Ap-Grande rasler med vetovåpenet

- Det har vært et for stort fokus på fri flyt og for lite på virkninger for arbeidsfolk, fastslo Arild Grande på Nei til EUs konferanse i Kristiansund. Arbeiderpartipolitikeren varslet flere EØS-veto hvis det blir «nødvendig».

«Hvem styrer landet når markedet tar over?» er tittelen på konferansen som går av stabelen i Kristiansund 1.-2. november. Konferansens første dag belyste konsekvensene av brexit, virkninger av EØS-avtalen, arbeidslivet i EØS og hvordan næringslivet opplever EØS og ACER. En avsluttende paneldebatt reiste spørsmålet: «Gir vi fra oss råderetten over naturressursene og kontrollen med arbeidslivet?» I panelet var Arbeiderpartiets Arild Grande, leder i Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde, jusprofessor Peter Ørebech fra Universitetet i Tromsø og Senterpartiets nestleder Anne Beathe Tvinnereim.

- Påvirke prosessene

Arild Grande mente det sentrale er å bli flinkere til å påvirke prosessene mens de pågår:

- Det er et kjempehandlingsrom for å få til det vi vil, hvis vi går aktivt inn i sakene mens de behandles i EU. For eksempel arbeidslivsbyrået ELA. Her har vi nå fått en utredning fra Stortinget på bordet. Vi kan da be regjeringen gjøre det klart for EU at vi ikke kan bli med på et regelverk der vi skulle blir bundet av ELAs tvisteavgjørelser.

Grande påpekte også at man må sette grenser for tilpasning:

- Vi må være tydelig på at om det kommer saker som utfordrer arbeidslivet, så må vi si nei. Det har vi gjort mot jernbanepakken. Og det vil vi gjøre mot utvidelser av ACER om nødvendig – og mot ELA hvis det blir nødvendig. Det har vært et for stort fokus på fri flyt i EU og for lite på virkninger for arbeidsfolk. Så det er en berettiget frykt, selv om tanken bak ELA kan være god. Det er frykten for hva dette kan føre til senere. Blir det overnasjonale, bindende beslutninger? Dette må vi være forberedt på.

- Abdiserer som styringsmyndighet

- Det er et stort handlingsrom, og det bruker vi, mente Heidi Nordby Lunde, som også er stortingsrepresentant for Høyre. Hun beskrev forslaget til arbeidslivsbyrået ELA som et tilsvar fra EU på de utfordringene man ser i arbeidsmarkedet.

- Så vidt vi kan se skal byrået ikke ha overnasjonal myndighet. Det er vel noe sånt som tusen endringsforslag i EU-parlamentet, og jeg skulle ønske at også norske partier kunne delta i den behandlingen.

Peter Ørebech var ikke imponert over stortingspolitikernes håndtering av EØS-avtalen.

- Det jeg reagerer mest på, er at man abdiserer som styringsmyndighet. Man blir rent faktisk overkjørt av EU-rettslige regler. Det er en uholdbar situasjon der ingen av Stortingets representanter faktisk har oversikt over alle de regelverkene som innføres.

Ørebech reagerte også på det han kalte «skjønnmaling av forestillingen om innflytelse i EU».

- De store landene har langt større representasjon. Det er naivt å tro at små land som Norge har reell innflytelse. Jeg har ingen tro på at Norge skulle kunne snu en stemning i motsatt retning i EU. 

- Ført bak lyset om EØS

Anne Beathe Tvinnereim mente at befolkningen bevisst ble ført bak lyset da EØS-avtalen ble innført.

- Det kom så mange garantier om unntak, og dette ble brutt fra dag én. De sa at reservasjonsretten er til for i brukes. Så i sommer sier Solberg at hun er bekymret for en bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten. Vi skulle jo bevare råderett over naturressursene. Vi ble lovet at arbeidslivspolitikken, den påvirkes ikke - verken av EU eller EØS. Legger vi sammen det rettslige presset fra EU og den ukontrollerte arbeidsinnvandringen, så ser vi at trepartssamarbeidet undergraves.

Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem er en av de omlag 80 deltagerne på konferansen. Han er glad for at politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre nå stiller til debatt om disse spørsmålene.

- Det er en forutsetning for en reell diskusjon om nødvendige endringer, men debatten er for polarisert. Unnfallheten fra de store partiene som ikke er villig til å bruke reservasjonsretten skaper en sårhet og oppgitthet blant nei-folk. Det er lovende retorikk når Grande sier at han er villig til å bruke reservasjonsretten, men dette sa også Brundtland, påpeker Gjedrem. Han legger til at det varslede veto mot Jernbanepakke 4 er et positivt tegn fra Arbeiderpartiet.

Gjedrem berømmer fylkeslaget i Møre og Romsdal for et interessant konferanseprogram og god gjennomføring.

Foredrag på konferansen torsdag 1/11

Foredrag på konferansen fredag 2/11

Se videoopptak av foredragene (YouTube)

Konferansen er arrangert av Møre og Romsdal Nei til EU i samarbeid med De Fato, Manifest Tankesmie og AgriAnalyse.

Foto (fra venstre til høyre): Arild Grande, Heidi Nordby Lunde, Peter Ørebech og Anne Beathe Tvinnereim.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.