro Sanchez har uttalt seg veldig sterkt: "Enten svarer vi med urokkelig solidaritet, ellers mislykkes unionen vår, vedrørende pandemien.

Etter finanskrisen, som startet i 2008, var en del av EUs sparetiltak å bygge ned helsevesenet i flere EU-land. Det rammet særlig de landene med svakest økonomi i disse pandemitider. Konsekvensene av denne nedbyggingen merkes ekstra sterkt i disse dager. 

Da Italia ba om umiddelbar hjelp til å skaffe til veie medisinsk utstyr, responderte ingen andre EU-land. Tyskland la tvert imot ned forbud mot eksport av medisinske masker og annet verneutstyr, i frykt for å ikke kunne dekke sine egne behov.

Hellas har lenge stått i en særdeles vanskelig situasjon med et stort antall flyktninger, og med et særdeles dårlig smittevern og helsestell. EU har ikke akkurat stått på barrikadene for å komme Hellas til unnsetning.

Også Norge fikk merke EUs regelverk for eksport da lastebiler med smittevernutstyr ble stoppet på grensen, og da medisinsk håndsprit ble stoppet fra Polen. Selv om eksportstoppen fra EU til Norge ble løst, så viser dette at statsminister Erna Solberg tok feil i sin påstand om at «EØS er verdens beste handelsavtale».

Det befolkningen trenger å vite er at mat- og medisinberedskap er på stell, og at Norge vil være selvforsynt i krisetider. Det at eksisterende beredskapspolitikk baseres på import, og at Norsk medisinaldepot ble solgt til Tyskland, viser seg å være livsfarlig når krisen er et faktum.

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

For styret i Oppland Nei til EU

Jørund Hassel (styremedlem)

Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

– Løsningen er det globale samarbeidet. Ikke å slutte seg nærmere til EU

19. feb. 2025

– Det er akkurat nå det gjelder å holde hodet kaldt, det er nå det gjelder å ha is i magen, sier Nei til EU-leder Einar Frogner. Se ny video her!

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Det du bør vite om toll

17. feb. 2025

Hva betyr Trumps toll for norsk eksport? EU har ikke varslet mottiltak som vil ramme Norge.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.