Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

– ACER-saken er prinsipiell

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. Staten har nedlagt påstand om at saken avvises, det vil si at Nei til EUs anke forkastes, og det Høyesterett skal ta stilling til er om søksmålet kan prøves for domstolene. Begge parter har for å sette det prosessuelle spørsmålet i sammenheng også gitt en fremstilling av myndighetsoverføringen og konsekvenser for det norske samfunnet av tilslutning til EUs Energipakke 3.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fylte det meste av dagen med siste del av sin prosedyre. Sejersted mente det ikke vil være i samsvar med norsk statsrett å la søksmålet blir fremmet. – Det ville være en konstitusjonell nyskapelse, og man vi da prinsipielt endre forholdet mellom statsmaktene, mellom Stortinget og domstolene. En slik tolkning av tvistereglene vil være i motstrid, eller i alle fall ha klare spenninger, med uttalelser fra lovgiver, altså Stortinget, prosederte Sejersted.

– Dette er en del av statsforfatningsretten

Deretter fikk Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen ordet til replikker.

Brygfjeld anførte at det å prøve Nei til EUs søksmål ikke vil være en slik nyskaping i statsretten som det Staten hevder.

– Dette er en del av statsforfatningsretten, fortalte Brygfjeld, og viste til flere holdepunkter for at det er en betydelig tradisjon for adgang til det Staten kaller abstrakt prøving. Nei til EU-advokaten trakk blant annet inn forarbeider til plenumsloven fra 1926 (nå erstattet av domstolsloven) og jusnestoren Johs. Andenæs sitt standardverk Statsforfatningen i Norge fra 1945 der det konstateres en lang og anerkjent praksis for at domstolene kan underkjenne lover.

– Vil ha stor betydning for det norske samfunnet

Brygfjeld viste til at det ikke er en uenighet mellom Staten og Nei til EU om at det skjer en myndighetsoverføring.

– Uenigheten, tvisten, ligger i hvor inngripende dette er. Nei til EUs pretensjon er at myndighetsoverføringen er mer enn lite inngripende, uttalte Brygfjeld.

Advokaten pekte videre på at myndighetsoverføringen som Staten beskriver som rent tekniske spørsmål vil ha stor betydning for det norske samfunnet.

– Det handler om styring av strømflyten og energiunionens mål om å fjerne såkalte flaskehalser for overføring mellom land og regioner. Ifølge rapporter som Nei til EU bygger søksmålet på vil dette ha konsekvenser for strømprisen, og for Norges del vil det gi økt strømpris. Hvis de verste analyser slår til kan dette særlig få store negative konsekvenser for industri mange steder i Norge, oppsummerte Brygfjeld.

– Saken er prinsipiell

Advokat Bent Endresen gikk i rette med Statens forsøk på å trekke skarpe skillelinjer mellom et konkret og abstrakt søksmål.

– Det finnes ingen legaldefinisjon av begrepet abstrakt rettsforhold. Vi kan ikke se at saken blir noe bedre opplyst av å vente på neste forskrift fra EU eller et nytt vedtak, for så å skulle gå til angrep på dette, forklarte Endresen.

Han anførte også at det såkalte Maastrichtunntaket fra de danske grunnlovssakene ikke kan begrense søksmålsadgangen i Norge:

– Norge har et annet rettslig utgangspunkt enn i Danmark. Det er Staten som hevder at søksmålet skal avvises med henvisning til dansk praksis og den høye terskelen Lagmannsretten mente ligger i Maastrichtunntaket, påpekte Endresen, og fortsatte:

– Nei til EUs søksmål er ikke fremmet på bakgrunn av de danske sakene, men ut fra vilkårene i norsk rett. Dette er et søksmål som fyller vilkårene i tvistemålsloven § 1.3 og ikke er i strid med Grunnlovens § 89 om domstolenes grunnlovskontroll, slik staten anfører.

Endresen avrundet med å be retten løfte blikket om sakens store betydning:

– Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene. Det er ikke uten interesse å vite hvilken suverenitetsavståelse som kan gå etter Grunnlovens § 26.2 og hvilke som må følge vilkårene etter § 115.

Høyesteretts kjennelse er ventet å foreligge i februar.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i Høyesterett 18. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.