Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024.

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

– Jeg vil begynne med at debatt om EU er viktig og jeg vil anbefale alle å lese vår egen folkestyrerapport, «30 år med EØS-avtalen», som et supplement til den offentlige. Jeg tror de to sett i sammenheng vil være med å gi en enda bredere og bedre debatt, sa Einar Frogner. 

– Nei til EU vil understreke viktigheten av en grundig behandling av regelverk før det tas inn i EØS-avtalen. Dette av hensyn til folkestyret, både nasjonalt og lokalt. Nei til EU mener dette vil bryte med regjeringens Hurdalsplattform om å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen for å ivareta norske interesser. 

Les resten av  innlegget til Einar Frogner under: 

Samarbeid med EU utover EØS-avtalens formål kan organiseres gjennom egne avtaler i den grad samarbeidet er ønskelig og respekterer norsk suverenitet. 

Tilknytningen til EUs energiunion skader næringsutvikling i Norge 

Tilslutningen til EUs energiunion har resultert i økt krafteksport ut av landet og høyere strømpriser i Norge (prissmitte). Norske myndigheter er fratatt muligheter til å styre krafthandelen med EU og dermed strømprisen. 

Utsiktene til varig høyere strømpriser i store deler av Norge skaper usikkerhet for norsk industri og næringsliv. Klimavennlig strøm eksporteres ut av landet, styrt av EUs markedsregler. Dette gjør det langt mer krevende å kutte klimautslipp og omstille næringslivet i Norge. 

Tvilsom gevinst av EØS 

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen. EUs økonomi var litt større enn USAs frem til finanskrisen i 2008. Nå er derimot EUs samlede økonomi to tredeler av USA. Kina har også passert EU i størrelse. Slik sett har EUs indre marked vært preget av økonomisk stagnasjon sammenlignet med andre deler av verden. 

EØS-utredningen belyser ikke den negative utviklingen for handelen med varer fra fastlandsnæringene. Her har Norge gjennom årene med EØS-avtalen fått et økende underskudd overfor EU, de siste ti årene mellom 120 og 160 milliarder kroner årlig. 

EØS-utredningen klargjør ikke hva som er nullalternativet det sammenlignes med når det anføres at handelen har økt kraftig på grunn av EØS. Det er lite troverdig at handelen skulle bli redusert med en tredel uten EØS-avtalen. EØS-utredningen gir ikke noen forklaring på hvordan det skulle skje. 

EUs felles landbrukspolitikk er utenfor EØS-avtalen. Norge skulle i utgangspunktet ha samme tollbeskyttelse på import av matvarer fra EU som på import fra andre deler av verden, men dette prinsippet uthules av EØS-avtalens artikkel 19. Importen av mat fra EU er mangedobla. Nei til EU mener ubalansen er i strid med EØS-avtalens forutsetninger og gir grunnlag for en reforhandling som begrenser EUs tollfrie landbrukskvoter.

Arbeidsliv 

EØS-avtalen har forandret norsk arbeidsliv dramatisk. Norske lover og regler for arbeidslivet har blitt endret som indirekte og direkte følger av EØS-avtalen. Utvalget skriver: «Den norske arbeidslivsmodellen er bygd på et velfungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, små forskjeller og høy produktivitet». Nei til EU er enig i viktighet av å bevare den norske arbeidslivsmodellen, men vi er bekymret for at EØS-avtalen nettopp svekker denne modellen. 

De siste årenes konflikt rundt innleieforbundet viser hvordan EØS-regler begrenser norske regler for et ryddig arbeidsliv. I etterkant av regjeringens forbud mot å leie inn fra bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold, sendte ESA et kritisk brev til regjeringen om at forbudet trolig var i strid med EØS-avtalen og EUs vikarbyrådirektiv. Vi ser stor motstand fra EU når regjeringen med for eksempel innleieforbudet har forsøkt å sikre et organisert arbeidsliv. 

Erfaringer fra andre lands avtaler med EU 

Utvalget er ikke bedt om å vurdere alternativer for Norge, og har kun beskrevet noen andre lands erfaringer med handelsavtaler med EU.

Nei til EU vil påpeke at avtalene EU har med Sveits og Storbritannia omtales i overkant negativt. Premissene for forhandlingene med EU og Sveits viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet. 

EU tjener på gode handelsforhold og tilknytning til Norge. Norge er et kjøpesterkt marked for mange EU-land, med hensyn til både varer og tjenester. Videre trenger EU energi, fisk, mineraler og metaller, hvilket Norge kan eksportere til EU. 

Nei til EU mener det er en stor svakhet at utvalget avviser andre tilknytningsformer til EU enn EØS, samtidig som utvalget ikke har utredet dette.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner viser fram rapporten «30 år med EØS-avtalen» fra Nei til EUs folkestyreutvalg på Utenriksdepartementets høring om Eldring-rapporten, 13. november 2024. (Faksimile: UD)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.