- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.
Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell M. Brygfjeld (Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall) har nå levert anken i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil i lovtolkningen, lovanvendelsen og i bevisvurderingen da ACER-søksmålet ble avvist. Anken går til Borgarting lagmannsrett. Ankegrunnlaget er oppsummert slik:
«Konkret anføres det at tingretten har forstått tvl. § 1-3 feil for så vidt angår innholdet av «rettskrav», at tingretten har tatt feil når det er lagt til grunn at søksmålet dreier seg om et «abstrakt rettsforhold» og at Nei til EU mangler aktuell interesse i å fremme søksmålet. Endelig har tingretten tatt feil når det gjelder bedømmelsen av hvor grunnleggende suverenitetsavståelsen er for det norske samfunn.»
Staten har nå frist til 26. november med å gi skriftlig tilsvar til anken.
Det er EØS-komiteens beslutning som skal prøves
Tingretten har gjort søksmålet til et spørsmål om å prøve Stortingets egen vurdering om myndighetsoverføringen er «lite inngripende», og vurdert dette i lys av statsforfatningsretten.
Nei til EU mener denne tilnærmingen blir feil: «Den prøving som retten skal foreta er hvorvidt EØS-komiteens beslutning om å innlemme E III i norsk rett innebærer suverenitetsavståelse, og hvor omfattende denne avståelsen er. Avhengig av denne vurdering vil Grunnloven avgjøre hvordan nødvendig samtykke til traktatendringen skal besluttes.»
Partene er enige om at om at Energipakke III medfører suverenitetsavståelse. Spørsmålet er om suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Den rettslige problemstillingen beror dermed på en kvalitativ vurdering av EØS-komiteens beslutning i saken, en vurdering som avgjør hvilken saksbehandlingsform Stortingets samtykke krever.
Tvisten er konkret og reguleres av rettsregler
Tingretten mente at søksmålet dreier seg om et såkalt «abstrakt rettsforhold», og ikke er et «rettskrav» i tvistelovens forstand (jfr. § 1-3). Nei til EUs anke påpeker at det ikke finnes noen standard for hva som er et «abstrakt» rettsforhold. «Begrepets innhold avklares ikke i loven, ikke i forarbeidene og langt mindre i tingrettens kjennelse.»
Nei til EU anfører at tvisten er konkret og knytter an til spørsmålet om det kvalitative omfang av suverenitetsavståelsen som følger av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av Energipakke III i norsk rett. Det vil si om den myndigheten som tillegges ESA i norsk rett krever et særskilt samtykke fra Stortinget, og om suverenitetsavståelsen er så omfattende at samtykke må gis etter Grunnloven § 115. Nei til EU fastslår: «Tvisten er i høyeste grad konkret og reguleres av rettsregler.»
I tillegg anføres det at lovgivning som følger av Energipakke III nå har trådt i kraft i norsk rett, deriblant endringer i kraftrasjoneringsforskriften. Det heter i anken: «I lys av den uttalte utvidelse av rammene for tvl. § 1-3 til å omfatte en utvilsom rett til å bringe gyldigheten av forskrifter inn for domstolene bør det ikke lenger være tvil om at søksmålsvilkårene på dette punkt er tilfredsstilt.»
NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving
Den pågående «NAV-skandalen» i norsk rettsliv aktualiserer behovet for å kunne bringe inn for domstolene forholdet mellom EØS-lovgivning og norsk rett. I anken påpekes det: «Gjennomføringen av EØS-avtalen reiser kompliserte problemstillinger som kan skape alvorlige situasjoner i vår rettsordning.»
Anken påpeker at norske myndigheter tilrettelegger innlemmelsen av EU-regelverk i norsk lovgivning ut fra politiske hensyn, blant annet for å sørge for at EØS-avtalens betydning, og dermed EUs fulle betydning, for norsk rett og norsk samfunnsliv underspilles i den offentlige debatt. «Bare gjennom en uhildet og uavhengig prosess i rettssystemet vil det være mulig å få prøvd om innlemmelsen av EU-rett blir gjennomført på korrekt måte.»
De danske grunnlovssakene tilsier at ACER-søksmålet kan fremmes
Tingretten har lagt til grunn at de danske søksmål om grunnlovsmessigheten ved tilslutning til først Maastricht- og deretter Lisboatraktaten ble tillatt fremmet på tross av at søksmålsbetingelsene ikke var tilfredsstilt.
Nei til EU anfører derimot at det er forutsatt i forarbeidene at slike søksmål etter omstendighetene ligger innenfor rammene av tvistemålslovsloven § 1-3. I anken utdypes det slik: «Forholdet er dermed at synspunktet hentet fra dansk rett ikke er et unntak fra søksmålsbetingelsene i tvl. § 1-3 slik som anført av Regjeringsadvokaten og lagt til grunn av retten, men at slike søksmål under gitte omstendigheter fanges opp av tvl. § 1-3 og dermed må tillates fremmet.»
Anken fastslår: «I det aktuelle søkmål tilsier de omstendigheter som er lagt til grunn i de to nevnte danske avgjørelsene at søksmålet ligger innenfor rammen av tvl. § 1-3.»
Det er et demokratisk underskudd ved gjennomføring av EØS-regler
Alt EØS-regelverk kommer fra EU, og det er en forutsetning i EØS-avtalen at relevant regelverk fortløpende skal tas inn i EØS-avtalen, gjennom beslutning i EØS-komiteen, og gjennomføres i norsk rett. Anken påpeker: «Det er gjennomgående i prosessen med denne innlemmelse at den i det alt vesentligste gjennomføres internt av statsmaktene i skjæringspunktet mellom juridiske og politiske vurderinger, at EØS-avtalens krav til ensartethet av slik lovgivning i EØS-området framheves, at innlemmelsen skjer innenfor stramme tidsfrister og med gjennomføring av høring innenfor de rammer som gjelder for innlemmelse av rettsaktene i norsk rett.»
Dette setter EØS-regelverk i en særstilling: «Hele innlemmelsesprosessen for EU-rettsakter er således beheftet med et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivning.»
Innenfor EU opprettes det i stadig større grad «byråer» på forskjellige samfunnsområder, slik som EUs energibyrå ACER. Anken påpeker: «Disse byråene har overnasjonal beslutningsmyndighet på mange områder og vil dermed representere en utfordring for Norge så langt byråene opprettes på et område som ligger innenfor EØS-avtalens saklige område. Utfordringen ligger i at Norge ikke har representasjon med stemmerett i byråene slik at innflytelsen på vedtak fra byråene, som i neste omgang vil ha betydning for norske borgere, vil være liten.»
Nei til EU mener dette er argumenter for at ACER-søksmålet kan fremmes for domstolen:
«Det anføres på denne bakgrunn at sterke demokratiske hensyn tilsier at det ikke skal være en særlig høy terskel for å tillate søksmål av den karakter som i denne sak. Et standpunkt i likhet med den utvikling av søksmålsbetingelsene vi blant annet har sett i Danmark.»
Nei til EU har både tilstrekkelig tilknytning og aktuelle interesse
Anken påpeker at Nei til EUs tilknytning til tvisten er ubestridt gjennom den størrelse og status som organisasjonen har og de formål den arbeider for: «Nei til EU er den eneste organisasjon i Norge som systematisk følger opp hvordan EØS-avtalen gjennomføres i norsk rett, og dette gjelder spesielt på områder der norsk politisk suverenitet er i spill.»
Innlemmelsen av Energipakke III med suverenitetsavståelse har vært og er fortsatt gjenstand for motstand og debatt i norsk samfunnsliv. Anken påpeker: «I denne debatten har Nei til EU hatt og har fortsatt en sentral plass i utvikling av alternativ argumentasjon til myndighetenes argumenter. Nei til EU har altså vært det fremste talerør for en opposisjon mot en underkommunikasjon fra myndighetene om hvilken betydning innlemmelsen av E III har i norsk rett.»
I anken heter det videre: «Ut fra en slik vurdering kan det ikke være tvil om at Nei til EU har både tilstrekkelig tilknytning til og aktuelle interesse i få gjennomført en rettslig prøving av de spørsmål som søksmålet reiser.»
Tingretten kopierte regjeringsadvokaten
Anken kommenterer også at tingretten systematisk har hentet hele sin begrunnelse fra Statens disposisjon (med henvisninger) uten at rettens egne vurderinger kommer til syne, samt at Nei til EUs anførsler ikke er vurdert. Dette rimer dårlig med kravene til begrunnelse i tvistemålsloven, blant annet at retten bør besvare argumentene fra den parten som ikke får medhold.
I anken heter det: «Tingretten har klippet og limt fra Statens disposisjon uten å vise hvor teksten er tatt fra. En slik framgangsmåte er uakseptabel og i strid med de minimumskrav man skal stille til rettens begrunnelse for sin avgjørelse.»
- Last ned hele anken datert 01.11.19 (pdf-dokument)
- Last ned vedleggene til anken (pdf-dokument)
