Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024.

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

– Jeg vil begynne med at debatt om EU er viktig og jeg vil anbefale alle å lese vår egen folkestyrerapport, «30 år med EØS-avtalen», som et supplement til den offentlige. Jeg tror de to sett i sammenheng vil være med å gi en enda bredere og bedre debatt, sa Einar Frogner. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av en grundig behandling av regelverk før det tas inn i EØS-avtalen. Dette av hensyn til folkestyret, både nasjonalt og lokalt. Nei til EU mener dette vil bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. 

Les resten av  innlegget til Einar Frogner under: 

Samarbeid med EU utover EØS-avtalens formål kan organiseres gjennom egne avtaler i den grad samarbeidet er ønskelig og respekterer norsk suverenitet. 

Tilknytningen til EUs energiunion skader næringsutvikling i Norge 

Tilslutningen til EUs energiunion har resultert i økt krafteksport ut av landet og høyere strømpriser i Norge (prissmitte). Norske myndigheter er fratatt muligheter til å styre krafthandelen med EU og dermed strømprisen. 

Utsiktene til varig høyere strømpriser i store deler av Norge skaper usikkerhet for norsk industri og næringsliv. Klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, styrt av EUs markedsregler. Dette gjør det langt mer krevende å kutte klimautslipp og omstille næringslivet i Norge. 

Tvilsom gevinst av EØS 

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredeler av USA. Kina har også passert EU i størrelse. Slik sett har EUs indre marked vært preget av økonomisk stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden. 

EØS-utredningen belyser ikke den negative utviklingen for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig. 

EØS-utredningen klargjør ikke hva som er nullalternativet det sammenlignes med når det anføres at handelen har økt kraftig på grunn av EØS. Det er lite troverdig at handelen skulle bli redusert med en tredel uten EØS-avtalen. EØS-utredningen gir ikke noen forklaring på hvordan det skulle skje. 

EUs felles landbrukspolitikk er utenfor EØS-avtalen. Norge skulle i utgangspunktet ha samme tollbeskyttelse på import av matvarer fra EU som på import fra andre deler av verden, men dette prinsippet uthules av EØS-avtalens artikkel 19. Importen av mat fra EU er mangedobla. Nei til EU mener ubalansen er i strid med EØS-avtalens forutsetninger og gir grunnlag for en reforhandling som begrenser EUs tollfrie landbrukskvoter.

Arbeidsliv 

EØS-avtalen har forandret norsk arbeidsliv dramatisk. Norske lover og regler for arbeidslivet har blitt endret som indirekte og direkte følger av EØS-avtalen. Utvalget skriver: «Den norske arbeidslivsmodellen er bygd på et velfungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, små forskjeller og høy produktivitet». Nei til EU er enig i viktighet av å bevare den norske arbeidslivsmodellen, men vi er bekymret for at EØS-avtalen nettopp svekker denne modellen. 

De siste årenes konflikt rundt innleieforbundet viser hvordan EØS-regler begrenser norske regler for et ryddig arbeidsliv. I etterkant av regjeringens forbud mot å leie inn fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold, sendte ESA et kritisk brev til regjeringen om at forbudet trolig var i strid med EØS-avtalen og EUs vikarbyrådirektiv. Vi ser stor motstand fra EU når regjeringen med for eksempel innleieforbudet har forsøkt å sikre et organisert arbeidsliv. 

Erfaringer fra andre lands avtaler med EU 

Utvalget er ikke bedt om å vurdere alternativer for Norge, og har kun beskrevet noen andre lands erfaringer med handelsavtaler med EU.

Nei til EU vil påpeke at avtalene EU har med Sveits og Storbritannia omtales i overkant negativt. Premissene for forhandlingene med EU og Sveits viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet. 

EU tjener på gode handelsforhold og tilknytning til Norge. Norge er et kjøpesterkt marked for mange EU-land, med hensyn til både varer og tjenester. Videre trenger EU energi, fisk, mineraler og metaller, hvilket Norge kan eksportere til EU. 

Nei til EU mener det er en stor svakhet at utvalget avviser andre tilknytningsformer til EU enn EØS, samtidig som utvalget ikke har utredet dette.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024. (Faksimile: UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.