Uten toll: Norge har allerede en handelsavtale med EU som gir fortsatt tollfri handel med industrivarer hvis EØS-avtalen sies opp.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Sverre Jervell presenterer seks teser om Norge og EU i Klassekampen lørdag 7. september. Dette er interessante tanker og betraktninger som det absolutt er verdt å dvele ved.

Jervell gjør likevel en stor feil i tese fem ved å ta Eldring-utvalget som sannhetsvitne for EØS som det eneste reelle alternativet til et EU-medlemskap

Utvalget har ikke utredet alternativene. Som de skriver: «Utvalget er ikke bedt om, og har derfor ikke vurdert eller tatt stilling til, alternative avtaler og tilknytningsformer for Norge.» (NOU 2024:7, side tolv.)

Utvalget har videre sett på erfaringene med EØS-avtalen uten å vurdere hva som hadde skjedd med andre samarbeidsformer. Dette er nærmest en garanti for at den til enhver tid valgte løsning vil framstå som sikrere og bedre enn alle alternativer.

Handelsavtalen fra 1973 gjelder fortsatt på de områdene som ikke er omfattet av EØS. Den vil sikre tollfrihet for alle industrivarer. Tollen for fersk eller kjølt laks, som er den største fiskeeksporten, er den samme med eller uten EØS-avtalen.

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering. Det er alltid mulig å inngå avtaler hvis begge parter ser seg tjent med det. Avtaler om handel vil være en lavthengende frukt. Norge et kjøpesterkt marked som er viktig for salg av både varer og tjenester fra EU-landene. Og ikke minst er Norge en viktig tilbyder av mellom annet energi og råvarer.

Når det gjelder forskning og utdanning er det fullt mulig å inngå avtaler bilateralt, slik vi har det med flere land ellers i verden. Verden er større enn EU.

Verdt å merke seg er også meningsmålinger som viser at sveitserne er godt fornøyde med sitt «utenforskap». Støtten til de egne avtalene med EU er solid. EU har gitt opp kravet om en EØS-lignende rammeavtale med Sveits. Premissene for de nye forhandlingene mellom EU og Sveits, viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet.

Jervell tar feil i sin tese om at alternativene kun er EU eller EØS. En løsning med handelsavtaler og andre avtaler mellom Norge og land i EU er fullt mulig.

Samtidig er det et alternativ som vil sikre vår samhandling og en reell demokratisk kontroll der det er norske folkevalgte som til enhver tid tar stilling til hva vi skal slutte oss til når det gjelder avtaler, lover og forordninger. Forholdet til land i EU vil da reguleres på samme måte som forholdet til land ellers i verden.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Uten toll: Norge har allerede en handelsavtale med EU som gir fortsatt tollfri handel med industrivarer hvis EØS-avtalen sies opp. (Illustrasjon: Eivind Formoe / Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.