Samtidig med at Høyesterett behandler ACER-søksmålet fra Nei til EU, føler sørvestlendinger igjen konsekvensene av EUs tredje energimarkedspakke på pungen.
Bedrifter og forbrukere i Agder og Rogaland (prisområde NO2) har over tid betalt opptil 50 ganger mer for strømmen enn resten av landet. Kraftprisen er likevel såpass lav at strømstøtta ikke slår inn. Dette skjer i den delen av Norge som «svømmer» i kraft og der de største flerårsmagasinene ligger.
Eksporterer for fullt
Eksporten over utenlandskablene har i samme periode gått for fullt, i lange perioder har eksporten vært på 90 prosent. Alle de undersjøiske kablene går nettopp ut fra prissone NO2. Produksjonskostnaden på denne magasinkrafta (selvkost eller konsesjonspris) er 11,77 øre/kWh i 2023, mot en europeisk strømpris på over 100 øre/kWh.
Det er denne prissmitten som merkes i prisområde NO2. Tidligere har den også slått inn i NO1 (Østlandet), men her er prisen lav, enn så lenge. En vesentlig årsak er mye lite regulerbar elvekraft produsentene må bli kvitt etter flom på Østlandet. Vannmengden er såpass stor at prisen på Østlandet holder seg lav på tross av overføring av kraft herfra til kabelsonen i NO2.
Etter vedtak av ACER i april i år, er prisområde NO2 inkludert i kapasitetsregionen (CCR) som kalles Hansa, det vil si området som omfatter blant annet Tyskland, Nederland og Polen. EØS-tilsynet ESA har kopiert vedtaket som dermed gjelder for Norge, og skal iverksettes av Reguleringsmyndigheten for energi. Olje- og energiministeren har ingenting han skulle ha sagt. Slik er situasjonen etter at Stortinget i 2018 med simpelt flertall overførte myndighet til EUs energibyrå ACER, et vedtak Nei til EU mener skjedde i strid med Grunnloven.
Urettferdig konkurranse
EØS-avtalen skulle ifølge festtalene motvirke ulike vilkår for næringslivet mellom land og innad i det enkelte land. I avtalens artikkel 16 heter det eksempelvis at statlige handelsmonopoler må tilpasses slik at det ikke vil forekomme noen forskjellsbehandling av statsborgere fra EUs medlemsstater og EFTA-statene «når det gjelder vilkårene for forsyning og avsetning». Statnett er i praksis et slikt handelsmonopol. Videre står at foranstående også gjelder «ethvert organ som avtalepartenes myndigheter rettslig eller faktisk, direkte eller indirekte, bruker til å kontrollere, styre eller merkbart påvirke importen eller eksporten mellom avtalepartene». Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er et slikt organ, formelt underlagt norske myndigheter, men reelt fullstendig uavhengig av alle andre enn ESA og energibyrået ACER.
Næringsdepartementet, Konkurransetilsynet og ESA er tause som østers om konkurranseproblematikken når energi er inne i bildet. Paradokset er at EUs energiregelverk tvinger fram grov diskriminering av strømabonnenter i Norge, både bedrifter og forbrukere. For bedrifter betyr noen ekstra øre i kilowattprisen millioner i utgiftsregnskapet.
Juridisk handler ACER-saken om hvordan Stortinget skal forholde seg til Grunnloven. Det er i første rekke dette spørsmålet Høyesterett nå vurderer. I innhold handler saken om folkestyret og våre muligheter til å verne velferd og industri mot et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked. For å få slutt på grov forskjellsbehandling av innbyggere, bedrifter og landsdeler, må vi ta tilbake nasjonal kontroll med kraftomsetninga.
Innlegget er opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad 13. september 2023.
Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte støtte til ACER-søksmålet utenfor Høyesterett 5. september 2023. (Foto: Eivind Formoe)
