– Jeg ber innstendig om at AP tenker seg veldig godt om og tar til fornuft, sa Jane Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund på debattmøtet om EUs jernbanepakke IV i Oslo 9. november.
Blir EUs fjerde jernbanepakke vedtatt, mister vi råderetten over statens penger, vi mister miljøpolitiske virkemidler og råderetten over norsk jernbanesikkerhet. Den blir overtatt av EUs jernbanebyrå ERA.
Jernbanen har samme samfunnsoppdrag i dag som for 150 år sia. Men med jernbanereformen havner våre skattepenger hos utenlandske selskaper. Om få år kan det være 12–15 jernbaneselskaper i Norge.
Det vi trenger er nye tog og høyere hastighet, ikke flere konsulenter og mer byråkrati. – En samla jernbane er vinneroppskriften, sa Jane Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).
Anbudspakkene i jernbanereformen legges nå ut på rekke og rad. Private selskaper står til ansvar for aksjonærene, ikke samfunnsoppdraget. Etterslepet når det gjelder vedlikehold er stort. Da hjelper det ikke at toget er blått og ikke heter NSB hvis kjøreledningene faller ned.
Lovendringer har innført obligatorisk anbud og åpning for fri konkurranse. Blir jernbanepakke IV godtatt av Stortinget, kan det bli permanent.
Stortinget må bruke reservasjonsretten, mener de jernbaneansatte. Sæthre og Jernbaneforbundet forventer at politikerne står opp og følger LO-kongressen.
– Men vi er usikre på hva Ap vil gjøre. Dere var vage i valgkampen, det var lite om samferdsel, vei og bane i valgkampen, sa NJF-lederen med adresse til Nils Kristen Sandtrøen.
Grethe Thorsen fra Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) trakk linjene fra den første jernbanepakka kom i 1996 fram til den fjerde som nå ligger på regjeringa sitt bord. Det begynte med krav om skille mellom infrastruktur og operatør og fortsatte med full liberalisering av godstrafikken. De siste jernbanepakkene har full liberalisering og konkurranse i persontrafikken som mål.
Fra ille til mye verre
Det er den siste av disse jernbanepakkene som er verst. Konkurranseutsetting har ikke vært obligatorisk før nå. Bruker vi ikke vetoretten, så blir den det.
– Vi har altså implementert EUs jernbanepolitikk i 20 år. Utviklinga i disse 20 åra korrelerer med redusert punktlighet og dårligere lønnsomhet, påpekte Thorsen. – Det eneste som i dag fungerer skikkelig godt er nettopp persontrafikken som siden 2012 har økt med 20 prosent og levert fantastiske overskudd.
Fra 2012 til 2015 leverte NSB 1,5 milliarder kroner i utbytte til staten. Det er disse overskuddene som gjør norsk persontransport attraktivt for utenlandske togselskaper. Overskuddet går ut av landet i stedet for til skattebetalerne. De vil ikke bidra med investeringer, for billettsystemer og materiell skal legges til rette for dem.
Blir EUs fjerde jernbanepakke vedtatt, mister vi råderetten.
– Blir EUs fjerde jernbanepakke vedtatt, mister vi råderetten over statens penger, vi mister miljøpolitiske virkemidler og råderetten over norsk jernbanesikkerhet. Den blir overtatt av EUs jernbanebyrå ERA.
Thorsen kom med en sterk oppfordring til stortingspolitikerne om å bruke reservasjonsretten slik at det blir mulig å endre jernbanepolitikken i framtida.
Ja til en samlet jernbane
Tre partier var representert i politikerpanelet: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Tross mange henstillinger fant ikke KrF anledning til å sende noen representant til debattmøtet. Heller ikke FrP kunne stille.
Like fullt ble det en frisk debatt med Arne Nævra (SV), Ivar Odnes (Sp) og Nils Kristen Sandtrøen (Ap). Alle tre lot til å være enige om at det er nødvendig å samle tog og skinner igjen. Nævra kom rett fra Sveits. Der var det stas å kjøre jernbane, sa han. Sveitserne har beholdt samkjøringa av skinner og tog.
Ingen av politikerne kunne si sikkert når jernbanepakke IV blir presentert for Stortinget.
Med jernbanepakka fra EU blir det veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å reversere privatiseringa. Nævra og Odnes oppfordret Ap til å være tydelige.
– Det er riktig at vi i Ap også er imot jernbanepakke IV, sa Sandtrøen. – Det påvirker norsk debatt når vi ser hvor mislykka jernbaneprivatisering har vært i blant annet Sverige.
Den krevende vetoretten
Møtelederen prøvde flere ganger å få tydelig svar fra Sandtrøen på om Arbeiderpartiet vil bruke vetoretten i EØS-avtalen, slik Martin Kolberg (Ap) delvis har tatt til orde for.
– Vi har ikke behandla det i stortingsgruppa. Vi er for EØS, men har jo f.eks. gått mot Postdirektivet tidligere.
– Er det mulig å ta tilbake styringa og reservere konkurranseutsettinga hvis Jernbanepakke IV vedtas?
– Jeg klarer ikke å se det, mente Nævra. Hadde alle vært EØS-motstandere, kunne vi ha fått det til. KrF sitter med nøkkelen her. Norske veier har satt seg – slik kan også jernbanereformen «sette seg».
– Jeg trur jernbanepakke IV vil sementere oppsplittinga, sa Odnes (Sp). Han fant det bekymringsfullt at ikke flere vil benytte reservasjonsretten når det er så mange angrep på arbeidsliv og norsk sjølråderett.
– Det gjør det jo mer krevende med langsiktige kontrakter, svarte Sandtrøen. – Det er mulig at jernbanen kan bli organisert på ulike vis i de europeiske landa. Men Sandtrøen medga at han ikke hadde fått lest det han kalte «utkastet» fra EU.
– Vi er veldig skuffa hvis Ap stemmer feil i denne saken.
– Når en politiker sier at noe blir krevende betyr det vel bortimot umulig, repliserte Jane Sæthre. – Så lenge vi kan sikre oss ved å stemme nei til å implementere disse forordningene og direktivene, da synes jeg det ville være dumt ikke å benytte oss av den muligheten vi har. Jeg ber innstendig om at AP tenker seg veldig godt om og tar til fornuft. Grethe Thorsen istemte: – Vi er veldig skuffa hvis Ap stemmer feil i denne saken. Det vil ikke henge sammen med motstanden mot jernbanereformen vi har sett de siste åra, så det forventer vi.
En undersøkelse i fagbladet til lokførerne viser at også KrF er kritisk til å overføre nasjonal myndighet til ERA.
Grunnloven og jernbanebyrået ERA
En av forordningene i jernbanepakka dreier seg om EUs jernbanebyrå. Sikkerhetsmyndighet blir flyttet fra nasjonalstatene til ERA. Det blir opp til ERA å godkjenne togmateriell. Det er det enkelte togselskapet som skal sertifisere. Thorsen viste som et eksempel til CargoLink som ga halv utdanning fordi lokføreren ikke trengte resten ifølge lokførerdirektivet.
De hadde ikke brutt noen EU-regel, men CargoLink hadde på forhånd erklært at de ville etterleve det norske styringssystemet.
– Det er derfor vi har den nasjonale standarden som en slags våpenstillstand. Ingen utfordrer dette nå, men det vil komme. ERA vil fjerne alle nasjonale sikkerhetskrav.
«Vi vil få Ryanair-tilstander på norske skinner.»
Møteleder Roy Pedersen lurte på om det i det hele tatt blir noe igjen å bestemme over i norsk jernbanepolitikk. Det blir fint lite, mente Arne Nævra. – Vi vil få Ryanair-tilstander på norske skinner. Det er bare pensjon og vilkår de kan konkurrere på. En gang var SAS enerådende i luftfarten. Det er blitt et helvete å jobbe i SAS.
Ivar Odnes bekreftet at Senterpartiet mener ERA må behandles i forhold til Grunnloven, mens Sandtrøen og Ap er usikre.
En jernbanereform som sementeres med jernbanepakka fra EU vil bety et rævkjør mot lønninger, pensjon og arbeidsvilkår, sa Jane Sæthre. Det er også et angrep på fagforeningene, de ansatte blir ført fra skanse til skanse. Verre og verre blir det.
Grethe Thorsen viste til at togselskapa vil ha de ansatte til å gjøre mer arbeid på «rullende hjul. Det er et stadig press på at lokførerne skal kjøre mer og ha flere oppgaver på samme tid. Det er stadig mer nattarbeid og delte dagsverk. Særaldersgrensene forsvinner ved overgang fra offentlig til privat. Du kan miste sertifiseringa uten at du får gå av med en god pensjon.
Salver fra salen
Fra salen fyrte lokfører Janne Håkonsen av noen salver mot LO sentralt og Arbeiderpartiet. – Det er skuffende at ikke fagbevegelsen kan ta seg sammen og se at man er i ferd med å miste det som holder landet sammen, sa hun.
– Det er snakk om arbeidsplassene til så mange mennesker, men dere i Ap er så arrogante! Forbundene har i flere år prøvd å banke fornuft inn i hue på dere. Beklager at det er du som må ta imot denne vreden fra meg, Sandtrøen, for du er sikkert hyggelig. Men det eneste som kan stoppe dette her er at fagbevegelsen og arbeidsfolk reiser seg mot jernbanepakke IV – og det skulle vært gjort i forkant av jernbanereformen.
Jane Sæthre var mindre pessimistisk. – Jeg tror ikke løpet er kjørt og at det går an å jobbe med både Ap, Krf og LO. Vi er stolte av kongressvedtaket til LO og jobber videre hver dag. Vi har ikke gitt oss. Jeg har fortsatt tru på at det blir mulig å hindre implementering, sa Sæthre.
Ny togstans i vente?
Betyr det at togene kommer til å stå før jul?
– Dere kommer til å merke det hvis vi ikke før gehør før jul, svarte Sæthre. Heller ikke Thorsen ville avsløre hva NLF gjør før jul. Men hun slo fast at engasjementet er stigende og at de organiserte på jernbanen står samla.
– Jernbanen har på sett og vis vært en litt verna bedrift. Det er det nå slutt på, og vi er i ferd med å våkne av bedøvelsen. Gjennom fem ukers streik i 2016 har lokførerne klart å holde maktbalansen når det gjelder nasjonal standard for lokføreropplæringa. Men lokførerne veit at dette bare er en våpenhvile i kampen mot jernbanepakka og EUs lokførerdirektiv.
– Er det noe stortingspolitikere er redde for, så er det mange folk i gatene!
Arne Nævra fra SV minnet om at Stortinget kan påvirkes utenfra. – Det er LO som må begynne å bevege på seg. De som har inngang i LO-systemet bør kjenne sin besøkelsestid, sa han. – Er det noe stortingspolitikere er redde for, er det mange folk i gatene!
Roy Pedersen fra LO i Oslo styrte den gode debatten med dreven hånd. Både politikerne og representantene for de to LO-forbundene takket Nei til EU for at diskusjonen blir løftet fram, sjøl om det er synd at ikke flere kom for å høre på.
– Det er bra med et møte som gjør at man reflekterer, sjøl om det ikke er så mange i salen, som Sandtrøen uttrykte det. Alle deltakerne fikk med seg et lego-lokomotiv som en påminnelse om at myndighetsoverføring til ERA er uakseptabelt. Men i akkurat dette tilfellet må vi nok se gjennom fingrene med at barn eller barnebarn kanskje overtar styringsretten.
