Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.
Sverre Jervell presenterer seks teser om Norge og EU i Klassekampen lørdag 7. september. Dette er interessante tanker og betraktninger som det absolutt er verdt å dvele ved.
Jervell gjør likevel en stor feil i tese fem ved å ta Eldring-utvalget som sannhetsvitne for EØS som det eneste reelle alternativet til et EU-medlemskap
Utvalget har ikke utredet alternativene. Som de skriver: «Utvalget er ikke bedt om, og har derfor ikke vurdert eller tatt stilling til, alternative avtaler og tilknytningsformer for Norge.» (NOU 2024:7, side tolv.)
Utvalget har videre sett på erfaringene med EØS-avtalen uten å vurdere hva som hadde skjedd med andre samarbeidsformer. Dette er nærmest en garanti for at den til enhver tid valgte løsning vil framstå som sikrere og bedre enn alle alternativer.
Handelsavtalen fra 1973 gjelder fortsatt på de områdene som ikke er omfattet av EØS. Den vil sikre tollfrihet for alle industrivarer. Tollen for fersk eller kjølt laks, som er den største fiskeeksporten, er den samme med eller uten EØS-avtalen.
Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering. Det er alltid mulig å inngå avtaler hvis begge parter ser seg tjent med det. Avtaler om handel vil være en lavthengende frukt. Norge et kjøpesterkt marked som er viktig for salg av både varer og tjenester fra EU-landene. Og ikke minst er Norge en viktig tilbyder av mellom annet energi og råvarer.
Når det gjelder forskning og utdanning er det fullt mulig å inngå avtaler bilateralt, slik vi har det med flere land ellers i verden. Verden er større enn EU.
Verdt å merke seg er også meningsmålinger som viser at sveitserne er godt fornøyde med sitt «utenforskap». Støtten til de egne avtalene med EU er solid. EU har gitt opp kravet om en EØS-lignende rammeavtale med Sveits. Premissene for de nye forhandlingene mellom EU og Sveits, viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet.
Jervell tar feil i sin tese om at alternativene kun er EU eller EØS. En løsning med handelsavtaler og andre avtaler mellom Norge og land i EU er fullt mulig.
Samtidig er det et alternativ som vil sikre vår samhandling og en reell demokratisk kontroll der det er norske folkevalgte som til enhver tid tar stilling til hva vi skal slutte oss til når det gjelder avtaler, lover og forordninger. Forholdet til land i EU vil da reguleres på samme måte som forholdet til land ellers i verden.
Innlegget har stått på trykk i Klassekampen.