Advarer mot EUs energibyrå

Island er som Norge rik på fornybar energi. Nå har debatten om EUs energibyrå også startet hos vårt EØS-naboland.

På et nylig møte på Nordens Hus i Reykjavik om konsekvenser av EØS-avtalen, innledet Bjarni Jonsson om EUs energiunion og planene om å underlegge Island og Norge energibyrået ACER. Det er sivilingeniøren i elektro, med utdannelse fra NTH i Trondheim (nå NTNU), meget kritisk til:

– Mange på Island tenker at saken ikke får store konsekvenser fordi landet er isolert fra det europeiske strømnettet. Det er en skummel oppfatning fordi etter med Den tredje energimarkedspakken fra EU kan energibyrået ACER bidra til realisering av et kabelprosjekt mellom Island og kontinentet, eventuelt via Storbritannia, få kabelen tilknyttet det islandske stamnettet av Landsnet (Statnetts søsterselskap) og avgjøre hvilke omkostninger av dette prosjekt tilfaller Islendingene, forklarer Jonsson. Og han legger til:

– Siden kan Islands reguleringsmyndighet (RME) opprette et marked for kraft i Island.  De islandske myndigheter vil på dette tidspunkt ha avgitt sin suverenitet over systemoperasjon av det elektriske nettet.  

Jonsson forteller at kampanjen nå vil vi henvende seg til parlamentet, Alltinget, med informasjonsmateriale angående EUs energiunion. 

– Alltinget må se sakens alvor i øynene som mange nordmenn har gjort, blant annet dere i Nei til EU, sier han. 

Den bredere målsetningen med møtet var å diskutere konsekvensene for Island av EØS-avtalen. Jonsson forteller at en professor i økonomi uttalte på møtet at han tvilte på at avtalen var økonomisk gunstig for Island. Foruten de direkte omkostningene blir de islandske bedrifter, de fleste er små i europeisk målestokk, pålagt store omkostninger ved å oppfylle EUs regelverk.  Som i Norge er omtrent 11 000 regler implementert i Island siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.

 

ACERReykjavikNordenshus20180118
Innledere på Nordens Hus, Reykjavik 18. januar, fra venstre til höyre: Petur Valdimarsson, Fridrik Danielsson, Sigurbjörn Svavarsson og Bjarni Jonsson. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.