ACER ble ikke vedtatt med gyldig 3/4-flertall

Stortinget fulgte ikke kravene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse da ACER-saken ble behandlet.

Det har etter Stortingets behandling av EUs tredje energimarkedspakke 22. mars kommet påstander om at vedtaket ble gjort med 3/4-flertall, i tråd med Grunnlovens krav til suverenitetsavståelse.

Da er det grunn til å minne om det som står i Grunnlovens § 115 (første ledd):

«For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.»

§ 115 setter som vilkår at det er 3/4-flertall og at minst 2/3 av stortingsrepresentantene er til stede i behandlingen. Det vil si at 113 av de 169 representantene må være i salen for å gjøre et gyldig vedtak.

Stortingets voteringsoversikt viser at det var det ikke i ACER-behandlingen. Stortinget godkjente at energipakken tas inn i EØS-avtalen med 73 for (Høyre, Frp, V, Ap og MDG) og 23 mot (Sp, SV, Krf og Rød), der partigruppene stemte i felles flokk. Det vil si totalt 96 representanter. Altså et godt stykke unna kravet Grunnlovens § 115 setter for gyldig vedtak.

Stortingsbehandling 22. mars 2018
Foto: Stortinget.no

Et forslag fra Senterpartiet og SV om å behandle saken etter Grunnlovens § 115 ble nedstemt med 24 stemmer for (Sp, SV, Krf, Rødt og MDG) og 72 mot (Høyre, Frp, V og Ap).

Energipakken ble i stedet behandlet etter Grunnlovens § 26 som bare krever alminnelig flertall. Bestemmelsen er benyttet i flere EØS-saker med begrunnelsen at suverenitetsavståelsen er «lite inngripende». Dette begrepet fremgår ikke i Grunnlovens ordlyd og praksisen er blitt kraftig kritisert.

Nei til EU mener suverenitetsavståelsen i ACER-saken i alle fall er mer enn «lite inngripende», og skulle vært behandlet etter § 115. Juridisk fagekspertise ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø påpekte også før Stortingets behandling at tilknytningen til ACER enten var i strid med Grunnloven eller måtte behandles i henhold til § 115.

Støtt vår innsamling til ACER-søksmål! 

Vipps til nr. 516595

vipps-rgb-oransje-neg

Merk innbetalingen «søksmål». Du kan også betale over bank til kampanjekonto 1506.06.57308

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.