Statlig støtte til kampanjen for å velge islandsk er en torn i øyet på EØS-politiet ESA.

– Favorisering av eget næringsliv er forbudt, sier ESA

Island kan bli dratt inn for EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen. «Forbrytelsen» består i at landets regjering har støttet en kampanje for å få islendinger til å velge varer og tjenester fra hjemlandet, for å få fart på økonomien under pandemien.

Íslenskt, gjörið svo vel. Dette har vært slagordet i en kampanje for å styrke islandsk økonomi og skjerme arbeidsplasser etter at landet blei ramma av korona-epidemien. En omtrentlig norsk oversettelse er «Islandsk, ja takk». Kampanjen oppfordrer kunder og forbrukere til å velge islandske produkter og tjenester.

Den islandske staten har støttet kampanjen økonomisk sammen med åtte interesseorganisasjoner fra industri og næringsliv. Dette har falt ESA tungt for brystet, og har avfødt en ny begrunnet uttalelse fra EØS-tilsynet som en siste advarsel til islendingene.

Politisk tilslutning til kampanjen fra fiskeri- og turistministeren gjør saken enda verre, mener ESA, som allerede i 2020 anklaget Island for brudd på EØS-avtalens regler om uhemmet flyt av varer og tjenester i EØS-området. ESA mener også at islendingene har forbrutt seg mot statsstøttereglene, innkjøpsdirektivet og direktivet for offentlige anskaffelser.

En forbrytelse mot EØS å oppmuntre til å velge islandsk

Ikke mindre enn tre artikler i EØS-avtalen er brutt, ifølge EØS-politiet; nærmere bestemt artiklene 3, 11 og 36. Artikkel 11 handler om forbud mot kvantitative importrestriksjoner, mens artikkel 36 forbyr restriksjoner på å yte tjenester på tvers av grensene i EØS. Kampanjen er en oppfordring til å velge varer og tjenester fra Island, ikke noe forbud mot å velge leverandører fra andre land – uten at det gjør inntrykk på ESA.

Teksten fortsetter nedenfor illustrasjonen.

faksimile-frettarbladid
ESA dokumenterer i sin uttalelse den islandske «forbrytelsen», blant annet med faksimile av denne annonsen fra Fréttirbladid.

Island har svart med at en produsent på Island ikke nødvendigvis har islandske eiere, og at artikkel 13 i avtalen gir anledning til inngrep når dette er begrunnet med bl.a. vern om menneskers og dyrs liv og helse, som under en pandemi. ESA avviser begrunnelsen som ikke holdbar.

Etter flere brevvekslinger konkluderer ESA i desember 2021 med at Island ikke oppfyller sine EØS-forpliktelser til å sikre den frie bevegelsen av varer og tjenester, og at tiltakene ikke lar seg rettferdiggjøre ved å vise til pandemien. ESA viser blant annet til at EU-domstolen konkluderte med at en tilsvarende irsk kampanje, «Buy Irish», var i strid med EU-retten.

Island får nye tre måneder til å forklare eller innrette seg, før ESA vil vurdere å fremme saken for EFTA-domstolen.

I tida som kommer må finansminister Trygve Slagsvold Vedum og andre regjeringsmedlemmer vokte seg for å komme med flere oppfordringer til folk om å støtte lokale bedrifter som sliter under nye koronarestriksjoner.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Statlig støtte til kampanjen for å velge islandsk er en torn i øyet på EØS-politiet ESA.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Er EUs energisparemål effektivt?

28. mars 2025

Energieffektiviseringsdirektivet kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv.

Aksjonsdag 26. mars: Veto mot EUs fjerde Energipakke

24. mars 2025

Industriaksjonen i lag med en rekke LO lokalorganisasjoner arrangerer aksjonsdag onsdag 26. mars. Bli med du også!