Advarer mot EUs energibyrå

Island er som Norge rik på fornybar energi. Nå har debatten om EUs energibyrå også startet hos vårt EØS-naboland.

På et nylig møte på Nordens Hus i Reykjavik om konsekvenser av EØS-avtalen, innledet Bjarni Jonsson om EUs energiunion og planene om å underlegge Island og Norge energibyrået ACER. Det er sivilingeniøren i elektro, med utdannelse fra NTH i Trondheim (nå NTNU), meget kritisk til:

– Mange på Island tenker at saken ikke får store konsekvenser fordi landet er isolert fra det europeiske strømnettet. Det er en skummel oppfatning fordi etter med Den tredje energimarkedspakken fra EU kan energibyrået ACER bidra til realisering av et kabelprosjekt mellom Island og kontinentet, eventuelt via Storbritannia, få kabelen tilknyttet det islandske stamnettet av Landsnet (Statnetts søsterselskap) og avgjøre hvilke omkostninger av dette prosjekt tilfaller Islendingene, forklarer Jonsson. Og han legger til:

– Siden kan Islands reguleringsmyndighet (RME) opprette et marked for kraft i Island.  De islandske myndigheter vil på dette tidspunkt ha avgitt sin suverenitet over systemoperasjon av det elektriske nettet.  

Jonsson forteller at kampanjen nå vil vi henvende seg til parlamentet, Alltinget, med informasjonsmateriale angående EUs energiunion. 

– Alltinget må se sakens alvor i øynene som mange nordmenn har gjort, blant annet dere i Nei til EU, sier han. 

Den bredere målsetningen med møtet var å diskutere konsekvensene for Island av EØS-avtalen. Jonsson forteller at en professor i økonomi uttalte på møtet at han tvilte på at avtalen var økonomisk gunstig for Island. Foruten de direkte omkostningene blir de islandske bedrifter, de fleste er små i europeisk målestokk, pålagt store omkostninger ved å oppfylle EUs regelverk.  Som i Norge er omtrent 11 000 regler implementert i Island siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

 

ACERReykjavikNordenshus20180118
Innledere på Nordens Hus, Reykjavik 18. januar, fra venstre til höyre: Petur Valdimarsson, Fridrik Danielsson, Sigurbjörn Svavarsson og Bjarni Jonsson. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.