Brev fra Brussel

I slutten av september gikk det et varselbrev fra Brussel til Stockholm, der EU-kommisjonen åpner sak mot Sverige for manglende gjennomføring av det reviderte fornybardirektivets regler om enklere og raskere konsesjonsprosesser for kraftutbygging. Ifølge kommisjonen er det bare Danmark som har oppfylt direktivet. Alle de andre medlemslandene må nå svare for seg og gjennomføre direktivet innen to måneder.

Fornybardirektivet, som EU endret i november i fjor, har flere bestemmelser om hvordan kraftprosjekter og nettanlegg skal behandles, som landene måtte innføre innen 1. juli. Direktivet fastsetter tidsfrister for konsesjonsprosessen ned mot ett år, og etablerer som prinsipp at fornybare prosjekter er en offentlig interesse som går foran EUs naturlovgivning.

I debatten her hjemme om fornybardirektivet har det blitt vist til at Sverige har en ordning med kommunal vetorett om vindkraft. Ifølge Svensk Vindenergi har kommunene avslått 66 prosent av søknadene i årene 2020-23. Hvordan de nye påleggene i fornybardirektivet skal gjennomføres er imidlertid ikke avklart. Dermed er det også knyttet usikkerhet til om dette kan få konsekvenser for vetoretten i svenske kommuner.

  EU-kommisjonens ferske sak mot Sverige tilsier at alle bør være forsiktig med å bruke den svenske vetoordningen som bekreftelse på at fornybardirektivet er uproblematisk for lokaldemokratiet og kommunenes vetorett.

Hvis kommisjonen ikke er fornøyd med svaret fra Sverige, kan den sende et nytt brev med krav om å følge EU-retten. Hvis svenskene heller ikke da gjennomfører påleggene, kan kommisjonen ta saken til EU-domstolen. Dommen er bindende, men hvis et land ikke retter seg etter den kan kommisjonen nok en gang ta saken til domstolen som da kan ilegge bøter.

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene», som skal påse at EUs lover blir gjennomført riktig og i tide. Da hun tiltrådte som kommisjonspresident understreket Ursula von der Leyen dette, og uttalte at «Fru Justitia er blind – hun vil forsvare rettsordenen hvor enn den blir angrepet».

I praksis skjer det en forskjellsbehandling, der loven ikke er lik for alle. Noen ganger tar EU-kommisjonen affære etter bare noen måneder, andre ganger kan saker bli liggende i årevis. Journalistkollektivet Investigate Europe fant 44 saker der kommisjonen har latt regelbrudd ligge i bero. 33 av sakene gjelder klima, naturmangfold og vannkvalitet (EU Observer 25.09.24).

Et eksempel er fra Irlands største nasjonalpark. Den tidligere karakteristiske Myrhauken har blitt et sjeldent syn i Wicklow Mountains. Ødeleggelser av myrlandskapet har gjort at svært få hekkende fuglepar er igjen. Tilbake i 2007 påla EU-domstolen Irland å gjøre alle nødvendige tiltak for å beskytte truede fuglearter. Det har ikke blitt fulgt opp verken fra Dublin eller Brussel, fortsatt finnes det ikke noen ordentlig plan for å bevare Myrhauken.

En forklaring på at EU-kommisjonen er tregere til å følge opp miljøsaker kan være den sterke påvirkningen fra lobbyinteresser. I saker om forurensning, dumping av farlig avfall og manglende naturvern finnes det som regel aktører som tjener økonomisk på at krav ikke blir fulgt og pålegg blir liggende i bero. EUs ombudsmann har uttalt at etter Washington er Brussel det stedet i verden som er mest utsatt for lobbyisme (EU Observer 30.09.24).

Mye av forklaringen ligger likevel i at kommisjonen selv inntar en langt mer politisert rolle enn man skulle forvente av et tilsyn. Strategiske hensyn påvirker hvilke saker man forfølger. Dette avgjøres av en indre krets av rådgivere sammen med kommisjonens president.

Maktkonsentrasjonen i kommisjonen har blitt forsterket med Ursula von der Leyen som president. Vi ser dette både i forholdet mellom EUs institusjoner og innad i kommisjonen. Makt er flyttet fra EU-rådet, der medlemslandenes regjeringer møtes, til kommisjonen. Områder som statsbudsjett, helsepolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk har vært ansett som landenes domene, men kommisjonen spiller også her en betydelig rolle. Denne maktutvidelsen har skjedd uten endring av EUs traktater.

Von der Leyen fikk i løpet av sin første periode som president kallenavnet dronning Ursula fordi hun detaljstyrte, tok beslutninger på egen hånd uten å involvere andre EU-ledere og handlet utover kommisjonens fullmakter.

I prosessen med å oppnevne den nye EU-kommisjonen har hun samlet enda mer makt hos seg selv. Kritikere er kastet ut av kommisjonen og lojale støttespillere får sentrale posisjoner. Kommissærene får arbeidsområder som til dels overlapper hverandre. Deres ansvar og makt blir dermed mer uklar, samtidig som det gir presidenten større spillerom til å ta styringen. Politico, nettavisen for Brüssels prateklasse, har nylig omdøpt henne fra dronning til EUs keiserinne (19. september).

EU-kommisjonens president lovte å være en «blind» Fru Justitia. I stedet blir det mer og mer synlig at hun opererer med sin egen politiske agenda for øye.

Teksten ble trykt i Klassekampen 12. oktober 2024.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra spalten "Orientering" i Klassekampen 12.10.24.