Nei til EU markerte støtte til ACER-søksmålet utenfor Høyesterett 5. september 2023.

Acer kan stå for fall

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

Var tilslutningen til Acer og EUs tredje energimarkedspakke i mars 2018 en så viktig avståelse av norsk myndighet og suverenitet at den skulle vært vedtatt med tre fjerdedels flertall av Stortinget? Eller var myndighetsavståelsen «lite inngripende» og dermed forsvarlig å vedta med alminnelig flertall, slik regjeringen og stortingsflertallet valgte å gjøre for fem år siden?

Dette er hva søksmålet til Nei til EU handler om når det etter fem lange år omsider har nådd siste instans i Høyesterett denne uka.

Det er et hav som skiller virkelighetsforståelse og juridisk tilnærming mellom partene i saken. Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen legger, naturlig nok, vekt på konsekvensene som myndighetsavståelsen og tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke har fått for strømprisene og det norske samfunnet. Regjeringsadvokatens team er mer opptatt av formaljuridiske argumenter som skal overbevise Høyesterett i plenum om at Stortinget gjorde alt riktig. Og så er de, sjølsagt, rimelig påpasselige med å påpeke at den dømmende statsmakt uansett ikke har noe med å gripe inn i lovgivende statsmakts domene.

For å få fram hva tilslutningen til Acer innebærer, har advokatene til Nei til EU lagt vekt på hvorfor markedsprisene på strøm i de regntunge ukene nå i august og september har vært så mye høyere i sørvest enn i resten av landet. Torsdag denne uka lå strømprisene i prisområde NO2, som omfatter Rogaland, Agder, Sunnhordland, Telemark og Vestfold, på 94 øre per kilowattime (kWh). Denne prisen var ti ganger høyere enn i prisområde NO1 og Oslo (9 øre per kWh), og 90 ganger høyere enn i NO5 og Bergen (1 øre per kWh).

Disse enorme prisforskjellene gir rett og slett ikke mening. Det er nettopp i sørvest at storparten av kraftproduksjonen i Sør-Norge skjer. Den enorme magasineringen i oppdemmede Blåsjø, Svartevatn og i Tokke-vassdraget sørger for all den vannkrafta og strømmen resten av Norge og Europa bare kan drømme om. Så hvordan kan da regionen i sørvest, som har så stor kraftproduksjon hele året, få baksmell med så mye høyere strømpriser enn nabofylkene og resten av landet?

 

Svaret, som De Facto, Isak Lekve og jeg fikk så mye offentlig kjeft for i fjor sommer, er naturligvis kapasiteten for krafteksport som finnes i nettopp Rogaland og Agder. Nå er det vel absolutt ingen, ikke engang faktisk.no, som gidder å prøve seg mot rapportfunnene våre fra den gang. Alle kablene med elektrisk kraft til kontinentet går ut fra disse to fylkene. De to siste kablene til Tyskland og Storbritannia har økt eksportkapasiteten til over halvparten av total norsk kraftproduksjon siden 2021.

Det har ført til at kraftfylkene Rogaland, Agder og Telemark har gått fra å ha klassiske norske strømpriser, omkring 35 øre per kWh, til tilnærmet tyske og britiske priser som sjelden når under 1 krone. I ekstremtilfellene sist vinter var de opp mot 10 kroner per kWh. Konkurranseutsatte deler av næringslivet og kraftkrevende industri vil med dette prisbildet på sikt bli utkonkurrert og lagt ned til fordel for virksomheter i andre land og andre deler av landet vårt. Var det dette innbyggerne og ordførerne i sørvest så for seg da de enorme anleggene i Tokke, i Sirdal og størst av alle i Ulla-Førre ble bygd ut i 1960- og 1970-årene? Hensikten med vannkrafta, landets arvesølv, var at den skulle sikre forutsigbar og rimelig strøm til jordbruk, forretninger, sykehjem og tungindustri i all overskuelig framtid.

I stedet risikerer næringslivet og særlig kraftintensiv industri å bli utkonkurrert både av virksomheter i andre land og andre deler av vårt eget land. For husholdningene betyr det at de skal fortsette å motta ydmykende strømstøtte fra staten, også nå i august-september der nedbøren og kraftproduksjonen er enorm. For kraftkremmerne i Lyse, Agder Energi og meglerne på kraftbørsen Nord Pool er dette derimot utsiktene til nok en runde med eventyrlig profitt. Og heldigvis for sistnevnte heier både Acer, EUs energiunion og Støre-regjeringen på dem hele veien til banken. En «absurd situasjon» og en «regjering fullstendig uten kontroll» var blant karakteristikkene advokat Bent Endresen tillot seg å bruke overfor Høyesteretts dommere i retten denne uka.

Det er da heller ikke uten grunn at mange oppfatter dette som et historisk svik i Agder, Rogaland og resten av i landet. Det blir ikke belyst av media i valgkampen, men håndteringen av strømpriskrisa er den åpenbare enkeltårsaken til at Arbeiderpartiet om to dager styrer mot et valgnederlag av historiske dimensjoner. Regjeringspartner Senterpartiet vil ubønnhørlig følge med i dragsuget.

Så godt som alle opplyste politikere i regjeringspartiene, med et sannsynlig unntak for statsministeren, har for lengst forstått hva som er årsaken til strømprisene og det som skjer i sørvest. «Det er uakseptabelt med så store prisforskjeller», sa olje- og energiminister Terje Aasland til Stavanger Aftenblad 29. august og la til at han «forstår at det føles urettferdig». Likevel foretar verken Aasland eller regjeringen seg noe som helst for å avhjelpe situasjonen og redusere krafteksporten fra Rogaland og Agder.

Det er nettopp her , hvorfor regjeringen ikke foretar seg noe, at den virkelige politiske tragedien i Acer-spørsmålet og energipolitikken kommer til syne. Regjeringen står rett og slett uten reguleringsverktøy. Med tilslutningen til Acer og energimarkedspakken er det ikke lenger mulig å begrense krafteksporten og sørge for det vi minnes som alminnelige norske strømpriser. Dette framgikk i et brev fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) til regjeringen allerede i august i fjor. Etter det ble ansvarlig statsråd Aasland taus og sluttet å snakke om å regulere kraftflyten i utenlandskablene.

Her ligger også essensen i denne saken. Det er ikke Acer og EU som har skylden for at Norge har skaffet seg kraftbørs og bygget ut kabelkapasitet til utlandet. Like fullt er det nettopp tilslutningen til Acer og energiunionen som gjør det nær umulig å ta tilbake politisk kontroll, begrense krafteksporten og få ned strømprisene på varig basis.

Acer-motstanderne og nei-bevegelsen har utvilsomt vunnet en delseier ved at grunnlovssøksmålet har nådd fram til Høyesterett i plenum der 17 av 20 dommere deltar. Det kan føre til at regjering og storting blir mer varsomme med ytterligere suverenitetsavståelse til EU og EØS framover. Om en full seier der Høyesterett av grunnlovshensyn finner Acer-tilslutningen ugyldig er innen rekkevidde, vil vi alle få vite seinere i høst.

Kommentaren stod på trykk i Klassekampen 9. september 2023.  

Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte støtte til ACER-søksmålet utenfor Høyesterett 5. september 2023. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.