Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Nei til EU sier nei til å la EU-markedet og energibyrået ACER styre strømflyten til og fra Norge.
Stadig flere kabler til utlandet og styring av strømflyten dit EU trenger den mest, betyr at vi gradvis «importerer» den europeiske strømprisen. Strømprisen i Norge har økt mye. Den viktigstet årsaken er påkoblingen til det europeiske kraftmarkedet med enda høyere pris.
Det er vi forbrukerne som får regninga for å bygge nettet fram til kablene. Inntektene fra kablene skal bare unntaksvis brukes til å redusere strømpris, EU-kommisjonen mener disse inntektene skal gå til å legge nye kabler.
Den ACER-styrte markedslogikken gjør at det alltid er den dyreste krafta som bestemmer prisnivået. Med dagens ekstreme gasspriser betyr det at norsk kraft med nesten ingen produksjonskostnad eller klimautslipp kan selges til samme pris som strøm fra gasskraftverk, med en CO2-avgift på toppen.
Det moderne Norge er bygd opp på tilgang på billig og evigvarende elektrisk kraft. Det er det store konkurransefortrinnet landet vårt har. Krafta vår er også grunnlaget for ny, grønn industri. Fossefallene er «livets vann» for mange lokalsamfunn og tettsteder. Ferskvaren strøm går så å si rett fra fjellfossene og inn i produksjonen.
Mer omfattende kraftutveksling med kontinentet vil jamne ut strømprisen til et «europeisk» nivå. Bare noen øre økning i strømprisen kan gi industridød for mange av våre hjørnesteinsbedrifter. Det blir ikke lenger mulig å prioritere stabil og billig krafttilførsel til norsk industri hvis EUs energibyrå mener krafta trengs mer på kontinentet.
Innenlandsk bruk av norsk vannkraft og strømforsyning må være en offentlig ytelse, slik det en gang var. Elektrisitetsforsyning er grunnleggende infrastruktur på linje med vei, vann og kloakk.
«Strøm er ikke en vare som pølser og pizza», som leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har sagt det. Vi er enige. Derfor må strøm og kraftforsyning ut av EØS-avtalen som krever fri flyt av varer og tjenester.
