Nei til EUs advokat Bent Endresen prosederer i ACER-saken for Høyesterett 14. januar 2021.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

Nei til EUs advokater fortsatte sin prosedyre på ACER-sakens andre dag i Høyesterett. Advokatene begrunnet nå nærmere hvorfor søksmålet kan fremmes for domstolene, som er det spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til i denne omgang.

Advokat Bent Endresen understreket at Nei til EU har behov for å få prøvd saken nå, og ikke kan vente på for eksempel en avgjørelse fra RME, Reguleringsmyndigheten for energi. Endresen viste til EU- og EØS-rettens dynamiske karakter:

– Det kommer stadig nye regler. Energipakke 3 følges av pakke 4. Suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Det synes formålsløst å angripe bare én forskrift, eller vente på at det kommer en forvaltningsavgjørelse. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til.

Det danske Maastrichtunntaket

I Danmark har søksmål mot både Maastricht- og Lisboa-traktaten for brudd på Grunnloven vært oppe i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett åpnet for at det også finnes et slikt «Maastrichtunntak» i norsk rett, for såkalt abstrakt søksmål, men retten mente at det bare kunne gjelde saker av grunnleggende betydning for hele samfunnet og at dette ikke er tilfelle i Nei til EUs søksmål.

Endresen anførte at Lagmannsretten med dette anvender Maastrichtunntaket feil og setter terskelen for høyt. Endresen trakk frem som det vesentlige kriteriet i de danske dommene at saksøkerne har «væsentlig interesse» i å få prøvet saken. Om Lagmansrettens terskel påpekte Endresen:

– Det vil være for krevende at hele samfunnet skal være berørt av problemstillingen, det må være tilstrekkelig at kravet angår en geografisk eller demografisk del av samfunnet. ACER-søksmålet er av vesentlig betydning. Dette er en sak som griper inn i en betydelig del av industrien og kan ha betydning for den bredere befolkning.

Endresen trakk også frem annen internasjonal rettspraksis:

– I Nederland, Tyskland og Storbritannia får borgere og organisasjoner prøvd slike søksmål som det Staten vil hindre Nei til EU fra å fremme for norske domstoler, påpekte Nei til EUs advokat.

– Hensiktsmessig å prøve saken nå

Videre viste Endresen til flere tidligere dommer der Høyesterett har foretatt en abstrakt prøving av lovgivning.

– Disse sakene illustrerer at spørsmålet om hva som er et «abstrakt» rettskrav ikke er et prinsipielt spørsmål, men et spørsmål som løses på skjønnsmessig grunnlag ut fra blant annet en hensiktsmessighetsvurdering, fortalte Endresen, og la til:

­– Det hensiktsmessige i vårt tilfelle er å gjøre en samlet vurdering av den suverenitetsavståelsen Stortinget vedtok, slik Nei til EU krever i søksmålet.

Endresen anførte at å akseptere Nei til EUs søksmål handler om viktige demokratiske prinsipper:

– Man kan få prøvd om Stortinget overholder Grunnloven med sine vedtak. For å sikre at dette ikke er et domene som overlates til Stortingets alminnelige flertall, slik at dette flertallet i realiteten kan stemme vekk Grunnlovens § 115. Dette handler om maktfordelingsprinsippet. Høyesterett bes være bevisst sin rolle som kontrollør av at Grunnloven følges.

Uholdbart å avvise saken med en selektiv forhåndsprøving

Høyesterett skal også ta stilling til anvendelsen av et «Maastrichtunntak» på det konkrete saksforholdet (subsumsjonen).

Utgangspunktet bør være at retten legger til grunn de virkninger av en dom i saksøkers favør som fremtrer som de mest sannsynlige, prosederte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld, og uttalte videre:

– Men i tilfeller hvor bevistemaet er vanskelig å belyse uten en meget omfattende bevisførsel, bør søksmålet fremmes når det er en rimelig sannsynlighet for at det som pretenderes om virkninger er holdbart.

Brygfjeld gikk videre nærmere innpå hvorfor Lagmannsretten har anvendt Maastrichtunntaket på en uholdbar måte. Lagmannsretten har gjort de danske dommenes gjengivelse av partenes uenighet, der saksøkerne mente traktaten ville få konsekvenser for hele det danske samfunnet, til en terskel for når slike søksmål skal tillates i norsk rett.

– Det vil altså si at en prøving av realitetene er nødvendig for å ta stilling til om saksøker har rettslig interesse i å få fremmet søksmålet, altså en prejudisiell prøving av uenigheten i hovedsaken. Dette illustreres godt ved at Lagmannsretten på den ene siden har vektlagt at forsyning av elektrisk kraft er et grunnleggende samfunnsspørsmål, og på den annen side hevder retten at avståelsen av myndighet bare gjelder forvaltningsmyndighet av begrenset karakter og ikke lovgivningsmyndighet, og at vedtak retter seg mot en begrenset krets, påpekte Brygfjeld.

Dermed har Lagmannsretten avvist søksmålet på grunnlag av en selektiv forhåndsprøving av hovedsaken:

– Skal retten først vurdere kravet om myndighetsavståelsen er «lite inngripende» eller ikke må man foreta en prøving av spørsmålet i sin fulle bredde. Det vil si at alle hensynene som tradisjonelt inngår i denne vurdering i praksis må vurderes – ikke bare enkelte av hensynene, uttalte Brygfjeld avslutningsvis for Høyesterett.

Saken fortsetter fredag 15. januar og mandag 18. januar med Regjeringsadvokatens prosedyre. På mandag vil det dessuten være replikker fra begge partene.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Bent Endresen prosederer i ACER-saken for Høyesterett 14. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.