Biene trues av EØS-regler

Nei til EU og Norges Birøkterlag ber om møte med landbruks- og matminister Olaug Bollestad om smitterisikoen ved at norske grenser åpnes for EU-bier.

Birøkterlaget og Nei til EU samarbeider nå for å stoppe innføring av EØS-regler, som truer norske bier.

– Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse i verdensklasse trues av nye EØS-regler, som vil la EU-birøktere komme med sine bier over Norges grenser. Norge skal beholde vårt strenge regelverk, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Stort bilde: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Camilla Larsen, generalsekretær i Norges Birøkterlag. Foto: Eivind Formoe. 

Den følgende teksten er basert på en tekst av Roar Ree Kirkevold, og en tidligere utgave av teksten sto i Birøkteren nummer 4 2019:

IMG_5374
Birøktkurs for barn. Her er det stor birøktglede. Foto: Roar Ree Kirkevold

Nå går birøktalarmen

EU innfører nye regler for dyrehelse. Et av punktene kan få dramatiske konsekvenser for norsk birøkt. Mattilsynet advarer, men har ikke blitt hørt.

Nye regler i EØS og EU skal gjøre det mulig å vandre med bier uten at enkeltlandene kan stoppe flyttinger over store områder. I praksis betyr det at birøktere kan komme til Norge med lastebillass med utenlandske bifolk som skal på lyngtrekk.

– Fortvilet og fryktelig alvorlig, sier Norges Birøkterlag. Mattilsynet er enig i at dette er svært uheldig. Fagdirektør Kristina Landsverk holdt en orientering før Honningcentralens og Norges Birøkterlags årsmøter i mars. Det ble en vekker for flere av birøkterne i saken.

Norge har en av verdens beste helsetilstand på husdyrene våre. Grunnene er flere, men lite import av livdyr er en viktig faktor. Kanskje den viktigste. Norske myndigheter gjennomfører isolering av husdyrene som skal inn og bruker millioner av kroner både på overvåkning og bekjempelse. Nå kan store deler av dette arbeidet bli verdiløst for biene, fordi EU vil at også Norge som EØS-land skal følge de samme reglene.

EU har vedtatt en ny dyrehelselov som skal tre i kraft i mars 2021, og som norske myndigheter nå vurderer i EØS. Samtidig arbeider EU-kommisjonen med en rekke regelverk som utdyper loven på bestemte områder, deriblant birøkt. Disse nye reglene for vandring av bier over landegrensene er ennå ikke vedtatt.

Tilpasningstekst

– Det er riktig at vi ikke har blitt hørt, fortalte Landsverk, men vi forsøker nå å få til en tilpasningstekst. Det betyr at vi overbeviser norske landbruksmyndigheter om at de må fremme spesialtilpasninger for å beskytte den dyrehelsen som myndighetene har investert mange titalls millioner av kroner i bare for å nedkjempe de aggressive utbruddene av åpen yngelråte i Agder. Bare erstatningene fra 2010 til 2016 var på nesten 40 millioner kroner. I tillegg kom store kostnader til overvåkning, testing og ikke minst birøkternes egeninnsats og udekkede tap.

Vedtar EU reglene slik det ser ut og de innføres EØS kan alt dette være tapt. Da får vi nesten garantert inn ny europeisk yngelråtesmitte. EU-myndighetene løfter ikke en finger før det er snakk om lukket yngelråte, som er en helt annen sykdom.

Kreative

Landsverk var langt fra overbevist om at vi får til en tilpasningstekst selv om norske myndigheter ønsker det. Frihandel og åpne grenser er et absolutt prioritert mål for EU.

– Da får vi være kreative sammen med bransjen for å se på hva vi kan få til, sa hun. For selv om den norske modellen med dyrehelse har kostet mye, så har effekten gitt så mye lavere kostnader at prisene til forbruker også har blitt rimeligere. I tillegg kommer all lidelse og medisinering knyttet til husdyrene våre. Og bier er definert som et husdyr. Det er helt klart.

Grunneierne

Kanskje kan grunneierne få en nøkkelrolle. For å plassere bier, må alle ha grunneierens tillatelse. Om ikke annet må birøktbransjen virkelig fortelle samtlige norske bønder at her må vi stå skulder ved skulder og ikke tillate noen som helst av de utenlandske birøkterne å få «landingstillatelse».

Denne saken kommer til å bli en het potet i hele Skandinavia frem til den er løst.

reLATERT

Se alle arrangementer

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Handelen med landbruksvarer etter brexit

09. juni 2020

Målet må være reduksjon av importen fra EU og et mer jevnbyrdig handelsforhold. En forutsetning for EØS-avtalen var at landbruk ikke skulle bli skadelidende slik det nå har blitt med store produksjonskutt på grunn av unødvendig import fra EU.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.