Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

– ACER-saken er prinsipiell

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, det vil si at Nei til EUs anke forkastes, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene. Begge parter har for å sette det prosessuelle spørsmålet i sammenheng også gitt en fremstilling av myndighetsoverføringen og konsekvenser for det norske samfunnet av tilslutning til EUs Energipakke 3.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fylte det meste av dagen med siste del av sin prosedyre. Sejersted mente det ikke vil være i samsvar med norsk statsrett å la søksmålet blir fremmet. – Det ville være en konstitusjonell nyskapelse, og man vi da prinsipielt endre forholdet mellom statsmaktene, mellom Stortinget og domstolene. En slik tolkning av tvistereglene vil være i motstrid, eller i alle fall ha klare spenninger, med uttalelser fra lovgiver, altså Stortinget, prosederte Sejersted.

– Dette er en del av statsforfatningsretten

Deretter fikk Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen ordet til replikker.

Brygfjeld anførte at det å prøve Nei til EUs søksmål ikke vil være en slik nyskaping i statsretten som det Staten hevder.

– Dette er en del av statsforfatningsretten, fortalte Brygfjeld, og viste til flere holdepunkter for at det er en betydelig tradisjon for adgang til det Staten kaller abstrakt prøving. Nei til EU-advokaten trakk blant annet inn forarbeider til plenumsloven fra 1926 (nå erstattet av domstolsloven) og jusnestoren Johs. Andenæs sitt standardverk Statsforfatningen i Norge fra 1945 der det konstateres en lang og anerkjent praksis for at domstolene kan underkjenne lover.

– Vil ha stor betydning for det norske samfunnet

Brygfjeld viste til at det ikke er en uenighet mellom Staten og Nei til EU om at det skjer en myndighetsoverføring.

– Uenigheten, tvisten, ligger i hvor inngripende dette er. Nei til EUs pretensjon er at myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, uttalte Brygfjeld.

Advokaten pekte videre på at myndighetsoverføringen som Staten beskriver som rent tekniske spørsmål vil ha stor betydning for det norske samfunnet.

– Det handler om styring av strømflyten og energiunionens mål om å fjerne såkalte flaskehalser for overføring mellom land og regioner. Ifølge rapporter som Nei til EU bygger søksmålet på vil dette ha konsekvenser for strømprisen, og for Norges del vil det gi økt strømpris. Hvis de verste analyser slår til kan dette særlig få store negative konsekvenser for industri mange steder i Norge, oppsummerte Brygfjeld.

– Saken er prinsipiell

Advokat Bent Endresen gikk i rette med Statens forsøk på å trekke skarpe skillelinjer mellom et konkret og abstrakt søksmål.

– Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet abstrakt rettsforhold. Vi kan ikke se at saken blir noe bedre opplyst av å vente på neste forskrift fra EU eller et nytt vedtak, for så å skulle gå til angrep på dette, forklarte Endresen.

Han anførte også at det såkalte Maastrichtunntaket fra de danske grunnlovssakene ikke kan begrense søksmålsadgangen i Norge:

– Norge har et annet rettslig utgangspunkt enn i Danmark. Det er Staten som hevder at søksmålet skal avvises med henvisning til dansk praksis og den høye terskelen Lagmannsretten mente ligger i Maastrichtunntaket, påpekte Endresen, og fortsatte:

– Nei til EUs søksmål er ikke fremmet på bakgrunn av de danske sakene, men ut fra vilkårene i norsk rett. Dette er et søksmål som fyller vilkårene i tvistemålsloven § 1.3 og ikke er i strid med Grunnlovens § 89 om domstolenes grunnlovskontroll, slik staten anfører.

Endresen avrundet med å be retten løfte blikket om sakens store betydning:

– Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene. Det er ikke uten interesse å vite hvilken suverenitetsavståelse som kan gå etter Grunnlovens § 26.2 og hvilke som må følge vilkårene etter § 115.

Høyesteretts kjennelse er ventet å foreligge i februar.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Som fisken i garnet

05. feb. 2024

Markedsomsetningen av fiskekvoter kan lage backlash for handlingsrommet i EØS-avtalen.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Brusselbobla

21. jan. 2024

Skal Nupi endre navn til Norsk utenrikspolitisk propaganda institutt?

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

30 år med kostbar EØS-avgift

04. jan. 2024

Alle nordmenn over 20 år må betale ca. kr 9000 i «EØS-avgift» fram til 2028.

Ja til vaksiner og selvråderett på helseområdet

03. jan. 2024

Helse bør styres av norske politikere, men det utelukker ikke samarbeid med andre land.

Gaven fra Gro

03. jan. 2024

Etter 30 år er EØS-avtalen forundringspakken som færre og færre vil beholde.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!