Nei til EUs advokat Bent Endresen prosederer i ACER-saken for Høyesterett 14. januar 2021.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

Nei til EUs advokater fortsatte sin prosedyre på ACER-sakens andre dag i Høyesterett. Advokatene begrunnet nå nærmere hvorfor søksmålet kan fremmes for domstolene, som er det spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til i denne omgang.

Advokat Bent Endresen understreket at Nei til EU har behov for å få prøvd saken nå, og ikke kan vente på for eksempel en avgjørelse fra RME, Reguleringsmyndigheten for energi. Endresen viste til EU- og EØS-rettens dynamiske karakter:

– Det kommer stadig nye regler. Energipakke 3 følges av pakke 4. Suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Det synes formålsløst å angripe bare én forskrift, eller vente på at det kommer en forvaltningsavgjørelse. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til.

Det danske Maastrichtunntaket

I Danmark har søksmål mot både Maastricht- og Lisboa-traktaten for brudd på Grunnloven vært oppe i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett åpnet for at det også finnes et slikt «Maastrichtunntak» i norsk rett, for såkalt abstrakt søksmål, men retten mente at det bare kunne gjelde saker av grunnleggende betydning for hele samfunnet og at dette ikke er tilfelle i Nei til EUs søksmål.

Endresen anførte at Lagmannsretten med dette anvender Maastrichtunntaket feil og setter terskelen for høyt. Endresen trakk frem som det vesentlige kriteriet i de danske dommene at saksøkerne har «væsentlig interesse» i å få prøvet saken. Om Lagmansrettens terskel påpekte Endresen:

– Det vil være for krevende at hele samfunnet skal være berørt av problemstillingen, det må være tilstrekkelig at kravet angår en geografisk eller demografisk del av samfunnet. ACER-søksmålet er av vesentlig betydning. Dette er en sak som griper inn i en betydelig del av industrien og kan ha betydning for den bredere befolkning.

Endresen trakk også frem annen internasjonal rettspraksis:

– I Nederland, Tyskland og Storbritannia får borgere og organisasjoner prøvd slike søksmål som det Staten vil hindre Nei til EU fra å fremme for norske domstoler, påpekte Nei til EUs advokat.

– Hensiktsmessig å prøve saken nå

Videre viste Endresen til flere tidligere dommer der Høyesterett har foretatt en abstrakt prøving av lovgivning.

– Disse sakene illustrerer at spørsmålet om hva som er et «abstrakt» rettskrav ikke er et prinsipielt spørsmål, men et spørsmål som løses på skjønnsmessig grunnlag ut fra blant annet en hensiktsmessighetsvurdering, fortalte Endresen, og la til:

­– Det hensiktsmessige i vårt tilfelle er å gjøre en samlet vurdering av den suverenitetsavståelsen Stortinget vedtok, slik Nei til EU krever i søksmålet.

Endresen anførte at å akseptere Nei til EUs søksmål handler om viktige demokratiske prinsipper:

– Man kan få prøvd om Stortinget overholder Grunnloven med sine vedtak. For å sikre at dette ikke er et domene som overlates til Stortingets alminnelige flertall, slik at dette flertallet i realiteten kan stemme vekk Grunnlovens § 115. Dette handler om maktfordelingsprinsippet. Høyesterett bes være bevisst sin rolle som kontrollør av at Grunnloven følges.

Uholdbart å avvise saken med en selektiv forhåndsprøving

Høyesterett skal også ta stilling til anvendelsen av et «Maastrichtunntak» på det konkrete saksforholdet (subsumsjonen).

Utgangspunktet bør være at retten legger til grunn de virkninger av en dom i saksøkers favør som fremtrer som de mest sannsynlige, prosederte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld, og uttalte videre:

– Men i tilfeller hvor bevistemaet er vanskelig å belyse uten en meget omfattende bevisførsel, bør søksmålet fremmes når det er en rimelig sannsynlighet for at det som pretenderes om virkninger er holdbart.

Brygfjeld gikk videre nærmere innpå hvorfor Lagmannsretten har anvendt Maastrichtunntaket på en uholdbar måte. Lagmannsretten har gjort de danske dommenes gjengivelse av partenes uenighet, der saksøkerne mente traktaten ville få konsekvenser for hele det danske samfunnet, til en terskel for når slike søksmål skal tillates i norsk rett.

– Det vil altså si at en prøving av realitetene er nødvendig for å ta stilling til om saksøker har rettslig interesse i å få fremmet søksmålet, altså en prejudisiell prøving av uenigheten i hovedsaken. Dette illustreres godt ved at Lagmannsretten på den ene siden har vektlagt at forsyning av elektrisk kraft er et grunnleggende samfunnsspørsmål, og på den annen side hevder retten at avståelsen av myndighet bare gjelder forvaltningsmyndighet av begrenset karakter og ikke lovgivningsmyndighet, og at vedtak retter seg mot en begrenset krets, påpekte Brygfjeld.

Dermed har Lagmannsretten avvist søksmålet på grunnlag av en selektiv forhåndsprøving av hovedsaken:

– Skal retten først vurdere kravet om myndighetsavståelsen er «lite inngripende» eller ikke må man foreta en prøving av spørsmålet i sin fulle bredde. Det vil si at alle hensynene som tradisjonelt inngår i denne vurdering i praksis må vurderes – ikke bare enkelte av hensynene, uttalte Brygfjeld avslutningsvis for Høyesterett.

Saken fortsetter fredag 15. januar og mandag 18. januar med Regjeringsadvokatens prosedyre. På mandag vil det dessuten være replikker fra begge partene.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Bent Endresen prosederer i ACER-saken for Høyesterett 14. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Selvmotsigende fra Energikommisjonen 

01. feb. 2023

Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen vil ha mer kraft prisgitt et EU-styrt marked. Samtidig snakker den om «et markedsbasert system under sterk statlig styring». 

Faglig formøte under Trondheimskonferansen 2023 

01. feb. 2023

Som vanlig deltok Nei til EU ved Faglig utvalg med et formøte før årets Trondheimskonferanse. Vi satte fokus på strømpriskrisa og veien ut av den. 

Kvikk og fiks

30. jan. 2023

Olje- og energiminister Terje Lien Aasland har mye å lære av MacGyver.

I full spagat

24. jan. 2023

Regjeringsadvokaten kan bare vinne Acer-saken om domstolene lukker døra ut til den virkelige verden en gang for alle.

ACER-søksmålet går til kjernen i strømpriskrisen

19. jan. 2023

Regjering og storting står ikke fritt til å uthule norsk suverenitet. Grunnlovens mindretallsvern og nasjonal kontroll over strømprisen i Norge er sentrale tema i ACER-anken til Høyesterett.

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

EUs energiun​​​​​​​ion og norsk energilov

19. des. 2022

EØS kan føre til at ele​​​​​​​ktrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

15. des. 2022

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Må EØS-regler alltid gå foran?

09. des. 2022

​​​​​​​Et forslag om å endre den norske EØS-loven for å utvide handlingsrommet i EØS har blitt nedstemt av stortingsflertallet. Rødt, SV, Frp og Pasientfokus stemte for forslaget. Ap, Sp, H, V, KrF og MDG stemte mot.