Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

– ACER-saken er prinsipiell

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, det vil si at Nei til EUs anke forkastes, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene. Begge parter har for å sette det prosessuelle spørsmålet i sammenheng også gitt en fremstilling av myndighetsoverføringen og konsekvenser for det norske samfunnet av tilslutning til EUs Energipakke 3.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fylte det meste av dagen med siste del av sin prosedyre. Sejersted mente det ikke vil være i samsvar med norsk statsrett å la søksmålet blir fremmet. – Det ville være en konstitusjonell nyskapelse, og man vi da prinsipielt endre forholdet mellom statsmaktene, mellom Stortinget og domstolene. En slik tolkning av tvistereglene vil være i motstrid, eller i alle fall ha klare spenninger, med uttalelser fra lovgiver, altså Stortinget, prosederte Sejersted.

– Dette er en del av statsforfatningsretten

Deretter fikk Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen ordet til replikker.

Brygfjeld anførte at det å prøve Nei til EUs søksmål ikke vil være en slik nyskaping i statsretten som det Staten hevder.

– Dette er en del av statsforfatningsretten, fortalte Brygfjeld, og viste til flere holdepunkter for at det er en betydelig tradisjon for adgang til det Staten kaller abstrakt prøving. Nei til EU-advokaten trakk blant annet inn forarbeider til plenumsloven fra 1926 (nå erstattet av domstolsloven) og jusnestoren Johs. Andenæs sitt standardverk Statsforfatningen i Norge fra 1945 der det konstateres en lang og anerkjent praksis for at domstolene kan underkjenne lover.

– Vil ha stor betydning for det norske samfunnet

Brygfjeld viste til at det ikke er en uenighet mellom Staten og Nei til EU om at det skjer en myndighetsoverføring.

– Uenigheten, tvisten, ligger i hvor inngripende dette er. Nei til EUs pretensjon er at myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, uttalte Brygfjeld.

Advokaten pekte videre på at myndighetsoverføringen som Staten beskriver som rent tekniske spørsmål vil ha stor betydning for det norske samfunnet.

– Det handler om styring av strømflyten og energiunionens mål om å fjerne såkalte flaskehalser for overføring mellom land og regioner. Ifølge rapporter som Nei til EU bygger søksmålet på vil dette ha konsekvenser for strømprisen, og for Norges del vil det gi økt strømpris. Hvis de verste analyser slår til kan dette særlig få store negative konsekvenser for industri mange steder i Norge, oppsummerte Brygfjeld.

– Saken er prinsipiell

Advokat Bent Endresen gikk i rette med Statens forsøk på å trekke skarpe skillelinjer mellom et konkret og abstrakt søksmål.

– Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet abstrakt rettsforhold. Vi kan ikke se at saken blir noe bedre opplyst av å vente på neste forskrift fra EU eller et nytt vedtak, for så å skulle gå til angrep på dette, forklarte Endresen.

Han anførte også at det såkalte Maastrichtunntaket fra de danske grunnlovssakene ikke kan begrense søksmålsadgangen i Norge:

– Norge har et annet rettslig utgangspunkt enn i Danmark. Det er Staten som hevder at søksmålet skal avvises med henvisning til dansk praksis og den høye terskelen Lagmannsretten mente ligger i Maastrichtunntaket, påpekte Endresen, og fortsatte:

– Nei til EUs søksmål er ikke fremmet på bakgrunn av de danske sakene, men ut fra vilkårene i norsk rett. Dette er et søksmål som fyller vilkårene i tvistemålsloven § 1.3 og ikke er i strid med Grunnlovens § 89 om domstolenes grunnlovskontroll, slik staten anfører.

Endresen avrundet med å be retten løfte blikket om sakens store betydning:

– Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene. Det er ikke uten interesse å vite hvilken suverenitetsavståelse som kan gå etter Grunnlovens § 26.2 og hvilke som må følge vilkårene etter § 115.

Høyesteretts kjennelse er ventet å foreligge i februar.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Ble det billigere strøm i kulda med EUs energiunion og ACER?

02. feb. 2021

Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.