ACER ble ikke vedtatt med gyldig 3/4-flertall

Stortinget fulgte ikke kravene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse da ACER-saken ble behandlet.

Det har etter Stortingets behandling av EUs tredje energimarkedspakke 22. mars kommet påstander om at vedtaket ble gjort med 3/4-flertall, i tråd med Grunnlovens krav til suverenitetsavståelse.

Da er det grunn til å minne om det som står i Grunnlovens § 115 (første ledd):

«For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.»

§ 115 setter som vilkår at det er 3/4-flertall og at minst 2/3 av stortingsrepresentantene er til stede i behandlingen. Det vil si at 113 av de 169 representantene må være i salen for å gjøre et gyldig vedtak.

Stortingets voteringsoversikt viser at det var det ikke i ACER-behandlingen. Stortinget godkjente at energipakken tas inn i EØS-avtalen med 73 for (Høyre, Frp, V, Ap og MDG) og 23 mot (Sp, SV, Krf og Rød), der partigruppene stemte i felles flokk. Det vil si totalt 96 representanter. Altså et godt stykke unna kravet Grunnlovens § 115 setter for gyldig vedtak.

Stortingsbehandling 22. mars 2018
Foto: Stortinget.no

Et forslag fra Senterpartiet og SV om å behandle saken etter Grunnlovens § 115 ble nedstemt med 24 stemmer for (Sp, SV, Krf, Rødt og MDG) og 72 mot (Høyre, Frp, V og Ap).

Energipakken ble i stedet behandlet etter Grunnlovens § 26 som bare krever alminnelig flertall. Bestemmelsen er benyttet i flere EØS-saker med begrunnelsen at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Dette begrepet fremgår ikke i Grunnlovens ordlyd og praksisen er blitt kraftig kritisert.

Nei til EU mener suverenitetsavståelsen i ACER-saken i alle fall er mer enn «lite inngripende», og skulle vært behandlet etter § 115. Juridisk fagekspertise ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø påpekte også før Stortingets behandling at tilknytningen til ACER enten var i strid med Grunnloven eller måtte behandles i henhold til § 115.

Støtt vår innsamling til ACER-søksmål! 

Vipps til nr. 516595

vipps-rgb-oransje-neg

Merk innbetalingen «søksmål». Du kan også betale over bank til kampanjekonto 1506.06.57308

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.