- Det har vært et for stort fokus på fri flyt og for lite på virkninger for arbeidsfolk, fastslo Arild Grande på Nei til EUs konferanse i Kristiansund. Arbeiderpartipolitikeren varslet flere EØS-veto hvis det blir «nødvendig».
«Hvem styrer landet når markedet tar over?» er tittelen på konferansen som går av stabelen i Kristiansund 1.-2. november. Konferansens første dag belyste konsekvensene av brexit, virkninger av EØS-avtalen, arbeidslivet i EØS og hvordan næringslivet opplever EØS og ACER. En avsluttende paneldebatt reiste spørsmålet: «Gir vi fra oss råderetten over naturressursene og kontrollen med arbeidslivet?» I panelet var Arbeiderpartiets Arild Grande, leder i Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde, jusprofessor Peter Ørebech fra Universitetet i Tromsø og Senterpartiets nestleder Anne Beathe Tvinnereim.
- Påvirke prosessene
Arild Grande mente det sentrale er å bli flinkere til å påvirke prosessene mens de pågår:
- Det er et kjempehandlingsrom for å få til det vi vil, hvis vi går aktivt inn i sakene mens de behandles i EU. For eksempel arbeidslivsbyrået ELA. Her har vi nå fått en utredning fra Stortinget på bordet. Vi kan da be regjeringen gjøre det klart for EU at vi ikke kan bli med på et regelverk der vi skulle blir bundet av ELAs tvisteavgjørelser.
Grande påpekte også at man må sette grenser for tilpasning:
- Vi må være tydelig på at om det kommer saker som utfordrer arbeidslivet, så må vi si nei. Det har vi gjort mot jernbanepakken. Og det vil vi gjøre mot utvidelser av ACER om nødvendig – og mot ELA hvis det blir nødvendig. Det har vært et for stort fokus på fri flyt i EU og for lite på virkninger for arbeidsfolk. Så det er en berettiget frykt, selv om tanken bak ELA kan være god. Det er frykten for hva dette kan føre til senere. Blir det overnasjonale, bindende beslutninger? Dette må vi være forberedt på.
- Abdiserer som styringsmyndighet
- Det er et stort handlingsrom, og det bruker vi, mente Heidi Nordby Lunde, som også er stortingsrepresentant for Høyre. Hun beskrev forslaget til arbeidslivsbyrået ELA som et tilsvar fra EU på de utfordringene man ser i arbeidsmarkedet.
- Så vidt vi kan se skal byrået ikke ha overnasjonal myndighet. Det er vel noe sånt som tusen endringsforslag i EU-parlamentet, og jeg skulle ønske at også norske partier kunne delta i den behandlingen.
Peter Ørebech var ikke imponert over stortingspolitikernes håndtering av EØS-avtalen.
- Det jeg reagerer mest på, er at man abdiserer som styringsmyndighet. Man blir rent faktisk overkjørt av EU-rettslige regler. Det er en uholdbar situasjon der ingen av Stortingets representanter faktisk har oversikt over alle de regelverkene som innføres.
Ørebech reagerte også på det han kalte «skjønnmaling av forestillingen om innflytelse i EU».
- De store landene har langt større representasjon. Det er naivt å tro at små land som Norge har reell innflytelse. Jeg har ingen tro på at Norge skulle kunne snu en stemning i motsatt retning i EU.
- Ført bak lyset om EØS
Anne Beathe Tvinnereim mente at befolkningen bevisst ble ført bak lyset da EØS-avtalen ble innført.
- Det kom så mange garantier om unntak, og dette ble brutt fra dag én. De sa at reservasjonsretten er til for i brukes. Så i sommer sier Solberg at hun er bekymret for en bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten. Vi skulle jo bevare råderett over naturressursene. Vi ble lovet at arbeidslivspolitikken, den påvirkes ikke - verken av EU eller EØS. Legger vi sammen det rettslige presset fra EU og den ukontrollerte arbeidsinnvandringen, så ser vi at trepartssamarbeidet undergraves.
Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem er en av de omlag 80 deltagerne på konferansen. Han er glad for at politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre nå stiller til debatt om disse spørsmålene.
- Det er en forutsetning for en reell diskusjon om nødvendige endringer, men debatten er for polarisert. Unnfallheten fra de store partiene som ikke er villig til å bruke reservasjonsretten skaper en sårhet og oppgitthet blant nei-folk. Det er lovende retorikk når Grande sier at han er villig til å bruke reservasjonsretten, men dette sa også Brundtland, påpeker Gjedrem. Han legger til at det varslede veto mot Jernbanepakke 4 er et positivt tegn fra Arbeiderpartiet.
Gjedrem berømmer fylkeslaget i Møre og Romsdal for et interessant konferanseprogram og god gjennomføring.
Foredrag på konferansen torsdag 1/11
- Chr. Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse: Et Europa av nasjoner eller et Europas forente stater?
- Susanna Dyre-Greensite: Danmarks forhold til EU
- Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU: Konkrete virkninger av EØS-avtalen for Møre og Romsdal og landet
- Knut Gravråk, rådgiver i Norges Lastebileier-Forbund: Hvordan opplever transportnæringen konkurransen i EØS?
- Barbro Auestad, områdeansvarlig i Industri Energi: Korleis opplever næringslivet EØS og ACER?
Foredrag på konferansen fredag 2/11
- Magnus Marsdal: Friheten i fare? Markedets usynlige hånd & statens jernkledde neve (filen er stor)
- Erik S. Reinert: Globaliseringens påvirkning på lands utvikling. Hva skjer når land avindustrialiseres?
Se videoopptak av foredragene (YouTube)
Konferansen er arrangert av Møre og Romsdal Nei til EU i samarbeid med De Fato, Manifest Tankesmie og AgriAnalyse.
Foto (fra venstre til høyre): Arild Grande, Heidi Nordby Lunde, Peter Ørebech og Anne Beathe Tvinnereim.
