EØS og galopperende strømpriser 

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Før den nye energiloven trådte i kraft var det de lokale e-verkene som hadde monopol på, og plikt til, å levere strøm i sitt område. Det skulle leveres tilstrekkelig strøm til så lav pris som mulig.  

Med den nye energiloven gikk vi fra forvaltning til forretning. Vi fikk et strømmarked. Dette i motsetning til kommunale tjenester som dekkes av kommunale avgifter etter prinsippet om selvkost. Vann- og kloakkavgiften for eksempel skal dekke kommunens faktiske utgifter til denne tjenesten. Det skal ikke beregnes fortjeneste.  

Arbeidet med den nye energiloven skjedde samtidig med forhandlingene om EØS-avtalen. Med EØS-avtalen fikk vi en pådriver for markedsretting og høyrepolitikk. Og med energiloven av 1991 fikk Norge verdens mest markedsliberale energilov. Det var først på slutten av 90-tallet at gjennomføringen av det indre marked for elektrisk kraft tok til i EU. 

Et argument for markedsliberale reformer er ofte at disse er mer effektive og dermed skal slike reformer gi billigere tjenester og varer. På en faglig konferanse 5. november i Oslo i regi av Faglig utvalg i Nei til EU, LO i Oslo, LO i Trondheim og omegn, LO i Stavanger og omegn kan det sies at dette ble tilbakevist. Her ble det dokumentert at gjennomsnittlig kraftpris mellom 1970 og 1990 var 62,5 øre pr. KWh i 2015-kroner. Etter 1991 er gjennomsnittlig kraftpris 87,7 øre pr. KWh, også omregnet til 2015-kroner. Med andre ord er gjennomsnittsprisen økt med 40,8 prosent. Det ble også dokumentert at prissvingningene er blitt flere og kraftigere enn det som var tilfelle før dereguleringen i 1991.  

Flere har tatt til orde for at strømeksporten til EU må reduseres for å få bukt med de høye prisene vi nå opplever. Dette er et forslag som neppe er realistisk, noe som statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) for kort tid siden var inne på. Til Politisk kvarter på NRK uttalte hun at det ikke kan kuttes i krafteksporten til utlandet av prisregulerende hensyn alene, fordi «dette vil være i strid med våre internasjonale forpliktelser». Det er neppe tilfeldig at statsråden ikke kommer nærmere inn på hva som ligger i «våre internasjonale forpliktelser». For det er en konsekvens av EØS-avtalen, den markedsliberale energiloven, Acer og utenlandskabler. Og som kjent er EØS-avtalen Arbeiderpartiets hellige ku.  

Mjøs Persens uttalelser er en støtte til det mange har argumentert med, at omfattende norsk krafteksport gjennom de mange utenlandskablene fører til økte strømpriser i Norge. I Aftenposten 16. november heter det at «SSB påpeker at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) allerede har begrunnet de høye prisene i Sør-Norge med "svakere ressurssituasjon”». Med svakere ressurssituasjon forstås mindre fyllingsgrad i vannmagasinene, noe som kommer av både en tørr sommer, men enda viktigere av høy norsk krafteksport til utlandet. At prisnivået er langt lavere i Nord-Norge henger sammen med lav overføringskapasitet til Sør-Norge og liten kapasitet for krafteksport fra den nordlige landsdelen. 

De høye kraftprisene rammer både befolkningen og arbeidsplassene. Spesielt vil den kraftkrevende industrien rammes hardt. Daværende olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) nærmest latterliggjorde Senterpartiets motstand mot Acer i mars 2018. Det er nettopp å nøre opp under frykt som Sp gjør, sa Terje Søviknes (Frp) ifølge Aftenposten, og henviste til uttalelser om at Norge gir fra seg kraftressurser, styringen av ressursene eller at strømprisene vil øke. Søviknes ville neppe ha gjentatt disse uttalelsene i dag. 

Siden statsråd Mjøs Persen uttaler at Norge ikke kan kutte i eksporten av kraft, dokumenterer hun samtidig at Norge frivillig har gitt fra seg myndighet over norske kraftressurser. Dette har Gahr Støre tidligere hevdet at Norge ikke har gjort. I forbindelse med debatten om Acer på Stortinget i mars 2018 sa Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB at «Arbeiderpartiet ville ikke på vilkår inngått en avtale som svekket nasjonalt eierskap, suverenitet og styringsrett over våre naturressurser. Dette har ligget i vår historie siden vannkraften ble underlagt konsesjonslover.» Ifølge Aftenposten sa Støre at «Noen ønsker å fremstille det som om vi avgir eierskap og kontroll over norske kraftressurser. Det er feil. Deler av debatten har vært lite opplysende for å si det sånn.» Sett i lys av Marte Mjøs Persens uttalelser må det konstateres at det var argumentasjonen fra representanter for de partiene som stemte for Acer som var lite opplysende, for å bruke Støres ord.  

I Hurdalsplattformen heter det blant annet at de to regjeringspartiene skal gå inn for å «Utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.»  

Det er helt usannsynlig at regjeringen vil kunne komme opp med konkrete tiltak som skal sikre norsk industri «at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn». For når strøm er gjort om til en vare skal det være fri bevegelighet for den. Dette er jo en av de grunnleggende prinsipper for EUs indre marked, som Norge ble en del av da stortingsflertallet vedtok EØS-avtalen. Vi kan også vise til Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 714/2009 hvor det heter at «Imidlertid er det for tiden visse forhold som hindrer salg av elektrisk kraft på like vilkår og uten diskriminering eller ulemper i fellesskapet.» Nevnte forordning er også tatt inn i EØS-avtalen, og viser med all tydelighet at salg av elektrisk kraft skal foregå uten diskriminering.  

Den varslede utredningen fra den nye regjeringen vil neppe endre realitetene. Norsk næringslivs konkurransefordel med lave strømpriser er skuslet bort av EU- og EØS-vennlige norske politikere. Og privatpersoner får håpe på at avgiftsnivået settes ned. Det kan være en fattig trøst.  

reLATERT

Se alle arrangementer

Se webinaret om EUs energiunion, Acer og strømpris

13. jan. 2022

Webinar: EUs energiunion, Acer og strømpris. Hva kan Stortinget og regjeringen gjøre nå, og hva med industrien?

Kommer strømprisen til å øke ytterligere?

06. jan. 2022

Ja, det skal vi ikke se bort fra. Vi har så vidt begynt på januar, og erfaring tilsier at det blir en kald bolk hver eneste vinter. Magasinene våre er nedtappa og eksporten foregår for fullt. Etter mitt syn så er det jeg vil kalle «galskapens politikk».

Medlemstilbud som varmer

05. jan. 2022

Bli med i kampen mot høye strømpriser. Vest-Agder Nei til EU har et tilbud til deg som vil bli medlem, en velkomstgave som varmer.

Konsekvenser for det norske samfunnet må komme mer tydelig frem

04. jan. 2022

Vi etterlyser nærmere vurderinger av konsekvenser i Norge av EØS-relevante regler, både når de er under utarbeidelse i EU og etter vedtak i EU.

Protokollerte jernbaneløfter

27. des. 2021

Stortinget behandlet 20. desember et representantforslag fra Rødt om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Forslaget ble nedstemt, men «legges ved protokollen».

ACER-anken er levert lagmannsretten  

22. des. 2021

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

– Favorisering av eget næringsliv er forbudt, sier ESA

20. des. 2021

Island kan bli dratt inn for EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen. «Forbrytelsen» består i at landets regjering har støttet en kampanje for å få islendinger til å velge varer og tjenester fra hjemlandet, for å få fart på økonomien under pandemien.

Medlemsavis desember 2021

17. des. 2021

Solsnu – en julehilsen fra sjefsnissen!

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Elevene fryser uten økonomisk hjelp!

17. des. 2021

Det å fryse i Norge, og ikke ha råd til å betale strøm er ikke noe som hører hjemme i verdens rikeste land. Dessverre er det mange som gjør det, uten å ha krav på hjelp fra Nav.

Etter EUs definisjon har vi ingen strømkrise

16. des. 2021

Olje og energiminister Marte Mjøs Persen sier at vi ikke kan begrense eksporten over utenlandskablene fordi det er i strid ned våre internasjonale forpliktelser.

RME: Det blir rushtidsavgift fra nyttår, uansett hva politikerne vil

15. des. 2021

Den politisk fristilte Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) mener det ikke spiller noen rolle hvis politikerne bestemmer seg for å utsette den nye nettleieforskriften. RME vil la nettselskapene gjøre som de sjøl vil.