Ap-Grande rasler med vetovåpenet

- Det har vært et for stort fokus på fri flyt og for lite på virkninger for arbeidsfolk, fastslo Arild Grande på Nei til EUs konferanse i Kristiansund. Arbeiderpartipolitikeren varslet flere EØS-veto hvis det blir «nødvendig».

«Hvem styrer landet når markedet tar over?» er tittelen på konferansen som går av stabelen i Kristiansund 1.-2. november. Konferansens første dag belyste konsekvensene av brexit, virkninger av EØS-avtalen, arbeidslivet i EØS og hvordan næringslivet opplever EØS og ACER. En avsluttende paneldebatt reiste spørsmålet: «Gir vi fra oss råderetten over naturressursene og kontrollen med arbeidslivet?» I panelet var Arbeiderpartiets Arild Grande, leder i Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde, jusprofessor Peter Ørebech fra Universitetet i Tromsø og Senterpartiets nestleder Anne Beathe Tvinnereim.

- Påvirke prosessene

Arild Grande mente det sentrale er å bli flinkere til å påvirke prosessene mens de pågår:

- Det er et kjempehandlingsrom for å få til det vi vil, hvis vi går aktivt inn i sakene mens de behandles i EU. For eksempel arbeidslivsbyrået ELA. Her har vi nå fått en utredning fra Stortinget på bordet. Vi kan da be regjeringen gjøre det klart for EU at vi ikke kan bli med på et regelverk der vi skulle blir bundet av ELAs tvisteavgjørelser.

Grande påpekte også at man må sette grenser for tilpasning:

- Vi må være tydelig på at om det kommer saker som utfordrer arbeidslivet, så må vi si nei. Det har vi gjort mot jernbanepakken. Og det vil vi gjøre mot utvidelser av ACER om nødvendig – og mot ELA hvis det blir nødvendig. Det har vært et for stort fokus på fri flyt i EU og for lite på virkninger for arbeidsfolk. Så det er en berettiget frykt, selv om tanken bak ELA kan være god. Det er frykten for hva dette kan føre til senere. Blir det overnasjonale, bindende beslutninger? Dette må vi være forberedt på.

- Abdiserer som styringsmyndighet

- Det er et stort handlingsrom, og det bruker vi, mente Heidi Nordby Lunde, som også er stortingsrepresentant for Høyre. Hun beskrev forslaget til arbeidslivsbyrået ELA som et tilsvar fra EU på de utfordringene man ser i arbeidsmarkedet.

- Så vidt vi kan se skal byrået ikke ha overnasjonal myndighet. Det er vel noe sånt som tusen endringsforslag i EU-parlamentet, og jeg skulle ønske at også norske partier kunne delta i den behandlingen.

Peter Ørebech var ikke imponert over stortingspolitikernes håndtering av EØS-avtalen.

- Det jeg reagerer mest på, er at man abdiserer som styringsmyndighet. Man blir rent faktisk overkjørt av EU-rettslige regler. Det er en uholdbar situasjon der ingen av Stortingets representanter faktisk har oversikt over alle de regelverkene som innføres.

Ørebech reagerte også på det han kalte «skjønnmaling av forestillingen om innflytelse i EU».

- De store landene har langt større representasjon. Det er naivt å tro at små land som Norge har reell innflytelse. Jeg har ingen tro på at Norge skulle kunne snu en stemning i motsatt retning i EU. 

- Ført bak lyset om EØS

Anne Beathe Tvinnereim mente at befolkningen bevisst ble ført bak lyset da EØS-avtalen ble innført.

- Det kom så mange garantier om unntak, og dette ble brutt fra dag én. De sa at reservasjonsretten er til for i brukes. Så i sommer sier Solberg at hun er bekymret for en bevegelse i retning av å bruke reservasjonsretten. Vi skulle jo bevare råderett over naturressursene. Vi ble lovet at arbeidslivspolitikken, den påvirkes ikke - verken av EU eller EØS. Legger vi sammen det rettslige presset fra EU og den ukontrollerte arbeidsinnvandringen, så ser vi at trepartssamarbeidet undergraves.

Nei til EUs nestleder Olaf Gjedrem er en av de omlag 80 deltagerne på konferansen. Han er glad for at politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre nå stiller til debatt om disse spørsmålene.

- Det er en forutsetning for en reell diskusjon om nødvendige endringer, men debatten er for polarisert. Unnfallheten fra de store partiene som ikke er villig til å bruke reservasjonsretten skaper en sårhet og oppgitthet blant nei-folk. Det er lovende retorikk når Grande sier at han er villig til å bruke reservasjonsretten, men dette sa også Brundtland, påpeker Gjedrem. Han legger til at det varslede veto mot Jernbanepakke 4 er et positivt tegn fra Arbeiderpartiet.

Gjedrem berømmer fylkeslaget i Møre og Romsdal for et interessant konferanseprogram og god gjennomføring.

Foredrag på konferansen torsdag 1/11

Foredrag på konferansen fredag 2/11

Se videoopptak av foredragene (YouTube)

Konferansen er arrangert av Møre og Romsdal Nei til EU i samarbeid med De Fato, Manifest Tankesmie og AgriAnalyse.

Foto (fra venstre til høyre): Arild Grande, Heidi Nordby Lunde, Peter Ørebech og Anne Beathe Tvinnereim.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.