EU makter ikke å skape trygghet under kriser

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

Covid-19-pandemien har satt tanken om europeisk enhet og solidaritet på prøve. Det er et stort tankekors å være vitne til hvor lite forberedt EU er på å møte slike pandemier. Covid-19 avslører svakheter også i det interne EU-samholdet, og land som Italia og Spania har reagert ganske kraftig. Spanias statsminister Pedro Sanchez har uttalt seg veldig sterkt: "Enten svarer vi med urokkelig solidaritet, ellers mislykkes unionen vår, vedrørende pandemien.

Etter finanskrisen, som startet i 2008, var en del av EUs sparetiltak å bygge ned helsevesenet i flere EU-land. Det rammet særlig de landene med svakest økonomi i disse pandemitider. Konsekvensene av denne nedbyggingen merkes ekstra sterkt i disse dager. 

Da Italia ba om umiddelbar hjelp til å skaffe til veie medisinsk utstyr, responderte ingen andre EU-land. Tyskland la tvert imot ned forbud mot eksport av medisinske masker og annet verneutstyr, i frykt for å ikke kunne dekke sine egne behov.

Hellas har lenge stått i en særdeles vanskelig situasjon med et stort antall flyktninger, og med et særdeles dårlig smittevern og helsestell. EU har ikke akkurat stått på barrikadene for å komme Hellas til unnsetning.

Også Norge fikk merke EUs regelverk for eksport da lastebiler med smittevernutstyr ble stoppet på grensen, og da medisinsk håndsprit ble stoppet fra Polen. Selv om eksportstoppen fra EU til Norge ble løst, så viser dette at statsminister Erna Solberg tok feil i sin påstand om at «EØS er verdens beste handelsavtale».

Det befolkningen trenger å vite er at mat- og medisinberedskap er på stell, og at Norge vil være selvforsynt i krisetider. Det at eksisterende beredskapspolitikk baseres på import, og at Norsk medisinaldepot ble solgt til Tyskland, viser seg å være livsfarlig når krisen er et faktum.

En lærdom i disse dager må være den avgjørende betydningen av en funksjonell stat med et velfungerende offentlig helsevesen. I tillegg må landets infrastruktur – i form av digitale løsninger (internett), strømtilførsel, vei, jernbane, vann, postombæring og telefoni – være sikret, og være av beste kvalitet i hele landet.

For styret i Oppland Nei til EU

Jørund Hassel (styremedlem)

Artikkelen ble publisert i samband med Nei til EUs vervekampanje 2020.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?