På et nylig møte på Nordens Hus i Reykjavik om konsekvenser av EØS-avtalen, innledet Bjarni Jonsson om EUs energiunion og planene om å underlegge Island og Norge energibyrået ACER. Det er sivilingeniøren i elektro, med utdannelse fra NTH i Trondheim (nå NTNU), meget kritisk til:

– Mange på Island tenker at saken ikke får store konsekvenser fordi landet er isolert fra det europeiske strømnettet. Det er en skummel oppfatning fordi etter med Den tredje energimarkedspakken fra EU kan energibyrået ACER bidra til realisering av et kabelprosjekt mellom Island og kontinentet, eventuelt via Storbritannia, få kabelen tilknyttet det islandske stamnettet av Landsnet (Statnetts søsterselskap) og avgjøre hvilke omkostninger av dette prosjekt tilfaller Islendingene, forklarer Jonsson. Og han legger til:

– Siden kan Islands reguleringsmyndighet (RME) opprette et marked for kraft i Island.  De islandske myndigheter vil på dette tidspunkt ha avgitt sin suverenitet over systemoperasjon av det elektriske nettet.  

Jonsson forteller at kampanjen nå vil vi henvende seg til parlamentet, Alltinget, med informasjonsmateriale angående EUs energiunion. 

– Alltinget må se sakens alvor i øynene som mange nordmenn har gjort, blant annet dere i Nei til EU, sier han. 

Den bredere målsetningen med møtet var å diskutere konsekvensene for Island av EØS-avtalen. Jonsson forteller at en professor i økonomi uttalte på møtet at han tvilte på at avtalen var økonomisk gunstig for Island. Foruten de direkte omkostningene blir de islandske bedrifter, de fleste er små i europeisk målestokk, pålagt store omkostninger ved å oppfylle EUs regelverk.  Som i Norge er omtrent 11 000 regler implementert i Island siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.