Ap-Grande rasler med vetovåpenet

- Det har vært et for stort fokus på fri flyt og for lite på virkninger for arbeidsfolk, fastslo Arild Grande på Nei til EUs konferanse i Kristiansund. Arbeiderpartipolitikeren varslet flere EØS-veto hvis det blir «nødvendig».

«Hvem styrer landet når markedet tar over?» er tittelen på konferansen som går av stabelen i Kristiansund 1.-2. november. Konferansens første dag belyste konsekvensene av brexit, virkninger av EØS-avtalen, arbeidslivet i EØS og hvordan næringslivet opplever EØS og ACER. En avsluttende paneldebatt reiste spørsmålet: «Gir vi fra oss råderetten over naturressursene og kontrollen med arbeidslivet?» I panelet var Arbeiderpartiets Arild Grande, leder i Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde, jusprofessor Peter Ørebech fra Universitetet i Tromsø og Senterpartiets nestleder Anne Beathe Tvinnereim.

- Påvirke prosessene

Arild Grande mente det sentrale er å bli flinkere til å påvirke prosessene mens de pågår:

- Det er et kjempehandlingsrom for å få til det vi vil, hvis vi går aktivt inn i sakene mens de behandles i EU. For eksempel arbeidslivsbyrået ELA. Her har vi nå fått en utredning fra Stortinget på bordet. Vi kan da be regjeringen gjøre det klart for EU at vi ikke kan bli med på et regelverk der vi skulle blir bundet av ELAs tvisteavgjørelser.

Grande påpekte også at man må sette grenser for tilpasning:

- Vi må være tydelig på at om det kommer saker som utfordrer arbeidslivet, så må vi si nei. Det har vi gjort mot jernbanepakken. Og det vil vi gjøre mot utvidelser av ACER om nødvendig – og mot ELA hvis det blir nødvendig. Det har vært et for stort fokus på fri flyt i EU og for lite på virkninger for arbeidsfolk. Så det er en berettiget frykt, selv om tanken bak ELA kan være god. Det er frykten for hva dette kan føre til senere. Blir det overnasjonale, bindende beslutninger? Dette må vi være forberedt på.

- Abdiserer som styringsmyndighet

- Det er et stort handlingsrom, og det bruker vi, mente Heidi Nordby Lunde, som også er stortingsrepresentant for Høyre. Hun beskrev forslaget til arbeidslivsbyrået ELA som et tilsvar fra EU på de utfordringene man ser i arbeidsmarkedet.

- Så vidt vi kan se skal byrået ikke ha overnasjonal myndighet. Det er vel noe sånt som tusen endringsforslag i EU-parlamentet, og jeg skulle ønske at også norske partier kunne delta i den behandlingen.

Peter Ørebech var ikke imponert over stortingspolitikernes håndtering av EØS-avtalen.

- Det jeg reagerer mest på, er at man abdiserer som styringsmyndighet. Man blir rent faktisk overkjørt av EU-rettslige regler. Det er en uholdbar situasjon der ingen av Stortingets representanter faktisk har oversikt over alle de regelverkene som innføres.

Ørebech reagerte også på det han kalte «skjønnmaling av forestillingen om innflytelse i EU».

- De store landene har langt større representasjon. Det er naivt å tro at små land som Norge har reell innflytelse. Jeg har ingen tro på at Norge skulle kunne snu en stemning i motsatt retning i EU. 

- Ført bak lyset om EØS

Anne Beathe Tvinnereim mente at befolkningen bevisst ble ført bak lyset da EØS-avtalen ble innført.

- Det kom så mange garantier om unntak, og dette ble brutt fra dag én. De sa at reservasjonsretten er til for i brukes. Så i sommer sier Solberg at hun er bekymret for en bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten. Vi skulle jo bevare råderett over naturressursene. Vi ble lovet at arbeidslivspolitikken, den påvirkes ikke - verken av EU eller EØS. Legger vi sammen det rettslige presset fra EU og den ukontrollerte arbeidsinnvandringen, så ser vi at trepartssamarbeidet undergraves.

Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem er en av de omlag 80 deltagerne på konferansen. Han er glad for at politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre nå stiller til debatt om disse spørsmålene.

- Det er en forutsetning for en reell diskusjon om nødvendige endringer, men debatten er for polarisert. Unnfallheten fra de store partiene som ikke er villig til å bruke reservasjonsretten skaper en sårhet og oppgitthet blant nei-folk. Det er lovende retorikk når Grande sier at han er villig til å bruke reservasjonsretten, men dette sa også Brundtland, påpeker Gjedrem. Han legger til at det varslede veto mot Jernbanepakke 4 er et positivt tegn fra Arbeiderpartiet.

Gjedrem berømmer fylkeslaget i Møre og Romsdal for et interessant konferanseprogram og god gjennomføring.

Foredrag på konferansen torsdag 1/11

Foredrag på konferansen fredag 2/11

Se videoopptak av foredragene (YouTube)

Konferansen er arrangert av Møre og Romsdal Nei til EU i samarbeid med De Fato, Manifest Tankesmie og AgriAnalyse.

Foto (fra venstre til høyre): Arild Grande, Heidi Nordby Lunde, Peter Ørebech og Anne Beathe Tvinnereim.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

Acer-søksmålet er i gang: Saksøker Erna Solberg

20. des. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.