Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Å være nyvalgt leder i Nei til EU innebærer både læring og forpliktelser. Sånn skal det være. Jeg hadde knapt rukket å lære meg organisasjonen, bli kjent med de ansatte og få økt innsikt i de mange viktige sakene, før brexitavtalen var et faktum. 

Første juledag var det bare å sette seg ned for å kommentere en avtale som ja-sida på forhånd hadde erklært uinteressant for EU og nærmest umulig å få til for en britisk statsminister med bustete hår og en litt rufsete politisk praksis. Men det gikk. Brexit er et faktum og viser at det finnes andre avtalemuligheter med EU enn medlemskap og EØS.  

Storbritannia har etter 50 år i EU tatt tilbake suvereniteten. EU-domstolen avgjør ikke lenger. Til forskjell fra EØS-avtalen er det ingen fortløpende innføring av nye EU-direktiv. Storbritannia er utmeldt av ACER og innfører ikke EUs fjerde jernbanepakke. Wizz Air flyr ikke på britiske innenlandsruter. 

Britene er ikke en del av det indre marked. Begge parter er likevel enige om at varehandel mellom EU og Storbritannia skal fortsette uten toll eller kvoter.

Den britiske regjeringen har vedtatt høyere mål for kutt i klimautslipp enn EU. Mål er bra, men kutt er bedre. Uansett kan det komme godt med i klimakrisa og kjempejobben for det grønne skiftet, at Storbritannias statsstøtteregler ikke må godkjennes i Brussel, selv om britene ikke står helt fritt. 

Med brexit får britene igjen kontroll over egne fiskeressurser og vil være part i årlige forhandlinger om størrelsen på og fordelingen av fiskekvoter. Britene har tollfri adgang for fisk, som er bedre enn vår ordning innen EØS, men helt knirkefritt går dette foreløpig ikke.  

Innen britisk fagbevegelse er det delte meninger om EU. Antall fagorganiserte er halvert, og mange mener det er bedre å være in enn out. Nedturen startet da den konservative statsminister Margaret Thatcher spesielt angrep streikeretten på 80-tallet. Forverringene har ingen senere statsminister rettet opp.  

I brexitavtalen er det nedfelt at verken faglige rettigheter eller krav til helse, miljø og sikkerhet kan være dårligere enn i dagens EU, og ILO-konvensjoner skal respekteres. Storbritannia har høynet den lovbestemte minstelønna som nå ligger over den tyske, og er på nivå med den franske. 

Men vår erfaring er tvert om: Markedsliberalismen i EU og de mange direktivene er ikke noe drahjelp for fagbevegelsen. Resultatet er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som bidrar til økte forskjeller og fattigdom i alle land. Nylig ga EU-kommisjonen Spania beskjed om at kutt i pensjoner er nødvendig for å få krisehjelp.  

Med brexit er ikke Storbritannia lenger en del av et felles arbeidsmarked. For å få arbeidstillatelse må man normalt oppfylle krav til fagutdanning, språk og andre ferdigheter. Dette poengberegnes. Finner du en arbeidsgiver og har nok poeng, spiller det ingen rolle hvor man kommer fra. Men ordningen verner ikke mot sosial dumping.  

Uansett er det styrkeforholdet i det britiske arbeidslivet og den politiske situasjonen som avgjør hvem avtalen blir bra for. 

Alt i alt «et solidt fundament for det fremtidige forhold mellom EU og Storbritannien» som det oppsummeres i et offentlig dansk notat. 

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU. For å få dette til og samtidig stå imot NHO og partier som ikke vil, er det avgjørende å bygge et sterkere Nei til EU. Vi må bli flere, jo før, jo heller. Og helt til slutt. I disse koronatider må vi passe på å holde avstand uten å miste kontakten! 

Standpunkt 1-2021

Denne lederartikkelen har stått på trykk i Standpunkt 1-2021.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Sjølstyre kommer ikke alltid gratis

19. okt. 2021

Hva om det nå likevel kan komme til å koste Norge noe i kroner og øre å forlate EØS?

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Samfunnsdebatten om EØS 

14. okt. 2021

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.