Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024.

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

– Jeg vil begynne med at debatt om EU er viktig og jeg vil anbefale alle å lese vår egen folkestyrerapport, «30 år med EØS-avtalen», som et supplement til den offentlige. Jeg tror de to sett i sammenheng vil være med å gi en enda bredere og bedre debatt, sa Einar Frogner. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av en grundig behandling av regelverk før det tas inn i EØS-avtalen. Dette av hensyn til folkestyret, både nasjonalt og lokalt. Nei til EU mener dette vil bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. 

Les resten av  innlegget til Einar Frogner under: 

Samarbeid med EU utover EØS-avtalens formål kan organiseres gjennom egne avtaler i den grad samarbeidet er ønskelig og respekterer norsk suverenitet. 

Tilknytningen til EUs energiunion skader næringsutvikling i Norge 

Tilslutningen til EUs energiunion har resultert i økt krafteksport ut av landet og høyere strømpriser i Norge (prissmitte). Norske myndigheter er fratatt muligheter til å styre krafthandelen med EU og dermed strømprisen. 

Utsiktene til varig høyere strømpriser i store deler av Norge skaper usikkerhet for norsk industri og næringsliv. Klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, styrt av EUs markedsregler. Dette gjør det langt mer krevende å kutte klimautslipp og omstille næringslivet i Norge. 

Tvilsom gevinst av EØS 

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredeler av USA. Kina har også passert EU i størrelse. Slik sett har EUs indre marked vært preget av økonomisk stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden. 

EØS-utredningen belyser ikke den negative utviklingen for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig. 

EØS-utredningen klargjør ikke hva som er nullalternativet det sammenlignes med når det anføres at handelen har økt kraftig på grunn av EØS. Det er lite troverdig at handelen skulle bli redusert med en tredel uten EØS-avtalen. EØS-utredningen gir ikke noen forklaring på hvordan det skulle skje. 

EUs felles landbrukspolitikk er utenfor EØS-avtalen. Norge skulle i utgangspunktet ha samme tollbeskyttelse på import av matvarer fra EU som på import fra andre deler av verden, men dette prinsippet uthules av EØS-avtalens artikkel 19. Importen av mat fra EU er mangedobla. Nei til EU mener ubalansen er i strid med EØS-avtalens forutsetninger og gir grunnlag for en reforhandling som begrenser EUs tollfrie landbrukskvoter.

Arbeidsliv 

EØS-avtalen har forandret norsk arbeidsliv dramatisk. Norske lover og regler for arbeidslivet har blitt endret som indirekte og direkte følger av EØS-avtalen. Utvalget skriver: «Den norske arbeidslivsmodellen er bygd på et velfungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, små forskjeller og høy produktivitet». Nei til EU er enig i viktighet av å bevare den norske arbeidslivsmodellen, men vi er bekymret for at EØS-avtalen nettopp svekker denne modellen. 

De siste årenes konflikt rundt innleieforbundet viser hvordan EØS-regler begrenser norske regler for et ryddig arbeidsliv. I etterkant av regjeringens forbud mot å leie inn fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold, sendte ESA et kritisk brev til regjeringen om at forbudet trolig var i strid med EØS-avtalen og EUs vikarbyrådirektiv. Vi ser stor motstand fra EU når regjeringen med for eksempel innleieforbudet har forsøkt å sikre et organisert arbeidsliv. 

Erfaringer fra andre lands avtaler med EU 

Utvalget er ikke bedt om å vurdere alternativer for Norge, og har kun beskrevet noen andre lands erfaringer med handelsavtaler med EU.

Nei til EU vil påpeke at avtalene EU har med Sveits og Storbritannia omtales i overkant negativt. Premissene for forhandlingene med EU og Sveits viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet. 

EU tjener på gode handelsforhold og tilknytning til Norge. Norge er et kjøpesterkt marked for mange EU-land, med hensyn til både varer og tjenester. Videre trenger EU energi, fisk, mineraler og metaller, hvilket Norge kan eksportere til EU. 

Nei til EU mener det er en stor svakhet at utvalget avviser andre tilknytningsformer til EU enn EØS, samtidig som utvalget ikke har utredet dette.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024. (Faksimile: UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.