TTIP og TISA - folkestyre eller investorstyre?

Det åpne møtet var et samarbeid mellom Troms Nei til EU og Attac Norge og fant sted på Olsborg, Høgtun torsdag 21. Mai. Til å innlede hadde vi fått tidligere leder av Spire, aktiv i Handelskampanjen og medlem av SVs internasjonale utvalg Harald Sakarias Hansen.

Initativtaker og primus motor i Målselv var Attacs Jan-Åge Evenstad, som skal ha stor takk for grundig forarbeid slik at dette møtet kunne finne sted. Tema for det åpne møtet var TTIP og TISA- avtalene – truer de vårt lokaldemokrati? For EU og USA forhandler nå om en handels- og investeringsavtale (TTIP) som kan bety utrygge matfat og dårligere arbeidsforhold, også for Norge gjennom EØS-avtalen. Og forhandlingene om internasjonal handel med tjenester (TISA) kan overstyre blant annet norske helse- og sosialtjenester og kulturpolitikken. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap – TTIP, kalles avtalen EU og USA nå forhandler om, og som kanskje er ferdig i løpet av 2015. Usikre kalkyler for økonomisk vekst brukes for å begrunne behovet for den. Avtalen kan også ses som et forsøk på å beholde den vestlige dominansen i verdensøkonomien. Forbrukerbeskyttelsen, arbeidsforhold, miljøvernet og demokratiet er under press. USA krever for eksempel at matvarer med GMO og klorvasket kyllingkjøtt skal være tillatt på begge sider av Atlanteren. Der lovene før ble til i Brussel, vil vi nå få de fra Washington. Den foreslåtte avtalen om internasjonal handel med tjenester – TISA – trenger inn i forhold som tradisjonelt har vært ansett som innenrikspolitikk: helse- og sosialtjenestene, utdanningsvesenet og kulturpolitikken. Så vi stilte spørsmålet; skal handelsregler overstyre demokratiet? Hansen ledet oss godt og opplysende gjennom nesten 2 timer med foredrag og diskusjoner. De 15 oppmøtte hadde mange spørsmål og var svært engasjerte, naturlig nok, med et så skremmende tema.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.