Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024.

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

– Jeg vil begynne med at debatt om EU er viktig og jeg vil anbefale alle å lese vår egen folkestyrerapport, «30 år med EØS-avtalen», som et supplement til den offentlige. Jeg tror de to sett i sammenheng vil være med å gi en enda bredere og bedre debatt, sa Einar Frogner. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av en grundig behandling av regelverk før det tas inn i EØS-avtalen. Dette av hensyn til folkestyret, både nasjonalt og lokalt. Nei til EU mener dette vil bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. 

Les resten av  innlegget til Einar Frogner under: 

Samarbeid med EU utover EØS-avtalens formål kan organiseres gjennom egne avtaler i den grad samarbeidet er ønskelig og respekterer norsk suverenitet. 

Tilknytningen til EUs energiunion skader næringsutvikling i Norge 

Tilslutningen til EUs energiunion har resultert i økt krafteksport ut av landet og høyere strømpriser i Norge (prissmitte). Norske myndigheter er fratatt muligheter til å styre krafthandelen med EU og dermed strømprisen. 

Utsiktene til varig høyere strømpriser i store deler av Norge skaper usikkerhet for norsk industri og næringsliv. Klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, styrt av EUs markedsregler. Dette gjør det langt mer krevende å kutte klimautslipp og omstille næringslivet i Norge. 

Tvilsom gevinst av EØS 

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredeler av USA. Kina har også passert EU i størrelse. Slik sett har EUs indre marked vært preget av økonomisk stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden. 

EØS-utredningen belyser ikke den negative utviklingen for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig. 

EØS-utredningen klargjør ikke hva som er nullalternativet det sammenlignes med når det anføres at handelen har økt kraftig på grunn av EØS. Det er lite troverdig at handelen skulle bli redusert med en tredel uten EØS-avtalen. EØS-utredningen gir ikke noen forklaring på hvordan det skulle skje. 

EUs felles landbrukspolitikk er utenfor EØS-avtalen. Norge skulle i utgangspunktet ha samme tollbeskyttelse på import av matvarer fra EU som på import fra andre deler av verden, men dette prinsippet uthules av EØS-avtalens artikkel 19. Importen av mat fra EU er mangedobla. Nei til EU mener ubalansen er i strid med EØS-avtalens forutsetninger og gir grunnlag for en reforhandling som begrenser EUs tollfrie landbrukskvoter.

Arbeidsliv 

EØS-avtalen har forandret norsk arbeidsliv dramatisk. Norske lover og regler for arbeidslivet har blitt endret som indirekte og direkte følger av EØS-avtalen. Utvalget skriver: «Den norske arbeidslivsmodellen er bygd på et velfungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, små forskjeller og høy produktivitet». Nei til EU er enig i viktighet av å bevare den norske arbeidslivsmodellen, men vi er bekymret for at EØS-avtalen nettopp svekker denne modellen. 

De siste årenes konflikt rundt innleieforbundet viser hvordan EØS-regler begrenser norske regler for et ryddig arbeidsliv. I etterkant av regjeringens forbud mot å leie inn fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold, sendte ESA et kritisk brev til regjeringen om at forbudet trolig var i strid med EØS-avtalen og EUs vikarbyrådirektiv. Vi ser stor motstand fra EU når regjeringen med for eksempel innleieforbudet har forsøkt å sikre et organisert arbeidsliv. 

Erfaringer fra andre lands avtaler med EU 

Utvalget er ikke bedt om å vurdere alternativer for Norge, og har kun beskrevet noen andre lands erfaringer med handelsavtaler med EU.

Nei til EU vil påpeke at avtalene EU har med Sveits og Storbritannia omtales i overkant negativt. Premissene for forhandlingene med EU og Sveits viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet. 

EU tjener på gode handelsforhold og tilknytning til Norge. Norge er et kjøpesterkt marked for mange EU-land, med hensyn til både varer og tjenester. Videre trenger EU energi, fisk, mineraler og metaller, hvilket Norge kan eksportere til EU. 

Nei til EU mener det er en stor svakhet at utvalget avviser andre tilknytningsformer til EU enn EØS, samtidig som utvalget ikke har utredet dette.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024. (Faksimile: UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Seminar og fanemarkering i regi av Industriaksjonen

01. april 2025

Oslo 26. mars 2025 Kort oppsuppering av fylkesleiar Toril Mongstad.  

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!

Norge som et selvstendig land i verden, ikke i EU

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi vil ha norske politikere som forstår at de er valgt for å representere folket og for å jobbe for norske interesser, og ikke for å være EUs agenter i Norge.

Politisk kontroll over krafta

17. mars 2025

Uttalelse fra årsmøtet i Buskerud Nei til EU 2025. Vi krever at politikerne tar tilbake kontroll over vår egen kraft ved å ta strømmen av markedet og sørge for at strømmen selges til selvkost.

Fornybardirektivet: Mer marked og mindre demokrati

14. mars 2025

​​​​​​​Fornybardirektivet finnes i flere versjoner. Felles for dem er mer markedsordninger og hastebehandling av kraftutbygging. Vi har gjennomgått noen sentrale deler av fornybardirektivene fra 2018 og 2023, og sett på likhetene og forskjellene.

Klokka tikker i skogen

10. mars 2025

Fornybardirektivet er akkurat det norsk natur ikke trenger nå.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

27. feb. 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.