Nei til EU markerte støtte til ACER-søksmålet utenfor Høyesterett 5. september 2023.

ACER-tvangen gir urettferdig konkurranse

Samtidig med at Høyesterett behandler ACER-søksmålet fra Nei til EU, føler sørvestlendinger igjen konsekvensene av EUs tredje energimarkedspakke på pungen.

Bedrifter og forbrukere i Agder og Rogaland (prisområde NO2) har over tid betalt opptil 50 ganger mer for strømmen enn resten av landet. Kraftprisen er likevel såpass lav at strømstøtta ikke slår inn. Dette skjer i den delen av Norge som «svømmer» i kraft og der de største flerårsmagasinene ligger.

Eksporterer for fullt

Eksporten over utenlandskablene har i samme periode gått for fullt, i lange perioder har eksporten vært på 90 prosent. Alle de undersjøiske kablene går nettopp ut fra prissone NO2. Produksjonskostnaden på denne magasinkrafta (selvkost eller konsesjonspris) er 11,77 øre/kWh i 2023, mot en europeisk strømpris på over 100 øre/kWh.

Det er denne prissmitten som merkes i prisområde NO2. Tidligere har den også slått inn i NO1 (Østlandet), men her er prisen lav, enn så lenge. En vesentlig årsak er mye lite regulerbar elvekraft produsentene må bli kvitt etter flom på Østlandet. Vannmengden er såpass stor at prisen på Østlandet holder seg lav på tross av overføring av kraft herfra til kabelsonen i NO2.

Etter vedtak av ACER i april i år, er prisområde NO2 inkludert i kapasitetsregionen (CCR) som kalles Hansa, det vil si området som omfatter blant annet Tyskland, Nederland og Polen. EØS-tilsynet ESA har kopiert vedtaket som dermed gjelder for Norge, og skal iverksettes av Reguleringsmyndigheten for energi. Olje- og energiministeren har ingenting han skulle ha sagt. Slik er situasjonen etter at Stortinget i 2018 med simpelt flertall overførte myndighet til EUs energibyrå ACER, et vedtak Nei til EU mener skjedde i strid med Grunnloven.

Urettferdig konkurranse

EØS-avtalen skulle ifølge festtalene motvirke ulike vilkår for næringslivet mellom land og innad i det enkelte land. I avtalens artikkel 16 heter det eksempelvis at statlige handelsmonopoler må tilpasses slik at det ikke vil forekomme noen forskjellsbehandling av statsborgere fra EUs medlemsstater og EFTA-statene «når det gjelder vilkårene for forsyning og avsetning». Statnett er i praksis et slikt handelsmonopol. Videre står at foranstående også gjelder «ethvert organ som avtalepartenes myndigheter rettslig eller faktisk, direkte eller indirekte, bruker til å kontrollere, styre eller merkbart påvirke importen eller eksporten mellom avtalepartene». Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er et slikt organ, formelt underlagt norske myndigheter, men reelt fullstendig uavhengig av alle andre enn ESA og energibyrået ACER.

Næringsdepartementet, Konkurransetilsynet og ESA er tause som østers om konkurranseproblematikken når energi er inne i bildet. Paradokset er at EUs energiregelverk tvinger fram grov diskriminering av strømabonnenter i Norge, både bedrifter og forbrukere. For bedrifter betyr noen ekstra øre i kilowattprisen millioner i utgiftsregnskapet.

Juridisk handler ACER-saken om hvordan Stortinget skal forholde seg til Grunnloven. Det er i første rekke dette spørsmålet Høyesterett nå vurderer. I innhold handler saken om folkestyret og våre muligheter til å verne velferd og industri mot et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked. For å få slutt på grov forskjellsbehandling av innbyggere, bedrifter og landsdeler, må vi ta tilbake nasjonal kontroll med kraftomsetninga.

Innlegget er opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad 13. september 2023.


 

Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte støtte til ACER-søksmålet utenfor Høyesterett 5. september 2023. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.