Uten toll: Norge har allerede en handelsavtale med EU som gir fortsatt tollfri handel med industrivarer hvis EØS-avtalen sies opp.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Sverre Jervell presenterer seks teser om Norge og EU i Klassekampen lørdag 7. september. Dette er interessante tanker og betraktninger som det absolutt er verdt å dvele ved.

Jervell gjør likevel en stor feil i tese fem ved å ta Eldring-utvalget som sannhetsvitne for EØS som det eneste reelle alternativet til et EU-medlemskap

Utvalget har ikke utredet alternativene. Som de skriver: «Utvalget er ikke bedt om, og har derfor ikke vurdert eller tatt stilling til, alternative avtaler og tilknytningsformer for Norge.» (NOU 2024:7, side tolv.)

Utvalget har videre sett på erfaringene med EØS-avtalen uten å vurdere hva som hadde skjedd med andre samarbeidsformer. Dette er nærmest en garanti for at den til enhver tid valgte løsning vil framstå som sikrere og bedre enn alle alternativer.

Handelsavtalen fra 1973 gjelder fortsatt på de områdene som ikke er omfattet av EØS. Den vil sikre tollfrihet for alle industrivarer. Tollen for fersk eller kjølt laks, som er den største fiskeeksporten, er den samme med eller uten EØS-avtalen.

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering. Det er alltid mulig å inngå avtaler hvis begge parter ser seg tjent med det. Avtaler om handel vil være en lavthengende frukt. Norge et kjøpesterkt marked som er viktig for salg av både varer og tjenester fra EU-landene. Og ikke minst er Norge en viktig tilbyder av mellom annet energi og råvarer.

Når det gjelder forskning og utdanning er det fullt mulig å inngå avtaler bilateralt, slik vi har det med flere land ellers i verden. Verden er større enn EU.

Verdt å merke seg er også meningsmålinger som viser at sveitserne er godt fornøyde med sitt «utenforskap». Støtten til de egne avtalene med EU er solid. EU har gitt opp kravet om en EØS-lignende rammeavtale med Sveits. Premissene for de nye forhandlingene mellom EU og Sveits, viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet.

Jervell tar feil i sin tese om at alternativene kun er EU eller EØS. En løsning med handelsavtaler og andre avtaler mellom Norge og land i EU er fullt mulig.

Samtidig er det et alternativ som vil sikre vår samhandling og en reell demokratisk kontroll der det er norske folkevalgte som til enhver tid tar stilling til hva vi skal slutte oss til når det gjelder avtaler, lover og forordninger. Forholdet til land i EU vil da reguleres på samme måte som forholdet til land ellers i verden.

Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Uten toll: Norge har allerede en handelsavtale med EU som gir fortsatt tollfri handel med industrivarer hvis EØS-avtalen sies opp. (Illustrasjon: Eivind Formoe / Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.