Nei til EUs advokat Bent Endresen prosederer i ACER-saken for Høyesterett 14. januar 2021.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

Nei til EUs advokater fortsatte sin prosedyre på ACER-sakens andre dag i Høyesterett. Advokatene begrunnet nå nærmere hvorfor søksmålet kan fremmes for domstolene, som er det spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til i denne omgang.

Advokat Bent Endresen understreket at Nei til EU har behov for å få prøvd saken nå, og ikke kan vente på for eksempel en avgjørelse fra RME, Reguleringsmyndigheten for energi. Endresen viste til EU- og EØS-rettens dynamiske karakter:

– Det kommer stadig nye regler. Energipakke 3 følges av pakke 4. Suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Det synes formålsløst å angripe bare én forskrift, eller vente på at det kommer en forvaltningsavgjørelse. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til.

Det danske Maastrichtunntaket

I Danmark har søksmål mot både Maastricht- og Lisboa-traktaten for brudd på Grunnloven vært oppe i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett åpnet for at det også finnes et slikt «Maastrichtunntak» i norsk rett, for såkalt abstrakt søksmål, men retten mente at det bare kunne gjelde saker av grunnleggende betydning for hele samfunnet og at dette ikke er tilfelle i Nei til EUs søksmål.

Endresen anførte at Lagmannsretten med dette anvender Maastrichtunntaket feil og setter terskelen for høyt. Endresen trakk frem som det vesentlige kriteriet i de danske dommene at saksøkerne har «væsentlig interesse» i å få prøvet saken. Om Lagmansrettens terskel påpekte Endresen:

– Det vil være for krevende at hele samfunnet skal være berørt av problemstillingen, det må være tilstrekkelig at kravet angår en geografisk eller demografisk del av samfunnet. ACER-søksmålet er av vesentlig betydning. Dette er en sak som griper inn i en betydelig del av industrien og kan ha betydning for den bredere befolkning.

Endresen trakk også frem annen internasjonal rettspraksis:

– I Nederland, Tyskland og Storbritannia får borgere og organisasjoner prøvd slike søksmål som det Staten vil hindre Nei til EU fra å fremme for norske domstoler, påpekte Nei til EUs advokat.

– Hensiktsmessig å prøve saken nå

Videre viste Endresen til flere tidligere dommer der Høyesterett har foretatt en abstrakt prøving av lovgivning.

– Disse sakene illustrerer at spørsmålet om hva som er et «abstrakt» rettskrav ikke er et prinsipielt spørsmål, men et spørsmål som løses på skjønnsmessig grunnlag ut fra blant annet en hensiktsmessighetsvurdering, fortalte Endresen, og la til:

­– Det hensiktsmessige i vårt tilfelle er å gjøre en samlet vurdering av den suverenitetsavståelsen Stortinget vedtok, slik Nei til EU krever i søksmålet.

Endresen anførte at å akseptere Nei til EUs søksmål handler om viktige demokratiske prinsipper:

– Man kan få prøvd om Stortinget overholder Grunnloven med sine vedtak. For å sikre at dette ikke er et domene som overlates til Stortingets alminnelige flertall, slik at dette flertallet i realiteten kan stemme vekk Grunnlovens § 115. Dette handler om maktfordelingsprinsippet. Høyesterett bes være bevisst sin rolle som kontrollør av at Grunnloven følges.

Uholdbart å avvise saken med en selektiv forhåndsprøving

Høyesterett skal også ta stilling til anvendelsen av et «Maastrichtunntak» på det konkrete saksforholdet (subsumsjonen).

Utgangspunktet bør være at retten legger til grunn de virkninger av en dom i saksøkers favør som fremtrer som de mest sannsynlige, prosederte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld, og uttalte videre:

– Men i tilfeller hvor bevistemaet er vanskelig å belyse uten en meget omfattende bevisførsel, bør søksmålet fremmes når det er en rimelig sannsynlighet for at det som pretenderes om virkninger er holdbart.

Brygfjeld gikk videre nærmere innpå hvorfor Lagmannsretten har anvendt Maastrichtunntaket på en uholdbar måte. Lagmannsretten har gjort de danske dommenes gjengivelse av partenes uenighet, der saksøkerne mente traktaten ville få konsekvenser for hele det danske samfunnet, til en terskel for når slike søksmål skal tillates i norsk rett.

– Det vil altså si at en prøving av realitetene er nødvendig for å ta stilling til om saksøker har rettslig interesse i å få fremmet søksmålet, altså en prejudisiell prøving av uenigheten i hovedsaken. Dette illustreres godt ved at Lagmannsretten på den ene siden har vektlagt at forsyning av elektrisk kraft er et grunnleggende samfunnsspørsmål, og på den annen side hevder retten at avståelsen av myndighet bare gjelder forvaltningsmyndighet av begrenset karakter og ikke lovgivningsmyndighet, og at vedtak retter seg mot en begrenset krets, påpekte Brygfjeld.

Dermed har Lagmannsretten avvist søksmålet på grunnlag av en selektiv forhåndsprøving av hovedsaken:

– Skal retten først vurdere kravet om myndighetsavståelsen er «lite inngripende» eller ikke må man foreta en prøving av spørsmålet i sin fulle bredde. Det vil si at alle hensynene som tradisjonelt inngår i denne vurdering i praksis må vurderes – ikke bare enkelte av hensynene, uttalte Brygfjeld avslutningsvis for Høyesterett.

Saken fortsetter fredag 15. januar og mandag 18. januar med Regjeringsadvokatens prosedyre. På mandag vil det dessuten være replikker fra begge partene.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokat Bent Endresen prosederer i ACER-saken for Høyesterett 14. januar 2021.

reLATERT

Se alle arrangementer

Sjølstyre kommer ikke alltid gratis

19. okt. 2021

Hva om det nå likevel kan komme til å koste Norge noe i kroner og øre å forlate EØS?

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Samfunnsdebatten om EØS 

14. okt. 2021

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.