EU makter ikke å skape trygghet under kriser

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

Covid-19-pandemien har satt tanken om europeisk enhet og solidaritet på prøve. Det er et stort tankekors å være vitne til hvor lite forberedt EU er på å møte slike pandemier. Covid-19 avslører svakheter også i det interne EU-samholdet, og land som Italia og Spania har reagert ganske kraftig. Spanias statsminister Pedro Sanchez har uttalt seg veldig sterkt: "Enten svarer vi med urokkelig solidaritet, ellers mislykkes unionen vår, vedrørende pandemien.

Etter finanskrisen, som startet i 2008, var en del av EUs sparetiltak å bygge ned helsevesenet i flere EU-land. Det rammet særlig de landene med svakest økonomi i disse pandemitider. Konsekvensene av denne nedbyggingen merkes ekstra sterkt i disse dager. 

Da Italia ba om umiddelbar hjelp til å skaffe til veie medisinsk utstyr, responderte ingen andre EU-land. Tyskland la tvert imot ned forbud mot eksport av medisinske masker og annet verneutstyr, i frykt for å ikke kunne dekke sine egne behov.

Hellas har lenge stått i en særdeles vanskelig situasjon med et stort antall flyktninger, og med et særdeles dårlig smittevern og helsestell. EU har ikke akkurat stått på barrikadene for å komme Hellas til unnsetning.

Også Norge fikk merke EUs regelverk for eksport da lastebiler med smittevernutstyr ble stoppet på grensen, og da medisinsk håndsprit ble stoppet fra Polen. Selv om eksportstoppen fra EU til Norge ble løst, så viser dette at statsminister Erna Solberg tok feil i sin påstand om at «EØS er verdens beste handelsavtale».

Det befolkningen trenger å vite er at mat- og medisinberedskap er på stell, og at Norge vil være selvforsynt i krisetider. Det at eksisterende beredskapspolitikk baseres på import, og at Norsk medisinaldepot ble solgt til Tyskland, viser seg å være livsfarlig når krisen er et faktum.

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

For styret i Oppland Nei til EU

Jørund Hassel (styremedlem)

Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.