TTIP og TISA - folkestyre eller investorstyre?

Det åpne møtet var et samarbeid mellom Troms Nei til EU og Attac Norge og fant sted på Olsborg, Høgtun torsdag 21. Mai. Til å innlede hadde vi fått tidligere leder av Spire, aktiv i Handelskampanjen og medlem av SVs internasjonale utvalg Harald Sakarias Hansen.

Initativtaker og primus motor i Målselv var Attacs Jan-Åge Evenstad, som skal ha stor takk for grundig forarbeid slik at dette møtet kunne finne sted. Tema for det åpne møtet var TTIP og TISA- avtalene – truer de vårt lokaldemokrati? For EU og USA forhandler nå om en handels- og investeringsavtale (TTIP) som kan bety utrygge matfat og dårligere arbeidsforhold, også for Norge gjennom EØS-avtalen. Og forhandlingene om internasjonal handel med tjenester (TISA) kan overstyre blant annet norske helse- og sosialtjenester og kulturpolitikken. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap – TTIP, kalles avtalen EU og USA nå forhandler om, og som kanskje er ferdig i løpet av 2015. Usikre kalkyler for økonomisk vekst brukes for å begrunne behovet for den. Avtalen kan også ses som et forsøk på å beholde den vestlige dominansen i verdensøkonomien. Forbrukerbeskyttelsen, arbeidsforhold, miljøvernet og demokratiet er under press. USA krever for eksempel at matvarer med GMO og klorvasket kyllingkjøtt skal være tillatt på begge sider av Atlanteren. Der lovene før ble til i Brussel, vil vi nå få de fra Washington. Den foreslåtte avtalen om internasjonal handel med tjenester – TISA – trenger inn i forhold som tradisjonelt har vært ansett som innenrikspolitikk: helse- og sosialtjenestene, utdanningsvesenet og kulturpolitikken. Så vi stilte spørsmålet; skal handelsregler overstyre demokratiet? Hansen ledet oss godt og opplysende gjennom nesten 2 timer med foredrag og diskusjoner. De 15 oppmøtte hadde mange spørsmål og var svært engasjerte, naturlig nok, med et så skremmende tema.

reLATERT

Se alle arrangementer

Tollunion?

22. jan. 2026

Norge har ikke hatt særlig dramatiske ulemper av å stå utenfor EUs tollunion.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Vett 2 2025 Krone eller euro?

29. okt. 2025

Vett 2 2025 undersøker virkningen av euroen i medlemslandene, og viser hvorfor det passer dårlig for Norge å erstatte krone med euro. Her kan du også lese om hvordan vi best møter trusler om toll.

Tyrkiske tilstander

20. okt. 2025

Bør vi følge Tyrkia inn i tollunion og felles handelspolitikk med EU?

Ratifiseringsprosessen har begynt for EU-Mercosur avtalen

19. sep. 2025

Handelsavtalen mellom EU og Mercosur er vedtatt av EU kommisjonen og ratifiseringsprosessen har begynt. Det er fremdeles stor bekymring rundt hvordan avtalen vil påvirke europeisk landbruk, klima, bærekraft, og urfolks rettigheter.