– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.
Nei til EU deltok på åpen høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité mandag 4. februar 2019, om representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Arne Nævra om å utrede alternativer til EØS-avtalen (Dokument 8:58 S (2018-2019))
Europautredningen i 2012 fikk ikke mandat til å vurdere alternativer til EØS-avtalen.
– En viktig og nødvendig EØS-debatt er i gang. Fellesforbundet i Bergen og omegn, LO-forbundets største avdeling har enstemmig vedtatt at Norge må gå ut av EØS etter at EU-retten er satt foran Høyesterett i saken om reise, kost og losji for utenlandske arbeidere som reiser fra sine hjemland.
Da stortingsflertallet vedtok ACER-saken, var det på tvers av LO, en rekke organisasjoner, mot et flertall i befolkningen og Grunnlovens krav til suverenitetsavståelse.
– Nei til EU har reist søksmål mot Staten, ved Erna Solberg. Vi krever at EUs energipakke 3 ikke gjennomføres siden Stortingets vedtak er i strid med Grunnloven og derfor ugyldig.
Handel utenfor EØS
Snart forlater Storbritannia EU. Storbritannia er vårt største eksportmarked med 25 prosent. Denne handelen skal i fremtiden skje utenfor EU og EØS.
– EØS-tilhengere påstår at EØS-avtalen er eneste avtalen som sikrer norske interesser.
– De aller fleste land handler med EU uten EØS-avtalen, og 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS. En EØS-avtale som stadig endres skaper usikkerhet for norsk arbeidsliv, offentlige tjenester og næringsliv.
– Da EØS-avtalen ble inngått var det en forutsetning at avtalen skulle være folkerettslig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. EFTA-landene og EU skulle være to atskilte «pilarer». Dette to-pilarsystemet er satt under press. Beslutningsmyndighet er overført, formelt eller reelt, fra norske myndigheter til EU-byråer.
EØS-avtalen er på mange områder blitt noe annet enn forutsatt.
– Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestilling, distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet er eksempler der avtalen griper inn i helt annen grad enn forutsatt. Etter 25 år med EØS er tiden overmoden for en offentlig utredning av alternativer til dagens EØS-avtale.
Ulike avtalemodeller
– Utredningen må beskrive ulike avtalemodeller mellom Norge og EU, og også vurdere handelssamarbeidet i EFTA. Innholdet i WTO-regelverket og frihandelsavtalen fra 1973 kan tjene som en basismodell. En annen modell kan være Sveits sitt utbygde, bilaterale avtaleverk med EU. En tredje modell kan være innholdet i de siste handelsavtalene EU har inngått med Canada (CETA), Japan (JEFTA) og Sør-Korea (KOREU).
– Nei til EU støtter alle forslag i Stortinget om en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Alle partier, uansett syn på EØS-avtalen, bør si ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter, sa Kleveland i høringen.
Stort bilde: Liv Signe Navarsete (SP), Kathrine Kleveland og Audun Lysbakken (SV) på Stortingets høring 4. februar. Foto: Bent-Joacim Bentzen
