Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

– ACER-saken er prinsipiell

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, det vil si at Nei til EUs anke forkastes, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene. Begge parter har for å sette det prosessuelle spørsmålet i sammenheng også gitt en fremstilling av myndighetsoverføringen og konsekvenser for det norske samfunnet av tilslutning til EUs Energipakke 3.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fylte det meste av dagen med siste del av sin prosedyre. Sejersted mente det ikke vil være i samsvar med norsk statsrett å la søksmålet blir fremmet. – Det ville være en konstitusjonell nyskapelse, og man vi da prinsipielt endre forholdet mellom statsmaktene, mellom Stortinget og domstolene. En slik tolkning av tvistereglene vil være i motstrid, eller i alle fall ha klare spenninger, med uttalelser fra lovgiver, altså Stortinget, prosederte Sejersted.

– Dette er en del av statsforfatningsretten

Deretter fikk Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen ordet til replikker.

Brygfjeld anførte at det å prøve Nei til EUs søksmål ikke vil være en slik nyskaping i statsretten som det Staten hevder.

– Dette er en del av statsforfatningsretten, fortalte Brygfjeld, og viste til flere holdepunkter for at det er en betydelig tradisjon for adgang til det Staten kaller abstrakt prøving. Nei til EU-advokaten trakk blant annet inn forarbeider til plenumsloven fra 1926 (nå erstattet av domstolsloven) og jusnestoren Johs. Andenæs sitt standardverk Statsforfatningen i Norge fra 1945 der det konstateres en lang og anerkjent praksis for at domstolene kan underkjenne lover.

– Vil ha stor betydning for det norske samfunnet

Brygfjeld viste til at det ikke er en uenighet mellom Staten og Nei til EU om at det skjer en myndighetsoverføring.

– Uenigheten, tvisten, ligger i hvor inngripende dette er. Nei til EUs pretensjon er at myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, uttalte Brygfjeld.

Advokaten pekte videre på at myndighetsoverføringen som Staten beskriver som rent tekniske spørsmål vil ha stor betydning for det norske samfunnet.

– Det handler om styring av strømflyten og energiunionens mål om å fjerne såkalte flaskehalser for overføring mellom land og regioner. Ifølge rapporter som Nei til EU bygger søksmålet på vil dette ha konsekvenser for strømprisen, og for Norges del vil det gi økt strømpris. Hvis de verste analyser slår til kan dette særlig få store negative konsekvenser for industri mange steder i Norge, oppsummerte Brygfjeld.

– Saken er prinsipiell

Advokat Bent Endresen gikk i rette med Statens forsøk på å trekke skarpe skillelinjer mellom et konkret og abstrakt søksmål.

– Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet abstrakt rettsforhold. Vi kan ikke se at saken blir noe bedre opplyst av å vente på neste forskrift fra EU eller et nytt vedtak, for så å skulle gå til angrep på dette, forklarte Endresen.

Han anførte også at det såkalte Maastrichtunntaket fra de danske grunnlovssakene ikke kan begrense søksmålsadgangen i Norge:

– Norge har et annet rettslig utgangspunkt enn i Danmark. Det er Staten som hevder at søksmålet skal avvises med henvisning til dansk praksis og den høye terskelen Lagmannsretten mente ligger i Maastrichtunntaket, påpekte Endresen, og fortsatte:

– Nei til EUs søksmål er ikke fremmet på bakgrunn av de danske sakene, men ut fra vilkårene i norsk rett. Dette er et søksmål som fyller vilkårene i tvistemålsloven § 1.3 og ikke er i strid med Grunnlovens § 89 om domstolenes grunnlovskontroll, slik staten anfører.

Endresen avrundet med å be retten løfte blikket om sakens store betydning:

– Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene. Det er ikke uten interesse å vite hvilken suverenitetsavståelse som kan gå etter Grunnlovens § 26.2 og hvilke som må følge vilkårene etter § 115.

Høyesteretts kjennelse er ventet å foreligge i februar.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Sjølstyre kommer ikke alltid gratis

19. okt. 2021

Hva om det nå likevel kan komme til å koste Norge noe i kroner og øre å forlate EØS?

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Samfunnsdebatten om EØS 

14. okt. 2021

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.