Advarer mot EUs energibyrå

Island er som Norge rik på fornybar energi. Nå har debatten om EUs energibyrå også startet hos vårt EØS-naboland.

På et nylig møte på Nordens Hus i Reykjavik om konsekvenser av EØS-avtalen, innledet Bjarni Jonsson om EUs energiunion og planene om å underlegge Island og Norge energibyrået ACER. Det er sivilingeniøren i elektro, med utdannelse fra NTH i Trondheim (nå NTNU), meget kritisk til:

– Mange på Island tenker at saken ikke får store konsekvenser fordi landet er isolert fra det europeiske strømnettet. Det er en skummel oppfatning fordi etter med Den tredje energimarkedspakken fra EU kan energibyrået ACER bidra til realisering av et kabelprosjekt mellom Island og kontinentet, eventuelt via Storbritannia, få kabelen tilknyttet det islandske stamnettet av Landsnet (Statnetts søsterselskap) og avgjøre hvilke omkostninger av dette prosjekt tilfaller Islendingene, forklarer Jonsson. Og han legger til:

– Siden kan Islands reguleringsmyndighet (RME) opprette et marked for kraft i Island.  De islandske myndigheter vil på dette tidspunkt ha avgitt sin suverenitet over systemoperasjon av det elektriske nettet.  

Jonsson forteller at kampanjen nå vil vi henvende seg til parlamentet, Alltinget, med informasjonsmateriale angående EUs energiunion. 

– Alltinget må se sakens alvor i øynene som mange nordmenn har gjort, blant annet dere i Nei til EU, sier han. 

Den bredere målsetningen med møtet var å diskutere konsekvensene for Island av EØS-avtalen. Jonsson forteller at en professor i økonomi uttalte på møtet at han tvilte på at avtalen var økonomisk gunstig for Island. Foruten de direkte omkostningene blir de islandske bedrifter, de fleste er små i europeisk målestokk, pålagt store omkostninger ved å oppfylle EUs regelverk.  Som i Norge er omtrent 11 000 regler implementert i Island siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

 

ACERReykjavikNordenshus20180118
Innledere på Nordens Hus, Reykjavik 18. januar, fra venstre til höyre: Petur Valdimarsson, Fridrik Danielsson, Sigurbjörn Svavarsson og Bjarni Jonsson. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.